Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
Følg julekalenderen til ung.no på Instagram
Følg julekalenderen til ung.no på Instagram

A-Å

Angst og panikkangst

Angst
Angst

Hva skjer når angsten tar overhånd og hva kan hjelpe?

Offentlig og kvalitetssikret

Kroppen vår reagerer på ulike måter når noe ikke er som det skal være. Er man forkjøla blir man blant annet slapp, fordi kroppen jobber med å kvitte seg med bakterier eller virus. Men helt friske ungdommer kan plutselig få anfall der de opplever en eller flere av følgende: Hjertebank, svetting, hyperventilering, skjelvinger, kvalme og magesmerter, svimmelhet og dødsangst. Angst kan oppstå på grunn av spesielle situasjoner som høyder, heiser eller flyturer, men kan også oppstå uten at noe spesielt har skjedd. Angst kan også vise seg som frykt for å få sykdommer, eller bli utsatt for en ulykke, eller for at andre skal rammes.

Hvis du er veldig sliten eller har opplevd noe som føles tøft eller hvis du har et stort press i en eller annen retning, kan kroppen reagere på det, også med en angstreaksjon.

Kombinasjon av hendelser

Ofte er det kombinasjonen av en mange hendelser som er utløsende for angst. Man kan få angst som følge av noe fysiske eller somatisk(for eksempel hjertesykdommer, brystsmerter, forandringer i kroppen) eller av rene psykiske årsaker (for eksempel personlighetsforandringer, depresjon, psykisk press). Angst kan også komme som følge av bruk av medisiner eller rusmidler.

Panikkangst

Opplever du noen av disse symptomene, uten at det feiler deg noe egentlig? Det kan være panikkangst.

Panikkanfall kan dukke opp plutselig og uventet, og man kan oppleve intens angstfølelse.

Hva kommer angsten av?

Angst er én av kroppens forsvarsmekanismer. Det finnes mange ulike årsaker til at mennesker utvikler angst og dermed får redusert livskvalitet.

Angstlidelser kan slå til hos hvem som helst. Du kan være i toppform, og med et stabilt liv, og oppleve at panikk kan utløses plutselig og kanskje av en liten hendelse.

Sammen med lege eller psykolog kan man kartlegge hvilke faktorer som spiller inn hos den enkelte. Lidelsen kan starte i forbindelse med en sykdom, eller av en sosial forstyrrelse.

Hvordan kan du få hjelp?

Ofte hjelper det å snakke med en lege eller helsesøster. De fleste vet om lidelsene, og kan gi gode råd for å kjempe mot dem.

Selv om det finnes et hjelpeapparat for psykiske lidelser, kan venner hjelpe. Ved å være til støtte for den man ønsker å hjelpe, være tillitsfull, lytte og gi de råd om at vennen kan få hjelp, har man vist ansvar som venn!

For litt mer alvorlige tilfeller kan legene skrive ut beroligende medisiner, eller man kan henvises til psykolog.

Den beste medisinen har likevel vist seg å være følelsen av at man kontrollerer anfallene mer og mer, og at de minsker i tid og styrke.

Hva kan du gjøre?

  • Aksepter anfallet:

    Dersom du lærer hvordan kroppen reagerer under en panikkreaksjon kan du senere gjenkjenne symptomene. Forbered deg når du merker at det kommer. Prøv å få tankene over på noe annet, og om det ikke hjelpe – pust godt inn og husk at det ikke er farlig selv om det kan føles veldig ubehagelig.

  • Hold oversikten:

    Skriv en 'dagbok' over anfallene, der du fører opp styrke, varighet, hva som skjedde i forkant og hvordan du opplevde det. Dette kan hjelpe deg å finne mønster i lidelsen, og legge merke til at det går bedre.

  • Ta det ved roten:

    Kartlegg årsakene til panikkanfallet, og fjern eller forandre på det som kan påvirkes. Dette kan være livsstilsendinger som å bytte skole eller jobb, eller mindre forandringer som å kutte ut alkohol, kaffe eller brus.

Du er ikke alene

Rundt femten prosent av befolkningen får et kraftig panikkanfall i løpet av livet. Det skjer hyppigst hos kvinner, og starter gjerne i alderen 18-35 år.

 

