Hopp til hovedinnholdet
Zelda © Lina Neidestam, distr. strandcomics.no
Det mener jeg (ung.no)
Det mener jeg (ung.no)

A-Å

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg?

10 gode tips (ung.no)
FORSTÅ: Det kan være uvant hvis du opplever at foreldrene dine ikke forstår deg, eller føler at de er vanskelige. Vi har 10 gode tips til deg når du skal snakke med foreldrene dine om viktige ting.

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Ung.no gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Offentlig og kvalitetssikret
10 gode tips (ung.no)
FORSTÅ: Det kan være uvant hvis du opplever at foreldrene dine ikke forstår deg, eller føler at de er vanskelige. Vi har 10 gode tips til deg når du skal snakke med foreldrene dine om viktige ting.

Under oppveksten har du kanskje vært vant til å oppleve at foreldrene dine er de som forstår deg aller best best. Du har kanskje ikke tenkt over det, men foreldrene dine (og andre voksne/søsken) har hjulpet deg til å forstå hva de opplever i ulike situasjoner og lært deg måter å uttrykke dette på.

Det kan derfor være uvant hvis du opplever at foreldrene dine ikke forstår deg, eller føler at de er vanskelige.

 

Bra at foreldrene dine ikke forstår deg?

Det kan faktisk være sunt at du tenker at foreldrene dine ikke alltid forstår alt og noen ganger er teite eller vanskelige. For på veien mot å bli voksen, så har du begynt å bruke mer og mer av din tid på skole, sammen med venner og med fritidsaktiviteter, hvor foreldrene dine ikke er. Tenk gjennom en vanlig uke for deg; hvor mye tid bruker du sammen med foreldrene dine, og hvor mye tid er du alene eller sammen med andre?

 

Du opplever mye når du er uten foreldrene

Hvis du tenker at dette skjer hver uke, er det viktig å huske at alt det du lærer og erfarer har foreldrene dine bare begrenset kjennskap til. Det betyr at når du kommer med korte kommentarer, svar eller ansiktsuttrykk som er selvfølgelige for deg og vennene dine, kan det være at foreldrene dine rett og slett mangler noen forutsetninger for å forstå det du sier.

Du er kanskje på vei til å bli noe annet enn foreldrene dine så for seg. Fordi du lærer andre ting, gjør deg andre erfaringer, har andre interesser og fritidsaktiviteter, møter andre mennesker og lever i en annen tid enn foreldre dine gjorde da de vokste opp. Dette gir deg også andre muligheter og erfaringer. Så du og dine foreldre kan ha ganske ulike utgangspunkt når dere skal snakke sammen. Dette er uvant for begge parter, for det jo foreldrene dine som har kjent deg best, og har visst like mye om deg som du har følt at du selv gjør.

 

Kan man kommunisere selv om ting er annerledes?

I denne nye situasjonen kan det være lurt å lære seg noen måter å kommunisere på som kan gjøre det lettere for dere å forstå hverandre. For de fleste ungdommer og foreldre ønsker å forstå hverandre, men trenger å gjøre en ekstra innsats for å kunne kommunisere godt.

Det er imidlertid en ting som er sikkert: det vil ikke bli sånn som det var som da du var et lite barn. Heldigvis finnes det noe du kan gjøre som kan bidra til at du og foreldrene dine kan begynne å forstå hverandre bedre.

 

Hvem har ansvaret for kommunikasjonen hjemme?

Vanskelige foreldre kan være naturlig, men det er også viktig å si noe om hva du som ungdom ikke skal akseptere og tenke er normalt. I disse situasjonene skal du ikke tenke at det er du alene som har ansvaret for at det er slik, eller som alene har ansvaret for å gjøre noe med situasjonen.

Dette gjelder situasjoner hvor det har vært vanskelig og fastlåst mellom deg og foreldrene dine i lang tid, og du tenker at situasjonen er håpløs, at det ikke er noe som nytter, at du kjenner på et sinne eller at du lett kan bli rasende. Dette er tegn på at situasjonen er vanskelig og at dere kan trenge hjelp av andre til å få til endring.

 

Hvor går grensen for hva som er greit?

Hvis det skjer at foreldre eller ungdom slår/sparker andre eller skader seg selv, så er situasjonen så alvorlig at det er viktig å få gitt beskjed til andre så snart som mulig. Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette så snakk med en venn, en voksen du kan stole på, helsesøster på skolen eller læreren din. De vil kunne hjelpe deg videre med hvor du da kan få hjelp, for slike situasjoner skal du ikke måtte klare å tåle eller finne ut av på egen hånd.

 

Hva kan DU gjøre for at dere skal få et bedre forhold?

For når du føler at situasjonen har blitt vanskelig så er det sikkert at du allerede har prøvd og strevd lenge med å få foreldrene dine til å forstå. Det kan være at du synes det er vanskelig å finne de riktige ordene/måten å forklare hva du mener. Når du opplever å bli frustrert og irritert over at du ikke når frem, så kan det være fordi du virkelig ønsker at foreldrene dine skal forstå deg. Dessverre er det lett å misforstå denne irritasjonen som et signal om at en ønsker å få være helt i fred. Det du som ungdom kan ønske deg bort fra er opplevelsen av å bli misforstått, det er den som er ubehagelig.

 

Best mulig vei til selvstendig liv

Som det er beskrevet over er du som ungdom i en utvikling mot stadig større grad av selvstendighet, hvor du skal kjenne deg selv og selv være den som definerer hvem du er. På samme måte som at det er uvant for deg at ikke foreldrene dine forstår deg umiddelbart, kan det være nytt og uvant for foreldrene dine at du har andre oppfatninger, meninger og interesser enn de selv har. Selv om disse forskjellene kan være små sett utenifra, kan de oppleves som store forskjeller av foreldrene dine, fordi de ikke er vant med din selvstendighet. I din utvikling på vei mot å bli voksen er det viktig at dere klarer å holde kommunikasjonen i gang, slik at du kan oppleve at foreldrene dine forstår deg og kan gi deg den hjelp og støtte du trenger, på en måte som passer for deg. For det er kun gjennom å snakke sammen (kommunisere) at dere kan få dette til.

