Tvangshandlinger er handlinger som en person føler at han eller hun er nødt til å utføre, og er nødt til å utføre ofte. Det kan være rituelle handlinger som det å alltid slå lysbryteren på et bestemt antall ganger, ikke gå på kumlokk eller lignende. Det kan også være ustoppelig trang til kroppsvask, håndvask eller dusjing, eller noe helt annet.

Tvangstanker er tanker eller fantasier som mer eller mindre alltid dukker opp. Tankene oppleves som meningsløse, men tar likevel overhånd og kan derfor være årsak til kraftig angst, ubehag og isolasjon.

Tanker og handlinger henger sammen

Tvangstankene og tvangshandlingene kan være tett vevet sammen slik at for eksempel tvangshandlingene blir en konsekvens av tvangstankene.

For eksempel kan en tvangstanke være at noe katastrofalt vil skje, og tvangshandlingen kan være å måtte slå i veggen fire ganger for at det katastrofale ikke skal skje. Ofte er det sammensatt og vanskelig å definere som helt klare tanker bak handlingene. Det finnes forskjellige former for tvangslidelser, og det finnes mange grader og kombinasjoner av de forskjellige tvangssymptomene.

Skjulte lidelser

Tvangslidelser omtales ofte som skjulte lidelser. Antallet personer som søker hjelp for tvangslidelser, øker, men ingenting tyder på at det er en økning av selve lidelsen.

Lidelsen starter ofte når man er ung. Ca. halvparten av pasientene rammes før de har fylt 20 år.

Tvangslidelser er ikke arvelige, men det finnes en arvelig komponent. Det betyr at noen personer er disponert, og at visse omstendigheter kan utløse en tvangslidelse.

Hva påvirker tvangslidelsene?

Man får ikke tvangslidelser av familieproblemer, men måten familien eller andre rundt en takler tvangslidelsen, har noe å si for hvor ille plagene oppleves.

Negative kommentarer eller kritikk kan forverre problemene. Den det gjelder klarer jo ikke å la være å utføre tvangshandlingen, og negativt fokus på det fra andre kan gjøre det vanskeligere. Å forsøke å la være å gjøre tvangshandlingene kan gi voldsomt ubehag eller angst. Profesjonell hjelp trengs når tvangsproblemene har utviklet seg til en alvorlig lidelse som hindrer personen i hverdagen.

Hvor kan man få hjelp?

Fastlegen er ofte den første man bør søke hjelp hos. Fastlegen kan evt. henvise videre til psykolog eller annen terapeut. Skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom eller Studenthelsetjeneste kan også være aktuell å søke hjelp hos.

Det finnes en interesseorganisasjon for de som har tvangslidelse/OCD som heter Ananke

Du kan også lese mer om tvangslidelser på Norsk forening for kognetiv terapi.