Av: Mari Hult, frilansjournalist

Kilder: Wikipedia, regjeringen.no, mental helse, psykiskhelse.no,

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Copop1283
0
10.10.2017 15:41:07
1. Kan ikke stress gi deg bra angst noe ganger men er alltid dårlig overalt. 2. Kan ikke angst hjelpe deg ved å overleve men kan være dårlig for deg fordi din kropp jobber for mye.
Denne-jenta
1
04.08.2017 01:29:43
Jeg får plutselig angst av at jeg har mistet noe. Ikke det at det er det som er skjedd moren og faren min gjør meg litt irritert. Jeg er jo glad i dem men angsten kommer ofte når jeg ser tilbake på at jeg har vært syk, jeg var nok ikke syk, men de påsto det. Heldigvis støttet noen meg. Jeg er 16 år, og sliter veldig. Jeg har minner, og psykiske og fysiske problemer . ;-/ anonym
Denne-jenta
2
04.08.2017 01:18:41
Jeg får plutselig angst av at jeg har mistet noe. Ikke det at det er noe som har skjedd, moren min og faren min gjør meg litt irritert. Jeg er jo glad i dem, angsten kommer ofte når jeg ser tilbake
Anonym
5
07.01.2017 02:52:46
Vis du får angst på skolen hvordan skal du takkle det ?
Anonym
1
02.05.2017 22:59:24
Jeg opplevde dette en gang. Det var pause, eller vi ventet på læreren skulle komme. Jeg merker at jeg begynte å få angst og sa det til en kompis, fikk derettwr snakker litt med han og en vennine til det troppet opp og jeg begynte å gråte og trodde jeg skulle dø. Måtte ut på gangen og roe meg ned litt, fikk vennene mine til å forklare for læreren så vi satt i gangen sammen til jeg klarte å roe meg ned. Det går bra skal du se ;kr
Anotyv
1
20.01.2017 22:19:38
forklar litt mer,men du burde kansje snakke med noen om det forslår jeg,foreks en lærer som er hyggeligg :).
Jente
1
01.01.2017 21:40:38
Jeg er liv redd for å gå alene hjem fra skolen hvis jeg ser en hvit varebil eller en bli som står stile attmed veien og at det sitter noen inni bilen eller lastebilen spesielt vis det er menner. Og jeg er redd for å være alene hjemme eller på byen. Jeg er holder på å besvime hvis jeg er i mørket jeg er skikkelig mørkredd. Jeg er redd for mye og jeg er litt flau over alt jeg er redd for. For vennene mine er ikke like mye redd som meg.
Dont worry.... be happy.... Liksom...
2
28.12.2016 01:06:34
Jeg får panikkanfall å det er ille. Men det kan ikke skade deg. Se alt fra den positive siden
Anonym jente trenger hjelp
2
29.02.2016 15:08:35
Hei jeg er en jente 14-åring har fått en kjæreste for en uke siden vi kysset mye for tre dager siden jeg begynnte å skjelve og føle meg skyldig! Fordi Veninnen min likte han jeg er sammen med men han likte meg. Hvordan blir jeg kvitt skyldfølelsen?
Heyy
3
20.05.2016 16:44:10
Snakk om det med henne. Det beste er å få det ut. Dette vil også avgjøre hvor gode venninner dere er. Om hun bryr seg om deg, så vil ho respektere forholdet. Det er verken bra for deg, eller henne. Bare si at du vil klargjøre ting. Er ho smart nok, og er glad i deg, så er jo det bra. Da er det ingen grunn til å ha noen skyldfølelse. Lykke til!!!
Heyy
1
20.05.2016 16:46:04
Hei, det er meg igjen. Det at det verken er bra for deg eller henne, mente jeg at det ikke er bra å ikke snakke om det sammen med ho. Det er best å si det som det er, og fortelle henne hva du føler
finne sin egen metode
10
17.01.2016 12:30:27
Jeg fikk angst da 13 (og et halvt år). Nå er jeg 14 og jeg sliter fortsatt, men jeg begynner å få greie på angsten. Jeg pleier å skrive en slags dagbok. Jeg skriver dagboken min på notater på mobilen, fordi det er raskere å skrive der. Jeg pleier å skrive der når jeg ikke har det bra, og jeg skriver der fordi jeg har lyst til å glemme en situajon jeg har opplevd. Altså min metode er å skrive en dagbok, fordi da er mine negative tanker inni hode borte og ned inni ordene (negative tanker forsvinner fra hodet og ned i notat dagboka). Det beste er å skrive på mobilen, siden det blir raskere å skrive og glemme. Og når jeg skriver en dagbok så er dagboken din beste venn og den kan hjelpe deg med masse ting, som å se frykten i øynene, å finne mot, å finne ut løsninger om hva som er galt, å bli glad i deg selv, slippe ut masse følelser og å være fri i sin egen verden. Men dagboken hjelper ikke alle mennesker, det hjelper også å dra til en psykolog, det hjelper. En psykolog har nesten samme funksjon som en dagbok, men bare at du kan få ekstra svar på å hjelpe deg selv som du ikke klarer selv:) jaja og jeg skjønner at det kan være vanskelig å skrive mens man har et anfall, men det gjelder å stole på seg selv og si til seg selv at men er sterk. Alle er sterke, de må bare puste og tro på det posetive
hva mer vil du vite
1
19.12.2015 20:05:45
jeg har merket plutselig at jeg blir redd og skjelver selvom det ikke er en eneste ting å være redd for og ikke kaldt i det heletatt er dette angst?
Failior
2
11.12.2015 23:09:49