 

Tips du kan bruke

Under er noen idéer til noe du kan gjøre eller foreslå for dine foreldre som kan bidra til god kommunikasjon. Det kan være greit å velge ut en eller to ting du har lyst til å prøve ut, det er ikke et mål å få til alle disse rådene hele tiden. Noen av disse punktene kan du kanskje printe ut og gi til foreldrene dine og be om at de følger. Du vil sikkert se at noen av punktene gjør du naturlig noen ganger allerede; det er helt sikkert situasjoner hvor du kommuniserer godt allerede. Når kommunikasjonen blir vanskelig er det imidlertid viktig å kunne huske på hva som gir god kommunikasjon.

Strek

 

10 TIPS FOR DEG – og kanskje for foreldrene dine? Skriv dem ut og bruk dem!

1. Vis respekt for hverandre.

Når man ikke forstår hverandre, kan man bli trist eller irritert over at kommunikasjon er så vanskelig. Dette gjør det dessverre enda vanskeligere å klare å lytte til det den andre sier. For å kunne snakke godt sammen er det derfor viktig å respektere den andres mening og være interessert i å lytte. Du kan for eksempel si til dine foreldre: “ Jeg vet at vi noen ganger misforstår hverandre, men jeg har lyst at vi skal kunne forstå hverandre bedre. Jeg trenger at dere prøver å lytte ordentlig til det jeg sier, og viser meg at dere har hørt det jeg sier, selv om dere er uenige. Det er viktig for meg at jeg merker at det jeg sier når frem til dere. Jeg skal også være flinkere til å først høre hva dere sier, før jeg svarer dere."

2. Skap en god situasjon rundt samtalen.

Ofte synes ungdom at det å skulle sette seg ned å snakke med foreldrene sine er unaturlig. En kan lett føle seg presset og få en opplevelse av at en skal stilles til rette for noe. Å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg, kan oppleves som ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen, f.eks. kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde på loftet. Bruk slike anledninger til å snakke med foreldrene dine om ting som opptar deg.

3. Si fra om du ønsker å bli hørt eller å få hjelp/råd.

Når man har det vanskelig kan man ønske at noen virkelig hører og forstår hvordan en har det og kan vise medfølelse. Man kan også ønske at en kan få råd og hjelp til hva en skal gjøre med den vanskelige situasjonen. Misforståelser kan lett oppstå når man ønsker en ting, f.eks. medfølelse, og får noe annet, f.eks. forslag til hvordan løse problemet. Det er derfor noen ganger nyttig å si til foreldrene dine i situasjonen om det viktigste er at de lytter og forstår, eller om det viktigste er at de gir deg hjelp/råd.

4. Be om at den andre virkelig lytter til deg.

For at kommunikasjonen skal bli god, kan det være nyttig å be den andre gjenta det du har sagt før han/hun svarer. Dette kan hjelpe til at du er sikker på at den andre forstår det du ønsker å formidle på den måten du gjør. En ting å si kan være “Jeg vil at du skal høre på meg nå og gjenta det jeg sier, før du svarer meg."

5. Sørg for at den andre skjønner at du virkelig lytter.

Dette er det gjensidige aspektet av punktet over, der du synliggjør at du har lyttet til hva den andre har sagt, ved å gjengi det du har hørt.

6. Fatt deg i korthet.

Vi har ofte mange tanker i hodet og mye på hjertet samtidig. Det kan derfor være vanskelig å få sagt alt på en gang, og dersom en prøver kan det bli for mye for den som lytter å klare å ta imot. Prøv derfor å si fra om en ting om gangen hver gang du sier noe. Skriv det gjerne ned!

7. Snakk i jeg-språk, si fra om det som skjer for deg.

Når ting er vanskelig er det lett å starte setningene sine med “Du..." og ville fortelle den andre hva den gjør som er dumt. Dette gjør det ofte vanskelig å snakke sammen fordi den andre da føler et behov for å forsvare seg. Det er derfor mer konstruktivt å kunne si noe om hvordan den andres handlinger påvirker deg, f.eks. “Jeg blir lei meg når du kommer for sent for å hente meg. Da tenker jeg at du ikke synes jeg er viktig."

8. Vær tydelig på hvem du snakker til.

Si fra hvem du snakker til slik at denne personen kan lytte bedre, og at det blir tydelig at du ønsker et svar fra akkurat denne personen.

9. Vær så konkret og beskrivende du kan.

Misforståelser kan lett skje dersom vi bruker generelle ord, som f.eks. “å være grei". Det er lettere å få frem hva man mener dersom en beskriver det mer konkret, som f.eks. “å smile til meg når jeg forteller noe".

10. Varier måten du sier fra på.

Dersom du merker at du ikke når frem når du forsøker å si noe, så tenk på andre måter du kan formidle ditt budskap på. Du kan skrive et brev, sende en SMS, tegne en tegning, be en annen voksen/en søsken fortelle videre til dine foreldre.

 

LYKKE TIL!

 

    Å skrive denne artikkelen er en vanskelig oppgave, ja kanskje umulig. Grunnen til det er at jeg er en voksen fagperson, så derfor vil det kunne være vanskelig for deg som er ungdom å tro på det jeg skriver. Derfor skulle jeg egentlig helst ønske at du hørte dette fra en god venn, en som du virkelig vet og opplever at forstår deg. Da tror jeg at du ville fått med deg det som sies på en annen måte. Så hvis du vil kan du be en venn lese dette, og fortelle deg hva som står her.

