Depresjon og negativ tenkning
Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Det finnes måter å snu typiske tankemåter som "Jeg er ikke noe verdt" og "Jeg får ikke til noe, uansett".

Tenk deg at du går bortover gata og møter en venn som ikke hilser på deg. Selvfølgelig blir du lei deg. Kanskje grubler du over hva han kan ha fått imot deg. Senere nevner du kanskje hendelsen for ham og da viser det seg at han ikke har lagt merke til deg i det hele tatt. Vanligvis vil du nok føle deg lettet og glemme hele episoden. Hvis du er deprimert, vil du sannsynligvis tro eller være overbevist om at han virkelig ikke har villet hilse på deg. Kanskje spør du ham ikke engang om hendelsen og får dermed aldri vite om du tar feil.
Negativ oppfatning av seg selv og situasjonen
Det mest åpenbare og typiske tegn på depresjon er mørke sinnsstemninger. Deprimerte mennesker har ofte en svært negativ oppfatning av seg selv. Deprimerte har også en tendens til å fortolke mange situasjoner på en ukorrekt måte, slik at opplevelsen av situasjonen er mye verre enn den objektivt sett er og slik at følelsen av å være for eksempel udugelig og forlatt blir stor i forhold til hvordan det i virkeligheten er.
Den deprimerte føler seg trist og ensom fordi han tenker(tror) at han er udugelig og forlatt. Selvsagt kan situasjonen være vanskelig, men deprimerte mennesker vurderer problemene som større enn det er dekning for i virkeligheten, eller de fortolker vanskene på uriktig måte.
Se film - Trist eller deppa?
Forskjellige typer negative tanker
Selv om du er deprimert, vil du kunne legge merke til forandringer i dine følelser som i alle fall varierende grad av tristhet. Når du begynner å føle deg trist eller føler økt tristhet, ta deg da tid til å forsøke å huske hvilke tanker som utløste eller forsterket følelsen av tristhet. Disse tankene og forestillingene kan være en reaksjon på noe som har hendt helt nylig eller det kan dreie seg om et minne.
Hvis du plages med ubehagelige følelser, kan du forsøke å huske hvilke tanker og forestillinger som utløser eller forsterker disse følelsene.
Tanker som utløser, forsterker og vedlikeholder depressive følelser
Negativ selvvurdering
Slike tanker er ofte resultat av at du sammenligner deg med andre som later til å virke mer tiltrekkende, eller som virker som de er dyktigere eller mer intelligente
Selvkritikk og selvanklager
Det kommer mye tanker om at man ikke strekker til. Når noe går galt har du kanskje en tendens til å tro at det er din skyld. Til og med gode hendelser får deg til å føle deg ganske nedtrykt hvis du tenker: "Jeg fortjener ikke dette. Jeg er slett ikke verd det". Du kan kjøre deg helt ned ved å stadig tenke: "Jeg burde gjøre en bedre jobb".
Negativ tolkning av hendelser
Kanskje du vil oppdage at du til stadighet har negative reaksjoner i situasjoner som ikke plager deg når du ikke er deprimert. Kanskje oppfatter du da omtrent alt andre sier som et tegn på at de misliker deg og det du gjør, selv om de i virkeligheten er like vennlige som før.
Negative forventninger til fremtiden
Kanskje har du vendt deg til uvanen å tenke at du aldri kommer til å overvinne de ubehagelige, smertefulle følelsene eller problemene dine - kanskje tror du at de er evigvarende. Eller kanskje tror du at alt kommer til å misslykkes for deg når du forsøker å gjøre en bestemt jobb, aktivitet eller oppgave: "Jeg er sikker på at dette kommer til å gå galt? Mange mener selv at det er nytteløst å forsøke å få noe godt ut av livet.
"Mine forpliktelser er uoverkommelige"
Sannsynligvis har du de samme forpliktelsene på skolen, hjemme eller på jobben som før. Når du er deprimert, tror du kanskje at du er fullstendig ute av stand til å gjøre dem eller at det vil ta deg måneder å få fullført dem. Kanskje sier du til deg selv at det er så mange ting som skal gjøres at det er umulig å organisere alt arbeidet.