jeg fant nylig ut at jeg har angst. Jeg led en god stund av brystsmerter som både var nærme hjertet og nedunder ribbena. I tillegg til dette har jeg også veldig ofte numne hender som gjør dem svake og forhindrer meg i å bruke dem. dette (brystsmertene og nummenheten) gjorde ofte så vondt at jeg måtte gispe av smerte eller falt noengang sammen pga. det kom så uventet og gjorde så vondt. Føre jeg visste hva jeg hadde, gikk jeg til legen for å få meg undersøkt ettersom disse smertene var sterke, og ca 3-5 ganger om dagen som varte ca. 20 minutter hver gang. jeg vet hvorfor jeg får disse angstanfallene (som er pga. mishandling som 7åring i 2 år, og knust hjerte som 13 åring) og grunnen er så flau at jeg ikke vil si den til familien min eller legen min. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få angst til å gå vekk, ettersom jeg fortsatt merker begge to tingene som preget meg sånn. jeg vet det høres teit ut (kanskje pga jeg bare er 15 år) men jeg tror at grunnen er at kroppen min overreagerer (???) på f.eks knust hjerte. Jeg har fortsatt ikke vendt meg til tanken at jeg har angst, og det gjør det vanskligere ettersom veninnen min ikke tror på sånt tull og jeg egentlig ikke har noen å snakke med det om...
meg
5
25.11.2015 22:36:33
ALTSÅ HEI ALLE SAMMEN!!!! ja alle har litt angst... MEN DET ER IKKE NOE STORT PROBLEM FØR LEGEN DIN HAR SENDT DEG TIL BUP ELLER DPS OK???? SÅ CHILLAX!!! jeg og alle de andre som er i systemet har det faktisk verst. hade
Jente
0
01.01.2017 21:45:35
Angst er ikke bare bare. jeg er sikker på at hvis du får eller hadde fått angst så hadde ikke du sak at angst er ikke bare bare. Men du tenker sikkert bare på deg selv.
Anonym
1
21.07.2016 23:36:41
DET ER IKKE BARE BARE!!! Angst kan komme når som helst!!! Du tror noen ganger at du takler det men det kan bli verre!!!
mattiss
2
19.12.2015 19:26:39
Har mann kommet så langt at DPS og BUP så er det eneste Adv,og Fastlege,og ikke minst komune -lege,og muligens Namsmannenn,som bestemmer etter norsk lov i.h.t. Jurtist og Fylkesmannen,som BESTEMMER i Norges LOVER,VIA FYLKESLEGEN.
J20
5
19.12.2015 02:04:50
Ikke alle blir sendt til BUP eller får den hjelpen de trenger der. Å si at man må være i systemet for å kunne bli tatt på alvor er... en stor sekk med skitt. Ja, noen missbruker begrepet, og det er synd, men det gjelder ikke alle. Problemet er bare at det er dem som faktisk trenger hjelp som vil lese denne kommentaren og ta til seg det du sier. Noe å tenke over
Mami
4
28.10.2015 09:18:19
fant akkurat ut at jeg selv har angst som 17år(VG3). Mest sosialangst men ikke presentasjonangst, som er veldig rart ass. Har selvtillit og sånt på meg selv og det eg kan osv, men fant ut at jeg ikke er personen som liker sosiale omgivelsere, det kan fort bli veldig slitsomt og skremmende for meg personlig. Og eg er velsig redd for å plutselig miste pusten eller besvimme foran folk vist jeg overtenker(som jeg ofte gjør) Men ville sagt til en person med angst er(og meg selv) å utfordre meg selv og møte frykten min/deres. Da kan man kanskje finne ut at det ikke er så skremmende alikavel og alt er i hode ditt og etterhvert forsvinnerr angsten mer og mer! Dette skal ihvertfal eg gjøre, fordi et liv med angst er slitsomt og et dårlig liv. Vist du ikke grier å bli kvitt angsten har du i allefall prøvd!! ;)
Happy!
4
28.08.2015 15:14:13
Det verste med angst, synes jeg, er fordommene folk kan ha mot deg. Jeg har stressangst, og et stort behov for planlegging og at alt går som planlagt, ellers kan jeg få ganske massive annfall. For et halvt år siden, etter juleferien, skulle jeg ta fly hjemmafra og til Bergen, og der gikk det galt. Masse endringer, uflaks fra ende til annen, og jeg endte opp på Flesland, uten en fungerende telefon, og ingen plan for hvordan jeg skulle komme meg til hybelen. Dette ender i et massivt anfall. Jeg synker gråtende sammen langs en vegg, mens jeg frykter for livet, og vet at jeg vil miste kontrollen og rømme om jeg prøver å reise meg. Det var når jeg så opp på folkene som gikk forbi, jeg virkelig innså hvor ond verden er. Ikke at mennesker er onde, jeg tror de bare er uvitende, men å se opp på mennesker som ser på deg i avsky og tror du er på dop eller noe, mens du i virkeligheten bare er redd, og aldri har rørt noe sterkere enn paracet for migrenen din, da føler du deg ikke bra. Heldigvis kom det en reddende engel den gangen, som fort kan ha reddet livet mitt. Jeg fikk låne en telefon, og får ringt hjem, og hun satt og snakket med meg til jeg var rolig igjen og kom meg på riktig buss. Henne glemmer jeg aldri, men desverre, uansett hvor positiv jeg ønsker å være, så glemmer jeg ikke de andre heller. De som skjermet ungene sine fra meg. Dem som stresset forbi, med dømmende blikk mot meg. Jeg er avholds, og har alltid vært det. Jeg skulker ikke, og jeg mobber ikke andre. Jeg lever med angst, en redsel jeg ikke kan kontrolere, og det å bli straffet for det, det gjør vondt.
Idk
4
27.07.2015 00:31:18
Jeg har presentasjons angst . Angst for å holde en presentasjon eller å lese høgt i klassen. Jeg begynne å svette, får høg puls, blir svimmel og skjelver. Jeg har fått mange gonger angstanfall. Som gjorde att eg har angst for å få eit angstanfall. Foreksempel når eg går tur. Jeg får et anfall, blir svimmel og er redd for å besvime og ingen finner meg og kan hjelpe meg. Skal snakke med legen i morgå. Jeg skal skaffe meg hjelp. Flere som har det litt sånn? Lik kommentaren
Kik/snap?
4
23.07.2015 10:21:36
Angst eller med andre ord helvette. Jeg har hatt sosial angst i over ett år nå og det blir bare værre og værre. Sitter for det meste på rommet mitt alene og snakker egentlig ikke med andre. Går ikke på skole heller og ser ikke ut som det blir noe til høsten igjen heller: ikke fordi jeg er lat og ikke gidd, men jeg klarer det bare ikke. Jeg trenger en venn som går gjennom det samme, en som skjønner meg. Gjerne legg igjen kik/snap her:) er 16 år forresten og jente
Gutt 15
2
13.08.2015 23:00:24