    Hilsen Dagfinn Mørkrid, psykolog



Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Jente 13 år
0
30.01.2018 23:23:22
Mamma og pappa syns ofte det er for dyrt med ting. Jeg har problemer med å passe inn på skolen og jeg hadde en venninne som plutselig fikk en svea jakke til 4500, vi hadde nyttårsball og da kom hun med en sykt fin kjole som jeg så på senteret til 8000kr. Og hun fikk plutselig bære med de populære! Vi har egentlig bedre råd enn den familien men foreldrene mine vil heller bruke penger på reiser, kjøpe tesla osv men deg vil ikke jeg! Jeg vil heller passe inn på skolen enn å dra på en 1,5 måneder lang ferietur til Bahamas som vi var på i sommerferien! Jeg holder på å få spiseforstyrrelser og jeg sliter veldig med press og sånt. Kan noen Plis hjelpe meg?
.............
5
26.04.2017 20:26:50
Hei jeg oplever at forelderene mine viser lite respekt til meg. jeg viser så mye respekt til dem som mulig men det kan vere lit vanskelig forde jeg det er litt vanskelig for tida men jeg føler at de mener at jeg må vise respekt til dem og de ikke til meg
gutt 16 år
4
11.04.2017 22:46:30
hei. faren min kjefter på meg dag etter dag og vil ikke stoppe. han lager problemer ut av ting som ikke er problemer. han pleier å komme inn på rommet mitt mens jeg har venner over bare for å ydmyke meg foran vennene mine. han er alltid sur og han kaller meg disse tingene nesten hver eneste dag: feit, ubrukelig, jeg er bortkasta luft, jeg kommer aldri til å få kjæreste osv..... jeg har lyst til å sende han på terapi eller noe, men jeg vet ikke om det hjelper. han blir sur på meg både når jeg gjør ting riktig og når jeg gjør de feil. noen tips? ;( (red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss etter påske, og få svar)
Oslo
5
22.02.2017 20:30:55
Hei, noen artikler på hvordan snakke med vanskelig ungdom ;)
Sofie
1
20.02.2018 16:12:18
Man burde snakke rolig sammen og ikke spørre så alt for mye. Sette seg in i vordan det er å vere ungdom med alt kropps presset og all mobinga. Passe lit ekstra på. Ha noen regler. Vis det plinger på telefonen til barne dit mens dem ikke er der er det ikke galt i å ta en liten titt, man ser fort om det er noe du ikke trenger å vite eller om det er noe du måtte fåt vite om. Vis det er noe persjonelig som du ikke trenger å vite så er det bare å ikke snakke eller spørre om det å heller rome å si deu har fott en melinguten si at du har lest litt av den.
Anonym
1
13.12.2016 22:04:20
Hvis du er 18 kan du flytte ut
Anonym
2
13.12.2016 22:01:05
Trenger hjelp..... Jeg skal overtale mamma til noe som å flytte en kommode men hun vil ikke høre. Det er ikke STORT problem men det irriterer meg
Innestengt jente 16 år.
4
08.11.2016 09:23:42
Hei jeg er en jente på 16 år som har problemer med å holde regler osv hjemme. Jeg har blitt overvåket på absolutt alt av sosiale medier. Foreldrene mine har sperra nesten alt. Og føler som at jeg ikke har noe privatliv. Vennene mine lurer alltid på hvordan jeg klarer å overleve og jeg har alltid svart vet ikke. Jeg føler at jeg ikke orker mer og har begynt å ta selvskading på grunn at dette. De har lastet ned sånn norton family noe som jeg synes er noe dritt. Jeg er heller ikke ærlig med dem til tider. Hvordan kan jeg få fritiden min tilbake
Gutt16
0
02.11.2016 09:56:11
hva er en god unskyldning til å flytte hjemmefra?
Svarer (Anonym)
1
13.12.2016 22:03:02
Si sannheten! Jeg vil flytte hjemmefra. Jeg vil være mer alene. Eller jeg skal studere.
jente 13
0
05.08.2016 22:51:38
hei jeg får ikke ha kjærese før jeg er fylt 16 å nå har jeg fått meg en på 14/15. han bor 1 time unda å jeg vill gjærne treffe han men kan ikke ta buss uten att di ska vite hvorfor hva skal jeg gjøre.. viss jeg sier det till dem blir di sur og jeg må gjøre det slutt
O11
3
14.07.2016 12:25:59
jeg mete ikke det jeg skerer om moern min og ADD og ADHD moren min er veldig snill mot meg
o11
2
14.07.2016 12:24:20
jeg mente ikke det jeg skrev
O11
5
13.07.2016 16:24:15
jeg er en jente på 11 år og har en diagnose som heter ADD men jeg har også ADHD jeg kan bli veldig for sint og det vet moren min. Vær kan jeg skal gjøre noe så gjør jed det feil hun dkal alltid protester og det blir jeg så dritt lei av henne. Vær gang vi krangler så sier hun alltid stygge ting til meg sånn at jeg blir veldig kei meg og jeg bleier og si kut ut men hun høre ikke og vare fortsetter. Så lenge jeg har den ADD-ADHD så vlir jeg jo veldig sint så da klarer heg ikke og kontrollere sine mitt og da bleier jeg og svare på de stygge tingene hun sier om meg . Hun bleier og si at jeg har en drittunge oppførskjel hun bleier også og si at den og den personen er nye bedre en meg og sÅ blir jeg sur og sier kut ut også blir hun bare kjempe dur så sier hun at jeg er en drittunge. Så er kan hun si at da kan jeg finne meg et nytt hjem. Og noen ganger er det fristene og ta selv mord for jeg ikke vil leve det livet jeg har nå. Og jeg har en lillesøster og det er jo vanlig at søster krangler inni mellom og når jeg og lillesøstra mi krangler då får alltid heg skylen selom jeg ikke har gjordt noe og det alltid heg som fpr skylen og jeg fåler at jeg blir urettferdig behandla. Kan du vær så sill og hjelpe meg jeg trenger det virkelig fir det går ut over verdagen min.
Skuffa datter
4
26.06.2016 01:56:52
Noen ganger får jeg lyst til å skrike så høyt jeg kan på mamma og slå hu midt i tryne og bevise for henne at hum gjør alt feil, at hun ikke vet en dritt omå oppdra barn. Og at hun har fått meg til å miste all tillit til henne, ikke gå.med ditt ikke gå med datt, ta på lengre genser, brett ned buksa den er for kort den er for UGH JEG ORKER IKKE MER FY FAEN HJSNSOSJSBS
