Hopp til hovedinnholdet

Har du mykje ansvar?

Bekymra gutt (colourbox.com)
GRENSEN: Hvor går grensen for hvor mye ansvar du skal ha hjemme?

Å måtte ta ansvar kan vere bra for born og unge. Men kvar går eigentleg grensa for kor mykje du klarer å bere på skuldrene dine?

Bekymra gutt (colourbox.com)
GRENSEN: Hvor går grensen for hvor mye ansvar du skal ha hjemme?

Du skal vere barn så lenge du kan, heiter det. Du skal ikkje måtte ta på deg for stort ansvar og for mykje å uroe deg for. Ansvar kan også medverke til utvikling og vere noko du veks på. Kvar går grensa for kor mykje ein kan tole som ung?

Ansvar er viktig

Næromsorgsarbeidar Ann Christin Daudon meiner det er viktig å skilje mellom kva typar ansvar ein snakkar om.

- For at born og unge skal utvikle seg er det viktig at dei har og tar ansvar. Spørsmålet er kva dei får ansvaret for. Får dei ansvar for å dekke behova til ei psykisk sjuk mor, eller får dei ansvar for å rydde rommet sitt? Born og unge treng å ta ansvar, men ikkje ansvar som går ut over eiga utvikling. Då kan ansvaret verte ei overbelasting og gå ut over andre prestasjonar som f. eks. skule.

Omfattande oppgåver

I mange heimar får born omfattande oppgåver fordi andre er avhengige av hjelpa og støtta deira. Årsaker til dette kan vere akutt sjukdom eller lidingar hjå foreldre eller søsken, rusproblem i familien, foreldrekonfliktar, psykiske lidingar, umodne foreldre eller karriereforeldre. For å nemne nokre. I situasjonar der foreldra er mykje borte og prøver å skape seg ein karriere, kan born verte pålagde omsorg for andre og seg sjølv. Det vert kalla parentifisering når born må stige inn i foreldrerolla.

Konsekvensar

For stort ansvar kan gi fleire konsekvensar for deg som ung. Ann Christin Daudon har mange røynsler med born og unge som må ta på seg eit for stort ansvar på område som vert ei påkjenning for dei. Dette kan gi forskjellige utslag der born/ungdom:

  • Kan utvikle måtar å manipulere på.
  • Ikkje søker støtte og råd hjå vaksne / får mistillit til vaksne.
  • Går på sjølvstyr. Dei har ikkje tilstrekkeleg erfaring som gir dei grunn til å stole på at dei vaksne tek ansvaret, og tek derfor ansvaret sjølv.
  • Ikkje har tilstrekkeleg rettleiing / ikkje er modne nok til å ta dette ansvaret sjølv. Det er ei påkjenning å stå åleine, utan støtte.
  • Vel feil i forhold til kva samfunnet reknar med. Dei kan for eksempel begynne å ruse seg, skulke skulen m.m.
  • Yter dårlegare enn det skulen reknar med – brukar energien på det som skjer i heimen og andre vanskelege relasjonar dei hamnar i.
  • Slit emosjonelt.
  • Får dårleg samvit.
  • Har ei kjensle av mindreverd.
  • Hissar seg opp når andre prøver å styre dei.
  • Får eit kaotisk tilvære.

Kan dette gi problem seinare i livet?

- Barnet lærer seg måtar å tilpasse seg på. Dersom relasjonen til foreldra eller andre viktige vaksne ikkje er god i forhold til omsorgsbehovet barnet har, kan barnet tileigne seg mønster som held fram også i vaksen alder. Mønster som var hensiktsmessige som barn, men ikkje er så hensiktsmessige i vaksen alder, seier Daudon.

Kvar går grensa?

Alle menneske har ei grense for kor mykje ansvar og uro ein kan ha hengande over seg. Denne grensa er ulik for alle menneske, men er ofte lågare for born og unge. Når vert ansvaret for stort og tungt å bere?

