Valg av prevensjon

Velg en prevensjon som passer for DEG. Det er ikke sikkert at det som passer venninna di passer best for deg. Velg heller ikke bort en metode bare fordi du har hørt om noen som er misfornøyd den. I denne artikkelen kan du få hjelp til å velge metoden som kan være best for deg.

Du kan også teste ut prevensjonsvelgeren for å få hjelp til å velge DIN prevensjonsmetode.

Dette kan begrense valgmulighetene dine

Hvis du har enkelte sykdommer eller du har arvelig økt risiko for en, kan det føre til at du ikke kan velge mellom alle metodene. Også enkelte medisiner kan begrense valget ditt. Sjekk om dette kan gjelde deg før du oppsøker helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller legen din.

 

 

  • Sykdom

    Sjekk ut om du eller noen i familien din har hatt blodpropp, hjerteinfarkt, hjerneslag eller annen hjerte- og karsykdom. Si også ifra til den som skal skrive resepten hvis du har eller har hatt høyt blodtrykk, migrene, diabetes, brystkreft, Lupus, lever- eller gallesykdom. Det har også betydning om du røyker eller ammer et barn under 6 måneder.

    Gjelder noe av dette deg, kan du antagelig ikke velge kombinasjonspreparater (p-piller, p-ring og p-plaster). Du kan velge mellom gestagenpreparater*, kobberspiral eller kondom.

    (*I noen få tilfeller kan også gestagenpreparater være uaktuelle).

  • Medisiner

    Bruker du Johannesurt (ofte kjøpt i helsekost) eller medisiner mot epilepsi, kan medisinen nedsette effekten av prevensjonen. Aktuelle metoder for deg er hormon- eller kobberspiral, samt p-sprøyte. Bruker du spesielle typer antibiotika eller antivirusmidler, kan det føre til at du bare kan velge mellom p-stav, hormon- og kobberspiral, samt p-sprøyte. Andre medisiner kan også ha betydning for prevensjonsvalget, så si ifra om det du evt. bruker av medisiner.

    Tenk gjennom hvorfor du ønsker prevensjon

    Prevensjonsmetodene har ulik effekt, pris og muligheter. Tenk gjennom på forhånd hva du ønsker at din metode skal gjøre for deg. Her er noen eksempler:

    Høy beskyttelse mot graviditet

    Av de som bruker p-stav, hormonspiral eller kobberspiral, er det under 1 av 100 jenter som blir gravide i løpet av ett år. Med de andre hormonelle metodene, er tilsvarende tall fra 3 – 8 av 100 jenter. Til sammenligning vil 15 av 100 jenter bli gravide om de bare benytter kondom.

    Mindre menstruasjon og menstruasjonssmerter

    Hvis ønsket ditt er å få mindre blødninger og/eller mindre menstruasjonssmerter hver måned, vil de fleste hormonelle prevensjonsmetodene ha god effekt. Hvis du i utgangspunktet har kraftige, vonde og langvarige menstruasjoner, anbefales ikke kobberspiral. Kobberspiralen kan nemlig føre til økt blødning og mer smerter under menstruasjonen.

    FAKTA

    Du kan teste ut vår prevensjonsvelger og få litt hjelp på veien til å finne en prevensjonsmetode som passer for deg.

    Regelmessig blødning

    Ønsker du å ha helt regelmessig blødning hver måned, er det bare kombinasjonspreparater (p-piller, p-ring og p-plaster) som vil gi deg den muligheten, med blødning omtrent hver 28. dag.

    Er det viktig for deg å ha den månedlige blødningen, bør du styre unna metoder som kan føre til at blødningen blir helt borte, eller blir uregelmessig. Dette gjelder særlig med gestagenpreparater (gestagen p-pille, p-sprøyte, p-stav og hormonspiral). Kobberspiral kan også være et godt alternativ for deg fordi den ikke har noen påvirkning på din naturlige menstruasjonssyklus.