Madelene 13 år
1
18.05.2016 17:46:28
Jeg er 13 år og har skilte foreldre! Jeg har ikke så god kjemi med pappa sånn som jeg har med mamma(men vi krangler egnt en god del). Pappa skal alltid diskutere og komme med argumenter som gjør at JEG ikke kan svare, så han "vinner" diskusjonen. Jeg bare begynner å gråte hvis jeg ikke greier å få han til å høre på meg. Når man er 12 og oppover får man lov til p velge hvor og hvem man vil være hos?! Jeg skjønner ikke hva som er problemet med at han ikke gidder å la meg være hos mamma, f. Eks som har hendt for mange ganger nå! Jeg er så j***** forbanna på han! Dette høres kanskje ikke så skikkelig problematisk for deg som leser, men for meg er det et helvete! Jeg føler jeg er HELT alene. Pappa lar meg nesten ALDRI bestemme hvor jeg vil være, og en gang ble jeg så sur at jeg løp fra treninga til mormor også kommer han til mormor(hun bor på toppen av blokka) og han ringer meg og jeg vil ikke svare så han ringer mormor og han vil jo snakke med meg, men jeg var redd for at han skulle kjefte på meg eller bare være helt forbanna på meg, jeg er fortsatt kjempe redd for pappa og jeg har sagt alt til moren min, men jeg synes ikke det er nok! Jeg gikk til helsesøster før, men det var en annen sak! Faren min har flyttet helt til Vestby og jeg bor på Sofiemyr/Kolbton, jeg synes det er flaut at faren min giftet seg med stemoren min og flyttet 15-20 min unna der ALLE mine venner bor! Når folk spør: Hvor bor faren din? Så sier jeg bare litt langt unna.. Jeg er så utrolig lei av alt i livet mitt og har forsøkt selvmord med piller for jeg er sø lei av ABSOLUTT ALLE problemene jeg har nå som jeg vokser opp! jeg er så lei!!! Alle hakker ned på meg uansett hva jeg gjør, jeg må ha noen råd til dette, kanke være så nede bare pga faren min
Helene
2
30.11.2015 17:28:07
Hei, jeg er en jente på 15år. Jeg har skilte foreldre og bor hos min far. Mamma bor ca4 en vei fra meg og jeg vil flytte, men ikke til mamma. Mormor bor 15 min fra pappa. Grunnen til at jeg vil flytte fra pappa er at han har det rotete hjemme, han røyker i nærheten av meg, han lager ikke skikkelig mat og han diskuterer om alt! Jeg er så sykt lei!! Han lar meg ikke flytte til bestemor siden han mener at hun har fri barneoppdragelse, noe hun ikke har. Om jeg kunne flyttet hadde jeg fått en hel etasje for meg selv, middag når jeg kommer kjem osv!!! Har du noen tips til gode argument for at jeg kan flytte til pappa?
J15
1
01.05.2016 12:06:31
Heisann! Argumentet jeg tror ville passet best for deg er å bare være åpen med faren din og for eksempel si at hvis han elsket deg så ville han la deg gjøre det som ville gjort deg glad og trygg. Se hva faren din svarer, og hvis dette ikke går så greit kan du be om hjelp fra bestemoren din. Jeg personlig syntes det er veldig rart at han ikke lar deg gjøre det. Jeg tror du bare må være ærlig med han og si hva du føler. Nevn alle ting som du nevnte ovenfor. Jeg syntes du virker mentalt sterk! Lykke til!
Yoo
1
02.09.2015 15:01:32
Mamma tror hun er så gå til å snakke med meg men hunn er elendig til å for stå når noen ting som er for ståt
Trist
0
22.08.2015 09:33:00
Idag så våkna jeg med av at mamma drev og var sint og ryddet på rommet mitt. Jeg sa at hun ikke fikk lov av meg fordi jeg sov og så fant hun en møkkete klut som jeg hadde brukt til og vaske rommet mitt med fordi jeg fikk nylig et nytt skap ov vi har over hundre av de kluter og hun ble dritsint men det er en' klut sv over hundre så nå er jeg lei meg fordi hun driver alduid og er sur om morningen fordi vi var for trøtte igår til og rydde
Hemmelig
1
06.08.2015 14:47:06
Mamma og pappa drar ut veldig ofte og jeg må ta vare på små søsken og hundene. Jeg er gla i dem og sånt men de er for lenge borte. Av og til i noen dager. De forteller aldri hvor de skal:/ (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
5
14.06.2015 21:52:36
En gutt spurte meg nettopp jeg sa nei fordi jeg var redd for at mamma å de skulle egle meg, jeg var forelsket å alt å nå har jeg bare en liten klump i magen
Angst er vansk
5
21.05.2015 22:06:06
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få mine foreldre til å ta meg på alvor. Jeg har prøvd å snakke ut om at jeg kan ha angst problemer og jeg vil til en teraput, men hver gang jeg prøver å forelle dem det sier de jeg snakker tull eller jeg bare er paranoid. Hele oppveksten min har jeg sett og prøvd å forstå at psykiske lidelser finnes ikke for som jeg har opplevd det finnes det ikke. Under oppveksten min hadde min mor MR (kronisk utmattelse syndrom) og jeg har uroet meg for henne fra jeg var 7 år. (Nå er jeg 15) Og det med angsten føler jeg at jeg har noen av symptomene, pustevansker, stive muskel, stresset, rastløshet og redd for døden. Moren min har også en elendig hoste som hun aldri får bort. Ja jeg skal ikke si hele min livshistorie fordi det jeg trenger hjelp med er hvordan jeg skal få de til å forstå jeg vil ha psykisk hjelp. Jeg er for redd for at de ikke tar meg på alvor igjen. Hva skal jeg gjøre? (Red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
KLIKKER
5
12.04.2015 12:10:48
hei,ein dag hadde eg sminka meg, men mamma syns ikke det ble så fint, men søstera mi synes det ble fint. mamma: (navnet mit) kommer du opp klokka 13.00 så vasker vi ansiktet dit og tar på ny sminke. eg: men eg har jo på sminke. mamma: vi skal gjøre det på nyt. eg:det er ikke vits har sminka meg. mamma: bare kom opp klokka 13.00, så skal eg sinke deg. eg: mamma eg er ikke 3 år klarer å sminke meg selv. mamma: nei det gjør du ikke. eg: mamma du må forstå at eg ikke er den lille jenta hele tida, kalaer det selv