Føler helt det samme som deg. Trenger også noen å snakke med. Bare svar på denne meld. Hvis du fortsatt er interesert i å snakke.
J
0
17.09.2015 05:09:54
Åj, så ikke før nå! Ja, er fortsatt intressert i å snakke:)
Faen
1
14.06.2015 01:35:24
Jeg er så lei på folk som har det lett og synes de har hatt det så tøft og vanskelig. Faen heller. Masse psykiske diagnoser. Smiler for det.
MATISS
0
19.12.2015 19:29:40
HEI DU! VI ER INDIVIDER,TENK PÅ DET......
J19
5
24.08.2015 22:03:29
Det er ikke alle som takler det samme. Selv har jeg møtt folk som nesten har knekt av helt vanlig kroppspress, mens jeg selv ikke har et kutt i armen en gang, på tross av tre diagnoser og en vennegjeng der flere har vært nære ved å dø av en diagnose jeg har selv. Vi er forskjellige, og det som knekker en, kan virke som et myggestikk for en annen, og jeg synes ikke vi skal dømme folk for det.
Why should you care?
0
31.03.2015 17:02:22
Hei, jeg har hatt angst nå i et halvt år omtrent. jeg kan legge hånda på hjertet og si at det e noe av det verste i verden. det trenger ikke en gang å være noe som trigge det, noen ganger så kommer det bare av seg selv. svært ofte når jeg tenker på noe som uroer meg eller det er noe som plager meg. Angsten min henger sammen med depresjonen min. I starten da jeg hadde angst så tenkte jeg ikke så hardt på det og jeg trodde det bare var en slags redsel, men så fortsatte det bare og det ble verre. Det har gått ut over en del ting som det sosiale livet mitt, skole og forhold. ikke minst tankene om meg selv. Jeg tenker ofte at det er "min feil" om det skjer noe, det er jeg klar over og jeg har mange ganger tenkt det. det er del av å være deprimert, og ting er ganske innviklet, for man kan ikke være 100% sikker på hva det er heller.
alert('test');
1
13.02.2015 13:38:29
alert('test');
hei
0
13.02.2015 13:38:06
hi
sveinung
3
11.02.2015 21:40:26
Jeg har hatt panikkangst pga angstlidelse som er knyttet til asperger syndrom, da jeg har sett to politibetjent, så jeg merker en stor angst, så jeg måtte skynde meg å komme meg ut av butikken, jeg har sett politibil parkert og da fikk jeg anfall, de to politibetjent kom ut og de spurte om hva er i veien, jeg sa at jeg har angst, så de tok hensyn til meg etter mamma og pappa kom ut av butikken, så det er en typisk meg at jeg har vært redd for politi, pga tankegang var i vrangforestilling, så jeg ble sprø av dette episode som jeg har hatt.
(Red.: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få hjelp)
Hei
0
10.12.2014 21:48:13
Jeg blir ofte svimmel og føles som alt er så uekte. Hva kan jeg gjøre? Av og til et jeg redd det aldri stopper
Dødsangst/Panikkangst, jente 21
7
02.10.2014 20:50:31
Jeg er til vanlig en ganske utadvent, aktiv og glad jente som studerer og gjør det veldig bra, men for 3 måneder siden rett før skolen begynte ble jeg rammet av en fryktelig sterk angst...I begynnelsen visste jeg ikke hva som skjedde med meg. Jeg var på jobb og plutselig ble jeg akutt svimmel, fysisk dårlig og redd. Dagene gikk og jeg gruet meg til jobb igjen fordi jeg var redd for at det skulle komme tilbake. Det kom ofte igjen og igjen, og jeg begynte å bli urolig. Jeg ble bare mer og mer engstelig og redselen for å få "anfall" ble verre og verre. Plutselig en dag jeg var hjemme alene kom alle tankene.., tankene om livet, universet, at vi er så skjørbare, og at vi en dag skal dø. Jeg gråt og gråt, skalv og fikk uvirkelighetsfølelser, klarte ikke å fokusere på det jeg skulle gjøre,og hadde konstant vondt i magen. (Det føles ut som om man skal ha en muntlig matteeksamen x 10 !! ) Uvirkelighetsfølelsen er den værste, føles ut som om jeg er fanget i egen kropp, personer rundt meg er fiktive og følelsen av at verden er merkelig og uekte er en forferdelig følelse. Da jeg var rundt 10 år ble jeg rammet av dødsangst i form av panikk! Husket jeg lå og prøvde å få sove, også begynte jeg å tenke på døden, at vi bare blir borte, vi har ikke noe valg, og kroppen vår råtner..det var utrolig skummelt og jeg ble helt lamslått og hylgrein! Heldigvis hjalp mammas trøst mye, men jeg har slitt med dødsangst i en del år, men har klart å takle den fint. Nå føler jeg at angsten for å dø kommer tilbake sammen med denne angsten jeg har nå. Jeg aner ikke hvorfor jeg sliter! Jeg er så lei av å være redd og engstelig, men de siste to månedene er jeg mye bedre, jeg fikk snakket med kjæresten og min nærmeste familie, og jeg følte meg tusen ganger lettere! Men jeg merker fortsatt en indre uro, men jeg har funnet ut at jeg må lære meg å kjenne på nytt. Jeg har kjent på følelser som er så ekle og uvirkelige at jeg må godta at slike følelser finnes, men at det er tull at jeg ikke skal leve slik som jeg gjorde før og glede meg over ting! :) Jeg har tatt kontakt med lege, og har fått henvisning til psykolog. Jeg elsker livet, og SAVNER DEN GAMLE MEG!!
Gutt 17
4
08.05.2015 17:37:06
Hei, takk for innlegget ditt! Kan kjenne meg igjen i veldig mye av det du sier. Har selv slitt med angst for døden, men også angst når det gjelder livet generelt. Var veldig redd for å dø, og sliter av og til veldig med denne uvirklighetsfølelsen. Periodevis kan det være helt grusomt, men familien er en stor støtte for meg. Mamma har hjulpet meg gjennom mye. Jeg er kristen og har finner derfor også mye støtte og hjelp i Gud.
HTML
1
17.11.2014 17:29:46