- Born er forskjellige med omsyn til kor mykje dei toler. Det er viktig at barnet / ungdommen har ansvar i forhold til kva alder dei har / kor modne dei er, slik at ansvaret ikkje vert ei overbelasting. Ansvaret bør vere utviklande, ikkje nedbrytande. Det er skilnad på å få ansvar for å halde orden på rommet og få ansvar for å ringe politiet når far slår mor, meiner omsorgsarbeidaren.

Forskar Bente Storm Mowatt Haugland, Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, gjer greie for fleire faresignal som viser at ansvaret har vakse seg for stort for deg:

  • Du brukar mykje tid til å fokusere på og uroe deg for andre i familien.
  • Du mister venner og får ikkje tid til å pleie vennskap.
  • Du byrjar å endre åtferd, mister konsentrasjon, får angst.

Ann Christin Daudon framhevar at det er dei vaksne sitt ansvar å syte for at du ikkje har for mykje å bere på.

- Det er foreldre og vaksne som har ansvaret for å oppfylle ditt behov for god omsorg. Hvis dei står fast, er det dei som har ansvar for å be om støtte slik at dei kan yte omsorga du har behov for. Det offentlege har ansvar for å ta fatt i dei unge ein er urolege for. Kvar enkelt kommune skal ha klare retningsliner for tiltak og samarbeid rundt desse borna. Det er viktig at tilsette i det offentlege møter foreldre, føresette, born og ungdom med respekt og med ei imøtekomande haldning som syner at ein vil hjelpe på ein best mogleg måte, meiner ho.

Er ansvar berre negativt?

- Når det er belastande for born å måtte ta eit ansvar som det ikkje er tenleg for dei å ta, tenkjer eg at det er negativt, seier Daudon.

Treng du hjelp?

Dersom du som barn/ungdom, foreldra dine eller nokon du kjenner er i ein vanskeleg situasjon, finst det mange du kan be om støtte og hjelp frå:

Lege, barnevern, offentlege og private psykologar/terapeutar, helsestasjonen, kommunalt tilsette innanfor helse / omsorg / rus / psykiatri som psykiatriske sjukepleiarar, utekontaktar, ruskonsulentar, tilsette ved skulen din som du har tillit til eller familie og venner.

Om du ikkje får eit svar du er nøgd med skal du halde fram med å leite, spør gjerne andre kven det er lurt å snakke med.

Kjelde: Næromsorgsarbeidar Ann Christin Daudon

Les også: Aftenposten

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Gutt anonym
0
04.03.2016 20:56:27
Har nesten alt ansvar hjemme pappa er en latsabb som bare sitter å fise på sofaen med hans Samsung tab mens mamma jobber å gjør ting begynner å bli lei av.det så jeg spiller data spill veldig mye
Jente (12)
3
29.10.2015 19:51:59
Jeg har ikke så mye ansvar, men jeg må passe på skolearbeid og hjemmelekser selv. (Også har vi faste oppg. hjemme når det kommer til husarbeid. Akkurat passe ansvar!?
Jente
0
23.03.2016 10:13:32
Ja det er helt passende.Jeg har det også slik
...
0
03.11.2014 00:20:15
Ser det er mange negative kommentarer om BUP. Jeg har selv vært i kontakt med bup lenge og for meg hjelper det. Om de ikke kan gjøre noe for å hjelpe på familie situasjonen synes jeg hvertfall at det hjelper å snakke om problemene.
Niåring
4
30.04.2014 23:54:52
Jeg og ett år yngre bror bodde i fosterhjem som barn, og da jeg var 8-9, utviklet broren min sinne- og raseriproblemer, og jeg mistenkte at det var fordi vi bodde i fosterhjem. Fosterforeldrene våre var for sløve til å håndtere problemet, trodde at bare det å kjefte litt på broren min skulle løse problemet. Det gjorde alt bare verre. De var ikke til å lite på. De hadde alltid sine egne ting, og overså oss barna. Det endte med at jeg måtte troppe opp for broren min og alltid møte hans behov. Sinnet hans gikk stort sett utover meg, som om alt det vonde i hans liv var min feil. Jeg gjorde så godt jeg kunne, om jeg så ofret nattesøvnen og vennekontakt. Det var likevel aldri bra nok. Jeg var liksom ikke mamma, bare en fattig erstatning av henne. Vi var begge lei oss over at vi ikke fikk bo hos mamma, men jeg måtte sette mine behov til side for broren min sine behov. Jeg endte med å utslette meg selv helt ved å alltid måtte være der for ham. Jeg ble hans dørmatte, punching bag og samtidig den sterke skulderen han støttet seg til. Han var omtrent avhengig av meg. Jeg satte ham alltid foran meg selv, og noen ganger kunne jeg påta meg skylden alene for noe vi begge hadde gjort, bare fordi jeg var "den sterke". Jeg hadde ingen frihet, og jeg forandret meg fra å være en tidligere ledertype med sterke meninger og vilje, til å bli en usikker person som lot andre tråkke på meg og styre meg slik de ville. De vonde ordene broren min stadig slang på meg, stakk dypt. Jeg gråt en del, men likte det ikke, for da var jeg svak. Jeg følte at om jeg ikke var der for broren min, så sviktet jeg den ekte familien min…