Omg
8
16.05.2015 15:32:42
Er det det store problemer ditt?!??!?
Moren din syns ikke du var flink og sminke deg..
HØR PÅ MEG
1
12.04.2015 02:36:27
hei, det var ein periode foreldrene mine sa eg brukte for mye 3G, eg: men eg bruker jo aldri 3G. foreldrene: så hvordan forklarer du det, at du har brukt over med 3G. så blei eg så sykt sinna på de og sa: eg er så jævla lei av at dere ikke hører på meg, eg snakker sant, bare ta men jævla telefonen, dere har ikke noe bevis på at det var meg,så stakk eg inn og smelte igjen døra. og neste gang pappa skulle betale mobil regninga min så var det over og da blei de forbanna på meg, og denne samtalen fortsetter, hvordan kan eg bevise for de at eg ikke bruker over med 3G
Oslo
0
22.02.2017 20:40:53
Hvordan ikke bruke 3G, data bruk? Omtrent alle smart mobiler bruker det til en viss grad. Men i dag har man gode abonnenter som begrenser data bruk. Ellers kan tlf selv måle data bruk.
IT HJELPER
0
22.06.2016 22:25:14
Litt sent men men. Første hvilke tele selskap har du(telia, telenor, chess, dijus osv.)
hest er livet
1
12.04.2015 02:26:19
Hei, eg er ei jente på 12 år og eg holdt på med hest siden eg var 7 år ca, men foreldrene mine forstår ikke at hest er ein del av meg, eg er ute å rir hver dag og steller med hesten heile tida, eg reiser på turne OSV men foreldrene mine forstår meg ikke og nå skal vi flytte fra hestene og livet mitt, eg har sakt eg ikke vil flytte. Eg var bare ei lita jente når vi flytta hit alle tok meg godt imot, men foreldrene mine forstår ikke at eg har et liv her. Eg vil ikke flytte. må overtale de til å bli
Omg
1
16.05.2015 15:35:43
Jaja det er trist å flytte.. Blablabla, det er uansett dens valg. Jeg har personlig flytta over 10 gange, føler ikke at jeg har noe fast hjem. Så og flytte 1-2 ganger i livet, er ikke verdens undergang?
Heyhey.
0
27.11.2014 16:18:05
Mor har ikke brydd seg/ikke forstått mine interesser eller psykiske plager noensinne. Eg kjempet endelig nok til å endelig begynne vg1. Men nå nylig har alt forandret seg. Mor vil plutselig ha kontroll (altfor seint) og nå har hun gjort det jævli vanskelig for meg. Eg var den som måtte finne ut hva som var best for meg, siden eg gikk på barneskolen og prøvd meg fram. Å gå gjennom noen skikkelig kjipe sørgende og ubehagelige lange perioder er ikke menneskelig å måtte gå gjennom aleine. Mor kan ikke komme nå, å kreve at eg skal følge hennes regler, så lenge eg har gått å måttet gjøre alt selv. Eg har funnemin stabile hverdag og holdt meg unna mor flere år og for første gang på tre år har hun gått inn på rommet mitt. Og det hun gjorde er usakelig men vanlig av henne. Hun tok fuglen min ned i stuen sin. Wtf liksom?! Eg skulle fått lov å forsette vertfall til eg får fullført skolen og kunne jobbet slik at eg kunne flyttet for meg selv. Eg sliter så utrolig masse. Men den eneste som burde forstått å forstå det ikke, hun sa det til meg igår, hun tror eg bare hylgriner forran henne for at hun skal få dårlig samvittighet. Kult det å være voksen og ansvarlig uten penger og bli behandlet som en 13 åring nesten 10 år forseint., og bli behandlet og sett på slik av min egen 'mamma', er skremmende
"Respekt"
5
22.06.2014 21:49:46
Foreldrene mine forventer å få respekt fra meg, men jeg får aldri noe tilbake. Jeg får dritt slengt etter meg hele tiden.
Omg
1
16.05.2015 15:37:12
Har det likt
Zyzz
2
27.12.2014 22:51:03
Ja fyfaen jeg forstår deg såååå godt Mine jævla foreldre er også sånn alltid,det kommer bare dritt fra kjeften dems for hælvete :/
Omg
0
16.05.2015 15:38:32
Mine foreldre å, her for ikke sa lenge siden skrek mamma til meg "HEG HÅPER DU STRYKER MED" foreldre suger :C
Ikke altid
0
22.06.2016 22:28:05
Tenk tilbake til når du var liten. Hvem kjøpte alle lekene for deg? (Hvis du kobbet for ukelønn når du var 4, bra for deg)
Jorunn
2
18.08.2014 17:39:31
hva slags dritt da?
Stort press
7
22.06.2014 21:38:00
Mine foreldre stiller høye krav til meg, både i hjemmet, sosialt og når det gjelder skolen. Om jeg får en karakter under 6, er det liksom ikke godt nok. Og hvis jeg er hjemme hele dagen, blir jeg sett på som om jeg er venneløs. Og da er de rask med å komme med trusler om at hvis jeg ikke drar ut, så blir mobilen inndratt. De forstå ikke at jeg trenger en dag hjemme i blant. Og det verste er egentlig hjemme. De blir missfornøyde uansett hva jeg gjør, det husarbeidet jeg gjør er liksom ikke godt nok. Og selv om jeg gjør dobbelt så mye som lillebroren min i våre husplikter, så er det han som får skryt når ting blir gjort i huset. Og ja, jeg vet han er yngre enn meg, men han er 13 år og foreldrene mine stiller likevel krav til han som om han var 6 år. Det jeg syntes er verst i mitt hjem, er at foreldrene våre har skikkelig forskjellsbehandling. Jeg føler at lillebroen min får mer oppmerksomhet og skryt fordi han er gutt, og alt det jeg gjør tas som en selvfølge fordi jeg er jente. Jeg mener, hallo, han får store "takk" fra mamma om han bare henter posten som er knapt 4 meter unna huset og blir belønnet med en ekstra halvtime på dataen, men om jeg vasker badet og rydder kjøkkenet, så er det liksom ikke godt nok. Da er hun sur for at jeg enten har glemt et fat i stua, eller fordi at toalettet ikke er rent nok. Jeg tror det er det verste. At moren min ikke er takknemlig for det jeg gjør for henne, jeg føler hun overser meg, bare tar meg for gitt.