Haha, jeg begynte allerede me sånne tanker når jeg var 4, jeg begynte med tvangshandlinger for o roe meg ned, det virket, men var utrolig slitsomt! jeg er 14 nå, det har begynt og roe seg ned, men av og til får jeg de tankene tilbake,
redd for alt (16)
5
27.09.2014 03:29:14
Jeg får angst av så mye, måtte slutte på skolen pga dagen før skolestart føltes det ut som jeg måtte ta livet av meg fordi anfallet ble så ille. Jeg har emetofobi (angst for oppkast, å kaste opp), noe som gjør alle situasjoner vanskligere for meg. Tankegangen min går bare slik "om jeg reiser kan jeg bli kvalm" "spiser jeg det kan jeg bli kvalm" "Går jeg ut i offentlighet kan jeg kaste opp" "hva om jeg ikke har noe sted å gå om jeg blir kvalm", jeg fikk emdr behandling for dette så det er litt bedre. Jeg måtte slutte på skolen og klarer ikke å møte opp på skolen pga jeg føler meg fanget og ikek har noe sted å gå (har sikkert agorafobi eller noe lignende). Noe av det værste jeg vet er sykdommer, er det noe virus eller psysyke som går rundt så blir jeg så redd og det har nesten ødelagt livet mitt. Da jeg hørte om ebola ble jeg så vettskremt at jeg planelagg selvmord om det kom til norge, fikk ikke til å sove eller spise eller noe. Jeg er redd for å få ormer/dyr inni meg, dette kommer av emetofobien også tror jeg. Jeg er enda ikke bedre og er på bunnen av livet og kunen ikke hatt det værre egentlig, innleggene her er veldig motiveende og hjelpende. Får litt troa på å bli bedre ivertfall..
HTML
0
17.11.2014 17:30:28
Wanna be!
Jente 15
0
06.08.2014 16:18:08
eg har noe som heter agorafobi med panikk anfall (en type sosialangst), dette gjør at jeg for panikk anfall i folkemengder. Jeg har hatt det siden jeg var liten. Oldemor, bestemor, og mor hadde alle dette. Angst er veldig arvelig. Det påvirker livet til en stor grad, da det er vanskelig å ta buss, eller være på butikker. Moren min klemte meg en gang, jeg begynte å gråte fordi hun holdt for lenge. Agorafobi er egentlig en frykt for å bli innestengt , i folkemengder o.l. Og har selvfølgelig vanlig angst også, så jeg uroer meg for ting som aldri kommer til å skje. Mitt tips er å lære om angst, når du forstår det virker det ikke så farlig lengre.
Jente 15
0
28.06.2015 03:01:48
Det du kaller agorafobi er egentlig klaustrofobi, mens agorafobi er det motsatte - frykt for store, åpne plasser, være alene etc. no offense ;) Jeg har personlig dette og klarer f. eks. ikke å være alene på en fotballbane uten å besvime av redsel. Et eksempel på klaustrofobi er som du sier; i folkemengder, i heiser, små rom etc.
Fennikel
0
19.05.2014 00:00:06
Hadde en såpass alvorlig angst når je var 12 før jeg starta på ungdomsskolen så dagen før jeg starta var jeg på nippet til å ta mitt eget liv... (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
gutt11
1
09.02.2014 22:40:19
Jeg...ehhh...vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg har rota det skikkelig til dette året :( mye anger og jeg får ikke gjort det jeg vil da.
Overlevde angst (17)
5
16.12.2013 22:28:27
Har veldig lyst til å dele min opplevelse med dere som gir opp når man opplever en tung periode. Jeg har alltid hatt en perfekt barndom med foreldre jeg aldri ville ha byttet ut. Men en helg da foreldrene mine var borte, og jeg skulle overnatte til en venninne ble jeg plutselig så redd at jeg stengte meg på badet å gråt etter foreldrene mine. Jeg ble kjørt hjem til bestemor og klarte rett og slett ikke å snakke med andre en henne og mine brødre. Jeg måtte ta fri fra skolen lenge siden jeg var så redd for å dra til skolen å møte på vennene mine. I flere år unngikk jeg invitasjoner og nær kontakt med andre mennesker enn familien min. Da begynte jeg å dra til en psykolog som fortalte meg å ta det trappe-vis, altså at jeg gjør noe som ikke er så farlig først, så tar jeg noe litt farligere, veldig gradvis. Jeg gjorde denne prosessen og jeg kunne aldri vært lykkeligere. Jeg har klart å flyttet hjemmefra for å bo på en internatskole 5 timer unna familien! Jeg var også på en språkreise i utlandet med flere fremmende. Det er nesten som angsten jeg hadde har gjort meg sterkere selvsikker enn jeg var før, vil bare si at jeg vet hvordan det er, og hjelp fra ekspertene hjelper mer enn vi aner.
jente 18
1
18.10.2013 23:24:22
Var hos legen i dag og fikk beskjed om at jeg muligens har panikkangst, alle symptomene passer ikke helt med meg, men noen av de gjør. Det første jeg merker er at jeg begynner å kaldsvette, så blir jeg kvalm og til slutt blir jeg svimmel og ser kun tåke. Hittil har jeg ikke kommet så langt til å tenke på om det kan være mye pusting og pesing, siden jeg har vært for opptatt med å ikke se noe. Jeg blir også helt likblek i ansiktet. Et annet alternativ var diabetes, siden jeg blir bedre av å få i meg cola, som er noe jeg drikker flere liter av om dagen. Men siden jeg kun veier 50kilo og er 18år, var sjansen veldig liten heldigvis!
Jente 11
0
03.10.2013 12:03:41
Jeg har angst nesten hele tiden.
gutt
1
09.02.2014 22:41:08
Jeg føler det samme :(
benny
4
22.05.2013 22:41:09
hei jeg har angst i mange ar. jeg kan ikke beskrive med ord. men jeg bare sier at hvar gang far man angst det samme som man dor og tilbake til livet. ikke gi opp bekjemp mot den. vi vinner.
mann32
2
15.05.2013 15:22:49
Sliter utrolig med angst for tiden,denne panikkangstn som bare dukker opp,og indre uro konstant.Det å få angst for angsten hjelper jo ikke det heller.Når det tar helt av hopper hjertet alle veier og blir da enda mer nervøs,selv om jeg har fått beskjed om at det ikke er farlig.Om man har kjent dette på kroppen så vet man godt at det å sette seg ned å puste ikke altid er like lett.Håper at jeg klarer å mestre dette å få livet mitt tilbake.