Slik var det hver dag i noen år.



«Det å få viljen sin hele tiden er ikke hva som gjør et barn lykkelig, men derimot friheten til å få vokse og utvikle seg.»

«Om det bare fantes en mellommann…»

- Mine tanker som niåring.(red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
j16
0
24.02.2014 20:09:37
måtte bli voksen da jeg var åtte år. jeg fikk aldri tid nok til å være barn. det angrer jeg på enda. jeg kan aldri få den tiden tilbake. jeg måtte ta meg av lillebrødrene mine, foreldrene og hus- og kjeledyr. jeg skrev i dagboken min da jeg var åtte at: "dette er en altfor stor byrde for meg. alle beskymringene mine og alt ansvaret ligger som murstener på skuldrene mine, og det blir ikke ferre av dem. det er forferdelig tungt." det er faren min sin skyld. han orket ikke gjøre noen ting eller ta seg av oss barna, og moren vår hadde en 100 %-stilling som lærer + hun måtte gjøre hans jobb i fjøsen. da var det min oppgave å ta meg av brødrene mine og husholdningen. jeg fikk aldri tid til å være et sorgløst, blåøyd barn. jeg får aldri den tiden tilbake. (Red.: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss hvis du trenger å prate med noen)
Anonym98
0
27.11.2013 21:52:42
selfølgelig skal man hjelpe til hjemme men et sted går grensa! jeg som 11 åring fikk beskjed at mamma og pappa skulle skille seg, besteveninna mi døde og jeg måtte ta ansvarte, mamma drakk hver dag, noe hun gjør enda men hun har flyttet ut. jeg langde mat, stella og gjore alt for brødrene mine, jeg vaska i huset, mens mamma ikke gjorde noe annet en og gå frem og tilbake fra rommet for og drikke! mamma jobbet ikke og pappa betalte alt! jeg var som en mor i alder av 11 år! jeg tar ansvar enda, men ett sted så må det si stopp! jeg sliter nå med en mor som er akoholiker og jeg sliter med deprisjon og selvskading! venner hadde jeg ikke, jeg hadde ikke tid..
Storesøsteren
2
14.02.2013 23:32:14
Hei. Jeg synes ikke noe om denne artikkelen. Hvis du var i min situasjon, hva ville du gjort da? Moren min er nedlesset i arbeid, faren min er deperimert og nekter å ta seg til noe, og jeg har to forsvarsløse lillebrødre som ikke får nok oppmerksomhet. Jeg er har simpelthen ikke noe valg. Jeg må beskytte brødrene mine mine mot å bli voksen, slippe å ta annsvar og beskytte dem mot faren vår. Og jeg har ingen å gå til. Helsesøster stikker innom skolen et par ganger i året, lærerne er min mors kollegaer, og det finnes ikke noe BUP eller barnevern i kommunen. Jeg tør ikke ta kontakt med noen om problemet til familien min, tenk om faren min fikk vite det. Så hva gjør jeg da? Jeg KAN ikke la brødrene mine lide en like grufull barndom som jeg gjorde. De må få god tid på seg til å bli voksne, noe som ikke jeg fikk. Skal jeg bare sitte der og se på at de lider? Det er fullstendig uakktuelt. Så om jeg måtte bli voksen fort og ta mye annsvar, så slipper i hvertfall lillebrødrene mine å lide samme skjebne. Det er da EN god ting. (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få hjelp og råd)