Jeg har prøvd mange ganger å forklare moren min hvordan jeg føler dette, og jeg har gjort det på en ordentlig måte. Men hun vil ikke forstå, hun blir bare sint og sier at det er jeg som er utakknemlig.

Hvordan få henne til å forstå hvordan jeg opplever det når jeg har lagt en innsats i noe, og hun besvarer med å trekke på skuldrene eller kjefte på meg for at det ikke er godt nok?
Jeg kom hjem med karakterkortet mitt for noen dager siden, og jeg hadde fått 4,9 og var stolt. For jeg har sletet med sykdom i nesten 1 år nå, og til tross for det fikk jeg et ganske bra snitt. Men hun kjeftet på meg, og sa at hun hadde forventet bedre fra meg, og at til neste år måtte jeg skjerpe meg kraftig. Jeg er nesten fortvilt nå, for ordene hennes begynner å påvirke meg. Jeg begynner selv å føle at alt jeg gjør, ikke er godt nok...(red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
...
2
23.04.2016 20:45:10
Wow du beskriver livet mitt jo Du er ikke alene
Omg
1
16.05.2015 15:41:14
Bare gi F i å gjøre noe en stund, så ser ho vordan det er uten din hjelp.
Jente 16
0
23.02.2015 12:17:55
Det du skriver her er helt på trynet! Foreldrene dine har ikke rett til å behandle deg på den måten! Du burde skaffe deg hjelp eller råd eller noe sånt
0
18.01.2015 18:35:46
Jeg synes du burde snakke med noen om dette. For eksempel er helsesøster et godt alternativ, siden hun har taushetsplikt. Hvis ikke kan du jo snakke med en venn eller en annen voksen du stoler på. Håper alt ordner seg for deg
.
0
22.06.2016 22:29:59
Enig med deg!
ph
1
28.05.2014 07:46:44
foreldra minne er s jvlig dumme rmer snart hjemme i fra
(Red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
abdi
1
19.05.2014 23:49:33
Heh set virket ikke of set var so ikke very set jeg fikk tee slag I trynet
j16
7
24.02.2014 20:00:34
foreldrene mine tror jeg er et dumt, uvitende barn og tar meg aldri alvorlig. hater familieråd. fører aldri til noe annet enn at jeg blir nedstemt, kjeftet på, straffet og stemplet som syndebukk. foreldrene mine er noen idioter og jeg vil aldri ha noe mer med dem å gjøre. jeg har flyttet hjemmefra på hybel og kommer IKKE tilbake. de kan bare ha det så godt. da har de ingen å herse med.
G14.
7
16.10.2013 19:11:03
Er jævla lei av at mor mi truer meg og tvinger meg til å slå av PC, Xbox, TV osv. Så ser familien på det værste søppelet på TV: hotel cesar og tvinger meg til å se på. Blir jeg sur og nekter baksnakker de meg og ignorerer meg.
confused
4
15.11.2012 10:43:56
jommen.. ASDGHftfjk. de vil at jeg skal bli "normal" ... wtf.. men.. hva er "normal" da? de kan ikke forvente at jeg skal ja.. passe inn. de forstår ikke at jeg er MEG. asian parents.. jeg gjør det bra på skolen.. gjør ikke noe galt.. men de tror at bare jeg går ut av huset kommer jeg til å bli utsatt for en ulykke.. det er ikke merkelig at jeg nesten ikke har et sosialt liv. lolol. de burde være stolt..(noe de sier de er..) over at jeg ikke er som sånne fjortiser. samma det om jeg liker japanske stiler.. this is how i am. og det burde de forstå...e_e
gutt14
9
12.10.2012 20:41:11
jeg lever i et hjem fullt av krangling og sinne... sakene vi krangler om er jo egentlig alt mulig, men hovedsaklig tobakk. mora mi og stefaren min (som jeg bor hos) følger etter meg ut, sjekker lomma mi hele tia, ransaker rommet mitt mens jeg er borte (og da tar de gjerne ALLE brennecder som det ikke står noe på osgå, og sjekking/konfiskering av cder, minnepinner, mobil og data for å sjekke alt innhold. målet dems er visstnok at jeg ikke skal ha eller bruke tobakk eller alkohol, ikke se på noen filmer over aldersgrensa 11,ikke porno (noe alle i min alder egt gjør) og masse annet i den duren... som en ungdom blir det ulevelig i et hjem som er ultrastrengt på det aller meste + at de er helt andre typer enn meg, de har ikke TV og Radio og vil ikke ha det heller. de legger gjerne konsekvenser som går på å ta vekk internett og data, HELT uavhengig av om jeg trenger det til lekser eller egne ting... faren min derimot er en rolig og grei musikknerd som er 86% samme type som meg, og også kjenner seg igjen i det å være ungdom (i motsetning til mora og stefaren min). han er slakk på det som er greit å være slakk på, men streng på alt sånn lekser og viktige ting som MÅ gjøres... men han går heller aldri for langt. stefaren min har slått meg og dytta meg på en stang i trappa så jeg brakk et ribbein engang... (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få hjelp og råd)
j
3
07.06.2012 21:35:01
De fortstår ikke. Hvis jwg har sittet en hel dag inne (noe som er sjeldent)så blir hun skikkelig fortvila. Jeg fortalte at jeg er deprimert og har vært det siden skilsmissen (vært flere negative ting i familien også) og nå sier hun at det er stua jeg oppholder meg i (vi har to) som er skylda og sier jeg blir deprimert av å være der. Selvfølgelig sier hun også at det er skilsmissen og andre ting også, men alt i alt: hun bryr seg egentlig ikke! For 4 mnd siden fortalte jeg at jeg hørte stemmer (kun hvisking, men også opplevd en gang høyere prating) og hun har tatt opp det en gang etter det. Det var ca 2 dager etter at jeg fortalte det og da sa jeg at jeg ikke ville gå til psykolog allikevel og så var den greia ferdig. Hun bryr seg om meg masse, men er så uvitende og forstår ikke noe virker det som! Faren min har ikke feiret jul eller bursdag med meg på 3 år heller og bryr seg ikke hva jeg mener om noen ting. Tror han har makt liksom. Om noen år så kan han ikke si noe! Men alt i alt har jeg det ganske bra selv om jeg har vært nedfor lenge.
petter
6
18.05.2012 21:36:45
jeg er en gutt på 13,er deprimert,overvektig(varierer mellom 55 og 65kg) har spiseforstyrrelser og søvnprobroblemer. jeg blir ofte irritert,deprimert og lei meg p.g.a foreldrene mine når de ikke fårstår eller er urimelige. f.eks i dag ringte faren min meg en halv time etter jeg hadde dratt for å besøke en venn å var dritsur fordi jeg ikke hadde satt på plass klærne på rommet mitt,(han la de der ETTER jeg dro!) og gjorde sånt jeg ble skikkelig flau, å han mener jeg skal komme på å gjøre husarbeid sånn helt uten videre, og blir sint når jeg ikke gjør det, han skjønner ikke at jeg har hatt veldig mye å tenke på i det siste å FAKTISK HAR VURDERT SELVMORD gjør det faktisk nå også. det var han,nå over til moren min som ikke er fullt så ille, men har humør problemer(som jeg også har) og parentifiserer meg (red: du kan skrive inn til ung på www.ung.no/oss og få hjelp og råd)
Alltid lydig, eller?
8
10.01.2012 19:46:08