gutt17
0
08.05.2015 17:41:56
Sliter med mye av det du også sliter med. En indre uro som ikke vil slippe taket, og tanker som plager, men med tiden vil det gå bedre...
kallenavn ja...
7
19.07.2012 00:13:05
Ble litt skuffet over at det ikke sto noe om sosial angst... Jeg har en stor misstanke om at jeg har det, jeg prøver ALT jeg har å ikke være klein og dumme meg ut og sånn, men det er nettopp det jeg gjør vær gang... Er ganske redd for å gå ut, på vei til skolen tenker jeg bare at jeg er så forbanna stygg og at alle ser ned på meg. Før var jeg bare redd for å gå til byen, men i det siste har jeg blitt redd for å gå til daglivarebutikken, skolen og tensing også, og for et helsike det er å snakke, lese høyt eller gjøre noe alene i folkemengder som f.eks en klasse!. Jeg har også en annen type angst som jeg tror ikke er så vanlig. Slik at man føler at ting ikke er virkelig uansett hvor du er hen, at du er i en sånn drøm, eller at man lever i en boble og så vidt oppfatter hva folk sier og at man ikke rekker inn i øyeblikket på en måte. Det er en av kroppens forsvarsmekanismer. Men jeg går så glipp av så mye på denne måten, det er virkelig helt forferdelig av og til. Så jeg kan vel si at jeg lever i en drøm hele tiden, det er ikke virkelig...
..
1
30.05.2013 21:30:56
Jeg har akkurat det samme du sier om at det føles som du er i en boble. Vannvittig slitsomt!
Jørn
7
30.06.2012 15:16:07
Har angst og panikkanfall hver dag.Er helt grusomt!
Toby
3
06.05.2013 11:06:24
Føler med deg..
Jente20
5
07.06.2012 22:28:49
Jeg har sosial angst.Jeg kaller det folke mengde angst. Klarer ikke å være i et rom med masse folk for da ender det med at jeg får vondt inni meg og så går det videre til å gråte så gå ut fra rommet. Skjedd på skolen da det skjer anledninger som konserter + andre ting da det er flere klasser som også skal dit. Skal jeg snakke med helsesøster om det? Har snakket med lærer, foreldre og venner om det. (Red. Du kan sende inn spørsmål til ung.no/oss for å få hjelp og råd)
Jente 15
2
06.08.2014 16:20:12
Høres ut som agorafobi, har det samme. Prøv å lær deg mer om det, og utsett deg selv for situasjoner som skaper angst, litt og litt. Det er sånn du blir kvitt det :)
gutt 23
3
30.05.2012 09:08:09
Jeg har slitt med angst i flere år og vet hvor tungt det kan være. Personlig søkte jeg ikke hjelp hos tredjepart, men beggynte å drikke. Når det ikke lenger hjalp meg så beggynte jeg å ruse meg. Angsten ble da stadig mer og mer alvorlig og endte i et nesten vellykket selvmord. Budskapet mitt er ganske enkelt. Sliter du med angst, uansett om det bare er litt, ta kontakt med hjelpeapparat og bli kvitt problemet. Det vil ikke bli bedre av seg selv og "selvmedisinering" potensiverer bare problemet. Og vet dere, terapi hjelper faktisk veldig bra =)
Dr_Uglover
2
23.12.2011 15:06:01
Hei jeg er en 21 år gammel gutt. Som har slitt veldig med nervene oppgjennom åra fra jeg var liten. vært å snakket mye med PPT å barneværnet etc. Men har aldri hatt et angst anfall før nå.... :S Har hatt 2 angst anfall di siste 3 ukene, å grunnen er vell. Redd for at XN skal såre meg flere ganger etter 6år så er d ikke bare å glemme hu heller på 5 måna (Fortsatt følelser for hu), eller at jeg ikke tåler amfetamin mere at jeg rett å slett blir overfølsom av d. Håper alle dere der ute som ikke har opplevd dette ennå slipper d. for jeg trudde serriøst jeg skulle få hjerteinnfarkt å stryk med. Prøvde desperat å overbevise meg selv om at d bare er hode som driver jø med meg, men d funka dårlig. Har slutta med all dop etter dette tilfelle der er amfetamina som gjør d. Siste anfall hadde jeg i dag faktisk kl 6 varte i 2 timer. men var ikke like skremmende å sterkt som d første jeg fikk, å takk lov for d! Veit d jeg har skrevet her e litt rotat å sånn. men er ikke noen proff formulerer ;P så får bare beklage den. Lykke til Videre folkens!
Ei jente
6
19.12.2011 19:37:17
Jeg har så sterk dommedagsangst. Det gjør så vondt å tenke på at verden kan ende vær dag og at vi skal brenne opp til døde. Jeg har hørt så mye at jeg skal gå fortapt. Det gjør så vondt jeg har lyst å ende livet mitt så jeg slipper å ha det så vondt.
Maria
7
19.12.2011 19:02:48
Angst er nok det jævligste som går an å ha! Jeg har det selv, og det er så forferdelig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det går litt i bølger, men når det er veldig ille føler jeg at det aldri kommer til å gå over. Jeg er så redd for å bli gal, miste kontrollen, bli syk. I grunn er jeg redd for alt mulig. Jeg har ikke følt meg helt trygg på over et halvt år. Jeg har gått to ganger i uka hos psykologen min i to måneder. Han er veldig flink, og jeg har blitt bedre. Det er bare viktig å ha tålmodighet. Det er normalt at man får tilbakefall også. Det er viktig å utfordre seg selv, ikke unngå det du er redd for, det vil bare gjøre alt mye verre. Det viktigste tror jeg må være å snakke med noen om det. Ikke sitt med følelsene alene. Snakk med helsesøster, lege, foreldre. Bare det i seg selv kan hjelpe. Husk på: Det blir bedre. Alle med angst sier at det blir bedre. Bare hold troen på deg selv, for du er BRA, jeg lover deg! Du er verdt like mye som meg, og jeg er like mye verdt som hvem som helst andre. Fortsett å kjempe, snart blir det bedre!!