    Slippe blødning

    Vil du helst ikke ha blødning i det hele tatt eller minst mulig, kan du forsøke et gestagenpreparat (gestagen p-pille, p-sprøyte, p-stav og hormonspiral). Mange av de som bruker en av disse, mister blødningene, men noen blir plaget av uregelmessige småblødninger eller de fortsetter å få en månedlig blødning – bare kortere og mindre. Du kan også forsøke kombinasjonspreparater som tas kontinuerlig, dvs. at du tar flere perioder sammenhengende, og dermed kan oppnå bare å ha blødning hver 2. – 3. måned. Les mer om utsettelse av blødning her.

    Vanskelig å huske

    Synes du det er vanskelig å huske en pille hver dag, kan p-stav (huske hvert 3. år), hormonspiral (huske hvert 3. eller 5. år), kobberspiral (huske hvert 5. år), p-sprøyte (huske hver 3. måned), p-ring (huske hver 3. uke) eller p-plaster (huske hver uke) være det rette for deg.

    Pris

    Er du mellom 16 og 21 år, får du dekket 116 kroner hver tredje måned om du velger et hormonelt prevensjonsmiddel eller kobberspiral. Noen metoder blir dermed helt gratis for deg, mens for andre må du betale et mellomlegg.

    Er du derimot under 16 år eller over 21 år, må du selv betale for prevensjonsmetoden. Får du lagt inn en langtidsvirkende prevensjon i god tid før du blir 21 år, har du en gratis eller veldig billig prevensjon i 3 til fem år. Kobberspiral er gratis til du blir 20 år.

    • Kobberspiral vil, uansett ordning, være det billigste prevensjonen, men flere metoder er omtrent like billig.
    • Kondomer kan du bestille gratis fra Gratiskondomer.

    Ikke synlig metode

    Hvis det er viktig for deg at ingen kan oppdage at du bruker prevensjon, må du først og fremst unngå en metode som innebærer at du må oppbevare pakninger (p-piller, p-ring, p-plaster, kondomer). De mest usynlige metodene er hormon- og kobberspiral og p-sprøyte. P-stav er også nærmest usynlig, men etterlater et lite arr på innsiden av overarmen som kan være synlig for andre. Vær obs på at alle de hormonelle metodene kan skape endringer i blødningsmønsteret (mister blødning eller uregelmessige blødninger) som kan gi mistanke om at du benytter prevensjon.

    Unngå seksuelt overførbare infeksjoner (soi)

    Er det viktigst for deg å beskytte deg mot seksuelt overførbare infeksjoner, er kondom den eneste metoden på markedet som kan beskytte mot det, men kondom har dessverre litt dårligere beskyttelse mot graviditet enn andre prevensjonsmetoder. Ønsker du å beskytte deg best mulig mot begge deler, er det lurt å bruke en annen prevensjonsmetode i tillegg til kondomet.

    Hormonfritt

    Er du av dem som ikke kan ta hormoner eller du ønsker at kroppen skal fungere naturlig, er kobberspiral er den metoden uten hormoner som best vil hindre deg i å bli gravid. Kondom er også et relativt godt alternativ, og vil i tillegg beskytte deg mot soi. Andre hormonfrie metoder gir mye lavere beskyttelse mot graviditet, som for eksempel prevensjonscomputer, ”sikre perioder” eller ”hoppe av i svingen”.

    Raskt tilbake til normal menstruasjonssyklus

    Det kan være greit å vite at etter bruk av p-sprøyte kan det ta 1 – 1 ½ år før eggløsningen er i gang igjen, og du får en naturlig syklus tilbake.

    Ved alle de andre hormonelle prevensjonsmetodene kan eggløsningen skje tidligst syv dager etter at du har sluttet med hormonell prevensjon, men det kan ta opp mot seks måneder før helt regelmessig naturlig syklus er etablert igjen.

    Benytter du prevensjonsmetoder uten hormoner, beholder du eggløsning og naturlig syklus hele tiden.

    Les pakningsvedlegget nøye

    Du kan også spørre helsesykepleier på skolen din, ansatte på Helsestasjon for ungdom, eller fastlegen din hvis det er noe du lurer på.