Det er helt umulig å snakke pent til foreldre som har et eller annet problem eller kløende inni seg, og begynner å kjefte på deg. Men også når du kommer hjem fra skolen og skal til å fortelle noe trist, så legger de bare skylden på deg og hva DU bør gjøre neste gang og neste..."Du må drite i det", eller " Pass på deg sjølv" og liknende. Hva er i veien her? Og når jeg er deprimert, og kommer i kontakt med dem...har de da peiling på hva det vil si det å være ungdom på rundt 15 år? De krangler med hverandre til og med om MIN dårlige dag, tenk det!
MJ
6
14.03.2011 20:48:02
"it's not lying if they make you lie".
marthe
11
13.03.2011 18:14:41
yeah, like thats gonna help. de hører ikke, det eneste de er opptatt av er å få viljen sin og seg selv.
gutt 15 år
3
05.02.2011 13:56:57
dere skulle ha møtt faren min da.han er stein gærn i hue.klikker for alt går ikke ann og snakke med han for da snapper det bare.kaller meg alt mulig rart truer meg at han skal banke meg osv.vet ikke hva jeg skal gjøre uansett om dere sier at jeg skal prøve og snakke me han. det går ikke,snakke me noen lærere på skolen går når han finner ut om det så klikker han på nytt.Har ikke en mor som jeg kan dra til heller. er sint hverdag og ligger på 2 i snitt og klarer ikke og konsentrere meg eller noe.og jeg mener det er pappa sin feil for han har aldri gitt meg noe som helst støtte på noe slaks vis,en plass går grensen før jeg sprekker og den er nær (red: Du kan skrive inn til www.ung.no/oss og få svar, eller ringe alarmtelefonen 116111)
annabell
4
26.01.2011 11:23:01
hei :) jeg er en jente på 17 år som har en pappa jeg har avsluttet kontakten med,venter på at han skal ta kontakt med meg,men han er sammen med en dame-min grusomme stemor...hun har mamipulert han,å senset i sommer hørte jeg hun sa når jeg ikke var til stede at jeg var den mest utspekkulerte ungen hun viste om.halloo hun har barn selv å de blir alltid sett,hørt,tatt inn i varmen. jeg sluttet derfor å dra til pappa for jeg følgte meg ikke velkommer jeg føler meg som den stygge andungen. hele greia har pågått i 5 år å nå gidder jeg ikke mer,hun har ødelagt alt for meg å den vanskelig nok at hun har mammas plass. jeg vil at han skal vise at han bryr seg om meg å vise føelser ovenfor sin egen datter slik en normal pappa ville hatt. jeg spurte han om jeg kunne få penger til en ny genser å fikk 50 kr.han er gjerrig sta å lite imøtekommende. jeg blir bare frustrert over at det går ann å oppføre seg sånn ovenfor sitt eget barn...hva skal jeg gjøre ? å til dere jenter å gutter som har en pappa som sier han er glad i dere å viser det,dere er så syykt heldige ! (red: Du kan skrive inn til oss på www.ung.no/oss og få hjelp og råd)
J_16
3
03.12.2010 15:06:03
åårh.. jeg flytter snart.!!!!
jente på 16
4
30.10.2010 10:48:20
Ååååårh.. hvorfor behandeler foreldrene mine meg anderledes?? bare fordi jeg er yngst, har fått emg kjæreste, snakker stygt til mammma. hvis jeg fortsatte å snakke stygt til ho, fikk jeg hus-arest i en uke. jEG FLYTTER OM TO ÅR!!! en jente som er lei av at ikke ting kan fungere i familien. : (
Fortvila_16
3
27.10.2010 18:05:24
Er J***** leei av familien min, spess noen visse personer, som ikke skjønner en dritt. (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få hjelp og råd)
meeeg
3
09.10.2010 11:58:51
Foreldrene mine skjønner ingenting! Jeg er så lei av det! Hva burde jeg gjøre? (Red. Du kan sende oss et spørsmål på ung.no/oss der du beskriver hvordan du har det, så skal vi gi deg råd og tips).
Kim
8
28.07.2010 16:13:00
Det hjelper ikke å si noe uansett.. de forlanger så sykt mye respekt. også først når de sier du skal få så og så mye i lønn når du jobber .. så får du ikke halvparten en gang .. hm. De forstår jo ikke at jeg er 16 år og driver med pc en gang.. Slutt og bråk.. tar nette og drit ! RART\'N BLIR IRRITERT!... jeg jobber får å ha telefon for faen. også bruker de penger på Tyrkis pepper drops, popkorn, kaffe og drikke herregud.. så klager de på at jeg er dyr ... huff
Desperat jegte 13
6
11.07.2010 20:36:00
Jeg skal skrive det ot og prøve det! Håper det går! :D
-_-
8
13.03.2009 00:08:55
Jeg har prøvd alt som står her og prøvd ut alle måter det overhode er mulig å si noe på, men ingenting fungerer. Jeg vet at de fleste kan ha turbulente forhold med foreldrene sine, men jeg tror tilfellet mitt er litt ille. Såpass at jeg og moren min ender opp I krangler mer enn halvparten av gangene vi snakker sammen, og jeg kan ikke huske sist jeg og faren min bare snakket sammen som vanlige mennesker uten at en av oss 'klikka'. Jodajoda, alle ungdommer har en periode med 'Teenage Angst' og alt det der, men seriøst - når foreldrene dine får det til å få sammenbrudd etter sammenbrudd og tanker om å gjøre ting du ikke burde så er det noe galt. Jeg er ikke en av de jentene som begynner å gråte av hva som helst, men foreldrene mine får meg på gråten minst 1 gang i måneden og ofte mer. Jeg kan ikke engang beskrive hvor mye jeg gleder meg til å flytte hjemmefra. Selv om vi har perioder når alt virker bra så er det liksom alltid noe underliggende som kan 'eksplodere' når som helst, og jeg takler det rett og slett ikke lenger. Gud, det var fodt å få ut alt det. (red: Du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
Omg
0
16.05.2015 15:44:56
Så enig, gråter vær dag, blir alltid fortalt hvor verdiløs og mislykka jeg er, og at fremmede folk lizzom går bort til mamma å spørr "hva er galt med datra di?" Å leve er bare dritt
Jente
0
18.01.2015 18:48:16
Har det helt likt, de er noe dritt..
Anonym jente 15
4
08.11.2008 16:25:10
Pappa har agresjonsproblemer. Han klikker når jeg prøver å prate med ham om alvorlige ting som politikk og vgs. Mamma er alkoholiker og nekter å spise eller prate med oss på dager når vi konfronterer henne med problemene sine. Søsteren min er sjalu på meg fordi jeg "får så mye bedre behandling" enn henne. Hun lyver og sladrer på meg. Svigerbroren min har voldtatt meg en gang, han tar på meg hele tiden når ingen ser på å prøver å ligge med meg hver gang alle andre er ute av huset. "ooo mamma er såå teit, pappa er så dum, dadda er ei fitte" Å STAKKARS dere har det SÅÅÅ færlt altså -.- (red. Du kan sende inn spørsmål til ung.no/oss hvis du lurer på noe eller trenger hjelp)
...
1
22.06.2016 22:31:29
Hørt om politiet. Snakk med dem hvis du har blitt voldtatt.....
xemi
5
25.06.2008 21:47:17
Der er umulig å snakke med pappa.Han ødeleger livet mitt,mammas og søskene minne.
Andreas A
4
18.06.2008 21:01:40
Av og til må man konfrontere seg frem og sette seg i respekt. Dette sier selvfølgelig ikke ung.no noe om, de tar som vanlig utgangspunkt i perfekte abc-familier... Jaja, hva gjør jeg her egentlig?
Marissa
5
16.06.2008 15:22:34
Moren min skjønner ikke hva jeg mener..... Hun er så merkelig, helt gal!