Pomba
0
06.05.2011 16:23:29
Heisann angst ,deprisjoner og tvangstanker er meget sliten,men når man kommer over det etter en periode da har man lært mye. HUSK: Stå i angsten når den kommer den blir mindre etter hvert og da blir du mye tryggere på deg selv, angsten topper seg aldri så mye at du dør :D Stå på alle med angst, det tok meg 9 år å bli frisk, men det var verdt det
Jente 12
3
31.12.2010 20:03:01
Jeg har angst, og den følelsen er helt for jævlig. Det gjør på en måte vondt både psysisk og litt fysisk, og man blir så redd at man HELLER vil dø en å oppleve det igjen :b (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få råd)
Millie
0
27.03.2010 23:48:00
Kjenner meg igjen i dette her.. Har hatt små perioder med disse symptomene de siste månedene, var skikkelig redd, skjønnte ikke hva som gikk av meg, men det har begynt å gå opp for meg at det kan være angst. Det er så tungt. føler ikke jeg kan prate med noen om det. ikke kjæresten min en gang, og det er så vondt. vet ikke hva jeg skal gjøre.. (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar.)
ing
2
21.08.2009 16:41:00
jeg hadde angst for spesielle bakterier, og det var værst i ferien. måtte vaske meg på hendene hvert 10.minutt og fikk ikke fred. Nå som jeg har begynt på skolen igjen har det blitt mye bedre, og jeg prøver bare å få tankene inn på noe annet. Det hjelper.
Lillan
2
03.06.2009 09:33:49
Har lest igjennom det som står her og e forstår dokker alle så utruli godt! har hatt panikkangst sia 2003 når e bynt på videregående. Har vært et salig hælvette og kain ikkje kom lenger ned enn da e ha vært! Va berre flaks som gjor at e sett her idag! men folkens! da e hjelp å få! kain virk heilt umuli å fortsett livet sitt med angsten, men da går! Dokk MÅ berre se lyst på livet! høres sekkert heilt idiotisk ut og da syntes e også i begynnelsen, men e gikk t psykolog og hån e berre genial! vart meira sjølbevisst og fikk tell å gå på skola igjen! *stolt*. E tørt ikkje å gå ut av huset eller å vær aleina! E HATA Å VÆR ALEINA! men man må berre venn seg t da! da går bra! I promise! du må berre vær så sterk som du aldri har vært før og ta et tak og si at det e ditt liv og ikkje angsten sitt! I februar 2009 altså i år gikk e til en tankefelt terapaut og da e berre GENIALT! angsten min e nesten helt borte no! Ska fløtt førr me sjøl etterkvert no også! bi utruli bra! Men igjen t dokker alle med angst! stå på! da går bra førrda om angsten gjør at du ikkje vil lev lenger! jo meir du trossa dein jo meira førrsvinn dein! VÆR SÅ SNILL Å TENK DOKK GODT OM FØR DOKKER GJØR NOKKA DRASTISK! fins mange alternative behandlingsmetoda der ute som e verdt å prøv! og en siste teng! Ikkje sett inne å tenk negative tanka! kom d ut og vær sammens med folk og ha da arti! TENK POSITIVT!!!
angst
0
13.04.2009 20:02:38
tar snart livet mitt snart;;; (red. Du kan sende inn spørsmål og få råd av psykolog på ung.no/oss. Du kan også ringe Røde Kors-telefonen for barn og unge på 800 33 321)
hei
2
04.02.2009 10:19:49
hater angst
Hysj
0
11.09.2008 03:00:20
Hva med den generelle angsten da? Den som alltid er der og hemmer deg uansett hvor du er? Panikkanfallene er jo håndfaste og vanvittig sterke, men denne usynlige angsten er faktisk den som plager meg mest. Har allerede mista to skoleår pga. denne angsten... Sliter med andre heavy ting også, så den enorme angsten er vel egentlig "bare" en tileggslidelse i mitt tilfelle. Skal ikke gå nærmere inn på det, da dette er en diskusjon angående angst.
jente14
1
15.08.2008 22:08:48
har sosial angst jeg og..ëkstremt mye for skolen.vet ikke hvordan jeg skal klare og komme meg på skolen etter sommerferien.. så vurderer selvmord . for ingen kjønner meg
Roguerezz
1
11.02.2008 14:46:43
Veit hvordan angst er... jeg fikk det da jeg var 10, søstera mi ble voldtatt og jeg turte ikke gjøre noe selv om jeg så det... har gått med skyldfølelse i flere år nå, sover ikke spesielt mye om natten heller, men det som er verst er det at jeg ikke orker å gå noe spesielt på skolen lenger, og jeg stoler ikke på NOEN folk i det hele tatt...de "kameratene" jeg har/hadde på skolen har nå blitt redd for meg. Jeg har alltid vært sjenert, men panikk om det er 7+ mennesker i rommet er IKKE noe jeg har hatt hele livet...finnes det hjelp mot sosial angst? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
:O
2
06.01.2008 21:55:44
helt enig med usikker, i 10. klasse jeg droppa alle muntlige, som førte til at jeg fikk et ikke så bra snitt..angst er min største frykt, hilsen g16
usikker
1
06.01.2008 16:01:37
Er redd for å lese foran klassen når læreren ber meg om det. Alt går i stå og jeg klarer ingenting. I løppet av noen sekunder har jeg hjerte i halsen og vanskelig for å puste rolig. Blir helt vill inni meg lissom. Stemmen skjelver å jeg klarer så vidt å presse fram setningene. Noen ganger flyter alle ord sammen og det blir umulig og se. Får ikke nok luft lissom. Prøver å unngå det å godt som mulig mn når jeg likevel må klarer jeg ikke å konsentrere meg resten av timen. Har prøvd å snakke om det men føler ikke at jeg har fått noe hjelp. Redselen fører til at jeg gruer meg til å gå på skolen å tenker på det hele tiden. Blir urolig og trist. Men hva kan man gjøre da? Når du ikke lenger klarer å styre dine egene følelser... (red: du kan sende inn spørsmål til oss og få svar på ung.no/oss)

