Foreldre blir ofte veldig glade for å få lov til å ta del i livet ditt. Hvis du klarer å være åpen og ærlig med foreldrene dine vil det lønne seg i det lange løp. Husk at foreldrene dine også har vært ungdommer en gang. Og de kjenner deg veldig godt. De kan hjelpe deg om du trenger det, hvis du lar dem få lov.

Risikabelt å fortelle til foreldre?

Mange synes det er vanskelig å snakke med foreldrene sine om de problemene de treffer på som ungdommer. Det kan være ting som alkohol, røyking, sex, kjønnssykdommer, psykiske problemer, kjæresteproblemer, homofili og mobbing. Man kan bli usikker på om foreldrene vil forstå, eller om man bare kommer til å få kjeft. Kanskje er man redd for at reglene bare blir enda strengere om man sier ifra. Da er det lett å la være.

Husk at foreldre dine har vært unge selv

Foreldrene dine har vært ungdom selv, og de har trolig vært igjennom de samme problemstillingene som deg. Kanskje kan du starte med å spørre dem hvordan det var for dem da de var unge og sto ovenfor de samme utfordringene som du nå står ovenfor.

Antageligvis vil de bli glade for at du interesserer deg og er nysgjerrig på deres liv. De forteller nok mer enn gjerne. Etterpå vil det bli lettere for deg å si det du vil si. Da er de allerede ”koblet på” temaet og har følelsen av å være ungdom friskt i minne.

FAKTA

HVEM KAN DU SNAKKE MED?
Det finnes mange steder der du kan snakke med andre enn foreldrene dine: Lærer, helsesøster, en på ungdomsklubben, venners foreldre, utekontakten, venner eller du kan kontakte en hjelpetjeneste ung.no/hjelp/

Vær ærlig - oppnå tillit

I mange tilfeller vil du tjene stort på å være ærlig med foreldrene dine. Hvis du for eksempel får spørsmål om du har drukket på en fest eller planlegger å gjøre det, er det bedre å fortelle ting slik de er, enn å lyve. Ærlighet gir tillit. Også når du må være ærlig om ting du vet foreldrene dine ikke liker at du gjør. Foreldre er heller ikke så naive som man skal ha det til, og de vet ofte mer enn du tror.

Hvis du lyver og foreldrene dine finner det ut, bryter du den tilliten de har til deg, og det kan fort føre til at reglene blir strengere, og konsekvensene større enn om du hadde vært ærlig. Du vil også slippe frykten for å bli oppdaget. Det kan være veldig slitsomt å lyve. Man kan miste kontroll på hva man har sagt og ikke sagt og det kan ende opp med at man må lyve ennå mer for å opprettholde en falsk historie.

Unngå å komme i en slik negativ spiral. Og husk at alle har lov til å feile og gjøre ting de angrer på. Du er ikke feil selv om du gjør noe feil. De fleste foreldre tåler feiltrinn. Ganske sikkert vil de fortsett å støtte deg hvis du viser vilje til å lære av dine feil.

Handler det om noe alvorlig?

Noen ganger kan det skje ting i livet som kan få alvorlige følger om du ikke ber om hjelp. Det kan være at du blir mobbet, at du får psykiske vansker, at du gjør noe som er ulovlig, eller at du opplever å bli utsatt for et overgrep.

Mange som opplever noe alvorlig blir gående alene med det, og tør ikke snakke med noen. Noen blir flaue, noen vil ikke være til bry, andre er redde for at problemene blir verre om foreldre trekkes inn. Men man bør ikke bære på alvoret alene. Det er viktig å ha voksne som kan lytte, støtte og hjelpe gjennom vanskelige opplevelser.

Hvis du opplever eller har opplevd noe alvorlig, så snakk med foreldrene dine, eller en annen voksen du stoler på, og be om hjelp. De er voksne og de har mer erfaring. De har både plikt og ansvar for å hjelpe deg når du har det ekstra vanskelig, og ved å fortelle om det du bærer på gir du dem mulighet til å ta dette ansvaret. Husk også at de fleste foreldre tåler en støyt! Det vil kanskje overraske deg hvor mye hjelp de kan gi når utfordringene blir store og det virkelig gjelder.

For vanskelig å snakke ansikt til ansikt?

Å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker, kan oppleves som ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. F.eks. kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet. Bruk slike anledninger til å snakke med foreldrene dine om ting som opptar deg.

Hvis du syns det blir for vanskelig å snakke med foreldrene dine, kan det kanskje være en ide å skrive en lapp, et lite brev eller en sms? Da kan du formulere deg i ro og fred og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet og ikke blir borte like lett som i en prat, kan faktisk få enda sterkere betydning.

Hvis du ikke er klar for å kommunisere med foreldrene dine i det hele tatt– tenk etter om du har andre gode personer i nettverket ditt du kan snakke med og få råd og hjelp fra. En bror eller søster? En onkel eller tante, eller et søskenbarn? Kanskje foreldrene til en venn? Det kan føles mindre skummelt å snakke med noen som ikke har oppdrageransvaret for deg men som likevel er voksne, trygge og støttende. Og kanskje er det lettere å ta det opp med foreldrene dine når du har snakket om det med noen andre først.

Husk at det alltid er bedre å snakke med noen andre om ting du lurer på enn å sitte med tankene og spørsmålene helt alene.