Spørsmål og svar

Hei, mamma og pappa har sex over alt hele tiden, også om jeg er der...
Hei, og takk for at du skriver til ung.no!   Jeg skjønner at det kan være veldig ubehagelig å oppdage at foreldrene dine har sex. Det er noe all...
Hodet mitt er fylt med kaos på grunn av skole og familie.
Hei Jente 17 år. Takk for at du skriver til Ung.no. Slik jeg forstår det du skriver så er du ikke med andre ungdommer på fritiden da du blir nek...
Det er en eller annen ekkel følelser i brystet mitt, en stressende følelse.
Hei jente 13 år. Takk for at du skriver til Ung.no!Det er leit å høre at du går rundt med en ekkel følelser i bryster. Det kan som du sier være...
Hvilke rettigheter har jeg som 18-åring når jeg fortsatt bor hjemme?
Hei Takk for at du skriver til oss! Du tar opp et dilemma som jeg vil tro at mange ungdommer som kjenner seg igjen i. Det er ganske vanlig å bo hjem...
Hvor lenge varer foreldrenes forsørgelsesplikt? Til 18 år/fullført vgs?
Hei   Dette dekkes av barneloven § 68.   Av denne følger at du i utgangspunktet har krav på fortsatt bidrag så lenge du fortsetter med «va...
Jeg har ikke noen venner eller et sosialt nettverk.
Hei gutt 19 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt og at du er ensom. ...
Foreldre, onanering, porno
Hei Det er et godt spørsmål du stiller. Tror du moren din har fått med seg at du så på porno og onanerte? Eller er dette en situasjon du foresti...
Kan foreldrene mine sjekke telefonen min?
Hei Barn har rett på privatliv. Det står i barnekonvensjonen artikkel 16. Det betyr for eksempel at foreldre ikke uten videre kan lese tekstmelding...
Mamma sier det er noe galt med meg når jeg sliter med å få venner
Hei Du valgte helt riktig emne. Det er forståelig at du blir fortvilet og usikker når moren din sier at det er noe galt med deg når du sliter med ...
Mor legger ut bilder på sosiale medier uten å spørre først. 
Hei jente 13 år   Moren din legger ut bilder og videoer av deg uten å spørre deg. Det er ikke greit. Du har helt rett i at det er lurt å tenke ...
Hvordan skal jeg overtale mamma? Får ikke lov til noenting!
Hei!   Det er sjelden at man kommer noen veg med å si at alle andre får lov. Men kanskje kan du foreslå at hun ringer til foreldrene til noen av...
Overgrep fra stebror
Hei Jente 13 Tusen takk for at du sendte mail til oss, vi håper det kan hjelpe deg. Det er vondt for oss å lese at du du har det så vondt som du ...
Er det normalt at pappa ser på puppene mine.
Hei Jente 13 Takk for din henvendelse til oss. Vi forstår veldig godt at dette kan føles ubehagelig for deg at din pappa til stadighet ser på pup...
Er det noen måte hun kan bli i lande?
Hei Det er opp til foreldrene å bestemme om kjæresten din kan være igjen i Norge. Hun bør snakke med foreldrene sine, slik at de sammen kan finne...
Hvordan jeg skal si at jeg har mistet platen til de uten at de blir så sur?
Hei jente 14 år. Takk for at du skrev til ung.no Huff, det er så kjedelig når slike kostbare ting blir borte. Men kanskje den ikke er borte? Kan ...
Skal jeg reise på ferie med kjæresten min eller ikke?
Hei jente 15 Jeg forstår at du er skuffet over at du først kunne dra på feire og nå ikke lenger får lov. Du har sikkert gledet deg og nå kommer...
Jeg vil ha eget rom.
Hei Forstår at det kan være vanskelig å dele rom med to yngre søsken nå som du har blitt 13 år. Tenker at det er noe du kan snakke med pappaen ...
Se alle