Hopp til hovedinnholdet

Krangling med foreldre blir ikke hørt på/ tatt på alvor, blir såret og lei.

Jente 13 år
 

Spørsmål

hei, jeg er tretten år og bor med mine foreldre og en storebror og en lillesøster. De krangler aldri med foreldrene mine og kommer godt overens med dem. Mens jeg derimot: jeg krangler med dem hele tiden og det er mest fordi de alltid slenger et slemt ord til meg. Og det tåler jeg ikke så jeg svarer tilbake, og da klikker de helt og kjefter på meg og forteller meg alltid det samme som går gjennom hodet mitt hele tiden. "Voksne har lov noen ganger, men barn kan ikke svare tilbake." Jeg gråter hele tiden og er veldig deprimert for det meste. Noen ganger kan jeg begynne å gråte ute blant folk fordi jeg blir så frustrert over å bare tenke over det. Hvorfor kan ikke mine foreldre bare være normale? De er alltid ute etter å krangle med meg. Og når jeg prøver å forklare at jeg blir såret, virker det som om stemmen min ikke blir hørt. Derfor har jeg skevet dette under kategorien "ytringsfrihet". Vet dette er sykt, men jeg forestiller meg hvordan det ville vært hvis jeg tok mitt eget liv. Hjelp.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei
Jente på 13 år . Du skriver at du i motsetning til dine søsken alltid krangler med dine foreldre. Du beskriver at de slenger slemme ord til deg og at det tåler ikke du så da svarer du tilbake. Det høres ut som du synes at du blir urettferdig behandlet fordi de forteller deg at voksne har lov noen ganger, mens barn ikke kan svare tilbake. Og når du har det slik så blir du lei deg og kan gråte også ute blant folk.  Jeg lurer på om det alltid har vært slik i forholdet mellom deg og dine foreldre eller er det noe som har utviklet seg i den senere tid . Du er 13 år og midt i en utviklingsprosess med hele deg hvor alle følelser blir ekstra sterke. Og da kan en også lettere føle seg misforstått og krenket. Det er ikke uvanlig at ungdom tenker at foreldre er de tetteste som finns og at de er unormale. Men uansett det kan jo være at foreldre går over streken og gjør og sier ting til ungdommen sin som ikke er akseptabelt. Uansett så føler du at du ikke når fram når du prøver å forklare hvordan du har det.  Nå er det skoleferie så da er det ikke så lett å snakke med noen på skolen enten en lærer eller en helsesøster, men dersom du har det slik som du sier i spørsmålet ditt når skolen begynner på nytt, så kan du jo prøve å si noe til voksne på skolen om hvordan du har det og at de kan hjelpe deg videre. Nå i sommer har du kanskje noe andre venner eller en nabo som kan hjelpe deg. Eller noen slektninger ( besteforeldre , onkler , tanter ).Det er viktig at du får snakket med noen og at du ikke går alene med følelsene og tankene dine. Det er ofte at bare det å ha snakket med noen så løser det opp på noe av det vanskelig. Lykke til !  




Hilsen familieterapeuten, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Ytringsfrihet
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om ytringsfrihet