Spørsmål og svar

Hvordan vet man at man er psykisk syk?
Hei Jenta 14 år. Takk for at du skriver til oss i Ung.no. Når vår psykiske helse er påvirket negativt er det vanlig å snakke om psykiske vanske...
Kjæresten min sliter med angst og depresjon.
Hei gutt, 18 år. Så fint at du skriver til oss. Du skriver at du har det kjempebra med kjæresten din, og det er jo flott. Forstår at kjæresten ...
Hva er et angstanfall?
Hei Du skriver at du lurer på symptomene på angst og hvordan oppleves et angstanfall. Det er ulike symptomer/opplevelser en kan få når en har et...
Føler sterkt stress og indre uro
Hei Du strever jo med sterkere uro i forkant av at du skal noe, og det er det mulig å få hjelp til å mestre.  Det kan jo være en form for presta...
Jeg er redd for å dø og sliter med angst ift det.
Hei Hei og tusen takk for at du skriver inn.   Når jeg leser det du skriver får jeg veldig vondt av deg og måten du har på. Det høres ut som ...
Hvordan vet man at man har angst?
Hei. Angst kan vise seg som sterke plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i...
Hvordan fortelle om depresjon og angst til fastlegen som jeg ikke kjenner?
Hei Takk for at du skriver til oss. Det er tøffe ting du strever med, og jeg synes det er bra at du ønsker å snakke med noen om hvordan du har de...
Jente, 14 er ensom og alene og har det ikke bra
Hei Selv om jeg må si at jeg blir veldig trist på dine vegne av å lese det du skriver, er jeg veldig glad for at du faktisk skriver!!! Slik jeg l...
Sliter med angst, depresjon, spiser sjelden og sover lite
Hei Så bra at du prøver å ta ansvar for deg selv ved å be om råd for hva du kan gjøre. Ut fra det du skriver forstår jeg at du kjenner på bå...
Hvordan kan jeg hjelpe en venninne som har panikkanfall?
Hei Du forteller at du har en venninne som har panikkanfall. Det er flott av deg å ønske å hjelpe venninnen din når hun får panikkanfall. Tenke...
Jeg sliter med høyt tankekjør og angst. 
Hei takk for at du skriver til oss.  Du bærer på mange bekymringer og mye stress, og jeg tenker det må være ekstra tungt å bære på alt dette...
Gir angst gyldig fravær fra skolen? 
Hei Takk for spørsmålet ditt. Angst er en grunn til å fjerne fravær fra vitnemålet, etter §3-47 i forskrift til opplæringslova hvor det står...
Helt siden jeg var liten har jeg alltid syntes at møkkete gulv, oppvaskkummen osv var ekkelt.
Hei jente 15 år Takk for at du forteller oss i Ung.no hvordan du har det i forhold til hygiene og hvor vanskelig det høres ut for deg å f eks vær...
Jente, 13 blir mobbet, driver med selvskading og har ikke mensen.
Hei Flott at du skriver til ung.no!!!Slik jeg forstår situasjonen din har du blitt mobbet på skolen. Du har tatt det opp med lærerene som har tatt...
Får ikke sove pga angst
Hei Så bra at du er opptatt av å sove godt og nok.  Angst er en følelse av frykt, redsel eller ubehag. Følelsen kan kjennes som uro og kroppsli...
Jeg lurer på hvordan man vet at man har sosial angst?
Hei Takk for at du skriver til oss.  Du skriver at du tror du har sosial angst. Det høres ut som det du skriver om plager deg en del nå, og det e...
Har hun angst og depresjon
Hei Flott at du skriver til ung.no.  Så utrolig flott å lese at du føler at du har kommet deg ut av en hverdag med spiseforstyrrelse. Det er hel...
Jeg sliter med å sove; sovner sent, mye mareritt og våkner anspent og sliten. 
Hei Takk for at du spør oss om dette.Mange ungdommer sliter med søvn, og for mange skyldes dette stress og angst, som du sier. Med dårlig og lite ...
Min søster har slitt med alvorlig spiseforstyrrelser. Mamma og pappa sliter psykisk av dette. Jeg føler meg etterlatt da all tiden går med til min søster.
Hei jente 17 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vanskelig og at du føler de...
Jente, 15, har angst og
Hei Så fint at du skriver til ung.no. Den første delen av det du skriver høres veldig angstpreget ut ja, akkurat som du sier. Min erfaring er at...
Se alle