svar:
1
04.12.2011 20:32:00
ungdommen har godt av å hjelpe til hjemme med blant annet huasarbeid
Bare hold kjeft
2
14.03.2015 07:55:53
Ja og de har blant annet lov til å slappe av
ida
0
21.04.2011 01:40:49
kafaen? eg måtte ha legeerklæring og dermed brev i posten hjem for å få kontakt med bup. seff fikk foreldrene mine vite det. ka faen?! meg det e snakk om her. men bup e fucked uansett. hon gjentar det eg sier. gir faen i om hon forstår det, hjelper faen meg ikkje. oii mye banning men sånn går det når man er problemkid (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar)
ERASERHEAD
1
29.01.2011 15:43:58
jeg har hatt mye kontakt med BUP, men det er faen meg bar noen møter som enten gjør det verre, kaster bort tida mi eller ikke gjør noe som helst i det hele tatt
.....
2
22.08.2009 23:41:00
BUP funker kanskje for noen få. Men jeg har hørt at for veeeldig mange så funker det ikke i det hele tatt. Jeg sniker meg unna alle timene jeg skal ha der, greit nok at jeg får det enda jævligere hjemme, men bedre det enn å dra til noen som får meg til å ha det enda jævligere i hue... Hue mitt slipper jeg ikke unna, men hjemmet er enkelt å komme seg litt bort fra inniblandt. (f.eks. når jeg er på skolen, om jeg ikke må skulke for å få tid til å gjøre alt som skal bli gjort)
Marie
0
25.07.2009 13:18:30
www.mariehelgerud.blogg.no - Livet med alkoholiker og kreftsyk mor, og en død far.
HAHAH!!
1
13.02.2008 16:08:52
ALDRI gå til Bup, besøker dem sjøl, men de er alle en gjeng sløvinger!! Det er ike noe hjelp å få der. Jeg ble ''mor'' til søstrene mine for lenge siden, hu var aldri hjemme og visste aldri hvor hu var. Jeg er har vært mor for dem lenge, og jeg er 14. Nå bor jeg hos faren min, men mens vi bodde hos moren vår dreit han bare i oss, DET er å gå over grensen.
til nr 1
1
12.01.2008 15:41:22
om du tar kontakt med BUP(barne og ungdoms psykriatrien)så trenger ikke foreldrene dine å vite om det. de har taushetsplikt. å så lenge du ikke vil at foreldrene dine skal hvite det, kan de heller ikke fortelle det til dem. synte du skal ta kontakt med BUP i hjemkomunen din. der er det masse god hjelp å få... lykke til
0
01.01.2008 11:57:49
Tar ikke så mye ansvar, jeg =b, men jeg har ei venninne. moren hennes forlanger at hun gjØr kjempemye hjemme; gjØr rent, tar oppvasken, rydder, passer sØstern sin og alt sammen! det er jo egentlig helt vanlige ting, men det er sÅnt hun mÅ gjØre hele tiden! Hun fÅr ikke en gang lov til Å henge med venner pÅ fritiden!
nr1
0
14.10.2007 00:30:55
hei, jeg kjente meg godt igjenn akkurat her, og trenger hjelp. har diskutert barne åsykolog med foreldrene mine. men hvordan kontakter jeg dem alene? og trenger føresette eller andre og bli blandet inn? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)

