Å ha foreldre som har psykisk sykdom, oppleves forskjellige fra person til person. Det avhenger av hvem du er, hva slags sykdom mor eller far har, og hvordan sykdommen påvirker familien din. Hvem du har rundt deg som kan støtte deg og familien og hvor åpne dere er om utfordringene, teller også inn.

Holde det hemmelig?

Mange som har foreldre som er psykisk syke, forteller at situasjonen i familien ofte holdes som en hemmelighet de prøver å skjule for andre. Kanskje vet alle i familien at noe er vanskelig, men man snakker ikke høyt om det. Noen har sammenlignet det å ha foreldre som er psykisk syke med å ha en stor rosa elefant i rommet. Alle ser den og den tar mye plass, men alle later som om den ikke er der og ingen snakker om den.

Kanskje det handler om at de syns det er flaut. Eller kanskje handler det om at de tenker at det ikke er lov å snakke om? Kanskje vet man ikke hvordan man kan prate om det - eller med hvem. For barna er det ofte kjempevanskelig å ikke kunne snakke om hvordan familien har det, og det gjøre at man føler seg veldig ensom.

Noen barn og unge unngår å ta med venner hjem fordi de er redde for å avsløre "hemmeligheten" om at mamma eller pappa sliter psykisk. De kan føle seg ekstra ensomme og alene. Noen ganger kan det i tillegg til psykisk sykdom være et rusproblem som gjør situasjonen enda vanskeligere.

Mange tar over foreldrenes ansvar

Noen barn og unge overtar de voksnes oppgaver i hjemmet, fordi mamma og pappa ikke greier å ta ansvar på grunn av sykdommen de har. Rollene blir snudd på hodet, og det blir ungdommene som må gjøre de voksnes oppgaver.

FAKTA

Du har rett på hjelp og informasjon når dine foreldre er fysisk eller psykisk syke. Det er ikke meningen at du skal stå i dette alene.

For noen gjør det at det blir vanskelig å delta på fritidsaktiviteter eller være sammen med venner, fordi man er nødt til å passe på mamma eller pappa, passe småsøsken, eller gjøre ting i hjemmet (vaske, rydde, handle mat). De får ikke tid til å være seg selv, og det kan føles som en stor og umulig oppgave å passe på alt det en forelder skal ha ansvar for.

Vanskelig å konsentrere seg på skolen?

Hvis du har mye å tenke på, kan det bli vanskelig å konsentrere deg på skolen. I tillegg kan det være vanskelig å få støtte og hjelp hjemme hvis du trenger det til skolearbeid.

  • Kanskje kan du sitte på skolen og tenke mer på det som er vanskelig hjemme enn på det som skje på skolen.
  • Kanskje er du redd for at noe skal skje hjemme mens du er på skolen.
  • Kanskje velger du også å bli hjemme noen ganger for å passe på.

Det kan være lurt at du får fortalt læreren om situasjonen, slik at læreren din kan forstå og støtte deg.

Del tankene dine med noen

Det er viktig at du får støtte og hjelp til å forstå og takle det du opplever. Det kan hjelpe deg å få litt kunnskap om sykdommen som moren eller faren din har. Da kan det være lettere for deg å forstå hva som skjer.

Det er aldri din skyld hvis en av foreldrene dine blir syke. Det er heller ikke din oppgave å passe på at foreldrene dine har det bra. Er du urolig eller bekymret for moren eller faren din, så må du prate med noen.

Oftest går det an å prate med den av foreldrene dine som er syk. Fortell at du vil vite mer om sykdommen. Kanskje kan du få bli med til legen eller psykologen for å få informasjon.

Du har rett på hjelp og informasjon om en av foreldrene dine er syke. På sykehuset der de får hjelp, skal det alltid være en barneansvarlig som du kan få hjelp av. I kommunen kan du også få hjelp av helsesykepleier (skole eller helsestasjon for ungdom), fastlegen din eller andre som jobber med psykisk helse.

Hvem kan du snakke med?

  • Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

  • Fastlegen din.

  • En annen voksen som kjenner familien din godt, besteforeldre, onkler eller tanter, eller en venn av familien.

  • Alarmtelefonen for barn og unge.

  • Kors på halsen (Røde kors).

  • Sosialtjenesten og barneverntjenesten der du bor

  • Dersom din mor eller far er innlagt på sykehus, kan du be om å få snakke med noen der.

  • Om kvelden kan du ringe barnevernsvakta eller legevakta (fellesnummer 116 117) der du bor.