Spørsmål og svar

Lillebroren min spiser så lite
Hei Så fint du skriver til oss når du har det vanskelig. Du virker som en omsorgsfull storesøster for lillebroren din. Det å vite sikkert om dette...
Jeg trenger litt hjelp, jeg var på fest hos en venn i går og vi drakk mye alkohol
Hei Dette høres ut som en vanskelig situasjon. Først og fremst vil vi si oss enige med deg: det er ikke sånn at du skal måtte passe på alle hele...
Pappa er syk og jeg er redd
Hei Jeg forstår at dette er vanskelig.  Det er viktig å huske på at dette ikke er ditt ansvar. Det er veldig hyggelig å høre at du ønsker å ...
Usikker på følelsene mine
Hei Takk for at du skriver til oss! Jeg skjønner at dette er vanskelig. Det er ikke uvanlig å kjenne på disse følelsene når man begynner å bli...
Mamma sover når jeg drar på skolen
Hei Så fint du skriver til oss her i ung.no. Jeg forstår godt du ønsker en mamma som er der for deg når du våkner. Men det er fint å høre at d...
Vi krangler så mye hjemme, hvordan kan vi bli en bedre familie?
Hei jente 16 år.  Så fint at du tar kontakt med ung.no. Det er leit å høre at det er så mye krangling hjemme hos moren din. I de fleste famili...
Min bestevenn vil ikke ha meg og jeg har mye å gjøre
Hei Jeg får inntrykk av at du opplever både stress og at du føler deg ensom. Det er viktig å være inkludert i et fellesskap. Jeg vil gjerne hjelp...
Pappa sover hos kjæresten sin hele tiden og jeg liker ikke å være alene om nettene
Hei Takk for at du skriver til oss! Du forteller om en vanskelig situasjon. Jeg kan godt forstå at du ikke liker å være alene hjemme hvis pappa re...
Søsteren min har OCD.  Det er slitsomt
Hei Det er helt OK å si at det å leve med en søster som har OCD kan være slitsomt. Det kan være tungt å oppleve at familiemedlemmer har psykisk...
Mamma sliter veldig psykisk og økonomisk.Jeg har for mye ansvar. 
Hei,  Du har veldig mye ansvar i livet ditt, som selvfølgelig opptar tankene dine. Alarmtelefonen for barn og unge lurer på om dette kan være en...
Er bekymret for at moren ha en bipolar lidelse.
Hei Jeg kan dessverre ikke svare deg på om moren din er syk/har en bipolar lidelse her over nettet. Men jeg leser her at du er svært bekymret for h...
Ung gutt som er bekymret for mors drikking.
Hei Takk for at du skriver til oss her i Ung.no Det første jeg har lyst til å si til deg er at det ALDRI er din skyld at mamma drikker og det er ikk...
Kjæreste som sliter med depresjon
Hei Takk for spørsmålet. Du klarer på en god måte å beskrive hvordan vanskene til din kjæreste er både for ham og for deg. jeg får inntrykk a...
Jeg er bekymret for mamma som spiser for lite
Hei jente 15 Tusen takk for at du tar kontakt med oss i ung. Dette er vanskelig for deg. Du er 15 år, og skal bruke mest tid og krefter på skole, v...
Stemor klager, sier at jente 14 år ikke hjelper til. Snakke m far?
Hei jente 14 år Du spør om du skal snakke med faren din, og det synes jeg at du skal. Kan du snakke litt med ham når dere er alene? Da kan du fort...
Kjæresten min drikker alkohol, hva skal jeg gi han som konskvens?
Hei Det er ikke lett å være kjærester når man er uenige i bruken av alkohol. Og det er veldig bra at du venter  med å drikke, unge mennsker er ...
Mamma forandrer litt personlighet. Hva kan jeg gjøre?
Hei jente 17 år! Du mener at din mor bør gå til psykolog og hun bare ler av det. Det er noe av problemet i det du forteller i innlegget ditt. Takk...
Se alle