Overdrivelser med negativt fortegn
En som er deprimert har også en tendens til å overdrive, å overgeneralisere og å ikke legge merke til det positive.
Ikke tid og ork
Noen deprimerte gir seg ikke selv tid til hvile eller tid til personlige interesser fordi ting som de betrakter som sine forpliktelser strømmer på dem fra alle kanter. Slike tankebaner kan til og med føre til kroppslig ubehag som hodepine, kvalme, følelse av å miste pusten osv.
Dette bør du vite om negative tanker
Selv når vi ikke er deprimerte, kan vi ha slike tanker en gang iblant. Deprimerte mennesker har slike tanker nesten hele tiden og spesielt når de tenker på sine egne evner og ressurser, sin egen verdi som menneske eller på mulighetene for å få noe ut av livet.
Det oppleves som negative tanker kommer automatisk.
Slike tanker er urimelige og ikke hensiktsmessige og står i veien for å få det bra.
Trass i at disse tankene er irrasjonelle og urealistiske, vil du selv trolig synes at de er rimelige og riktige i det øyeblikket du tenker dem når du er deprimert.
Jo sterkere en person tror på slike tanker (dvs jo mer ukritisk han godtar dem), jo verre føler han seg.
Du kan bli i stand til å hjelpe deg selv ved å lære deg til å oppdage de negative tankene dine og til å forstå hvorfor de er uriktige og urealistiske. Vi oppfordrer deg til å undersøke dine egne negative tanker ut fra de kjennetegn vi har nevnt i disse fire punktene, og forsøke å finne ut hvor godt det stemmer.
Les mer om hvordan du kan hjelpe deg selv ut av depresjonen.
Kilde: Institutt for kognitiv terapi
Jeg ble mobba i barnehagen i 2 år fordi jeg lekte med gutter....og på skolen fra 1-4 klasse ble jeg også mobbet...Med vold og stygge ord......Jeg har dratt til spycholog.....nå skjer alt igjen jeg tenker på alt det vonde og er hele tiden sint og lei meg uten grunn....Jeg tokk selvskading......måtte sy (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
Hei.
Jeg er en 11-åring gammel jente som allerede har fått depresjon.
Jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske. Siden jeg var 9, tror jeg. Jeg lurte alltid på hvorfor jeg var deprimert, siden ingen ting hadde egentlig skjedd. Jeg sa det aldri til noen da, har enda ikke gjort det. Bestefaren min sliter med depresjon også, han er ofte på sykehus. Når jeg var 10 år, brant huset mitt ned. Ingen ble skadet da. Vell, nå tror dere sikkert " oh, det er bare ett hus, det var bare ting! " men jeg har alltid vært .... ja. jeg ELSKER TING. jeg vet det høres ABSURD ut, men det er sånn det er. Jeg elsker tingene og minnene de bærer. Minner. Noe av de få tingene jeg lever får. Men uansett, jeg tror det har noe å gjøre med deperisjonen min. Men jeg begynte og få det når jeg var 9 år, og husket brant ned når jeg var 10. Så det kunne ikke ha vært det som STARTET det hele. Men jeg tror endelig jeg har funnet ut av noe det er som gjør meg så trist;
Jeg har aldri elsket.
Ikke mamma, ikke pappa, ikke en gutt, ikke vennene mine, ikke en eneste person generelt. Dere tror sikkert at det ikke er så ille, men man føler seg tom. Uten mening. Jeg føler meg heller ikke elsket. Ikke av noen. Ikke foreldrene mine, i alle fall ikke vennene mine. Bestevennen min som jeg har hatt siden skolen begynte, (vi kan kalle henne Milla får nå av) så, Milla sparker meg, spytter på meg, slår meg, sier stygge ord til meg, en periode kalte hun meg "feita" hele tiden. Er det sånn en bestevenn skal være? Tror ikke det.
Så Milla har gjort noe med selvtilgitten min oppever årene. Jeg er super pinlig, og greier ikke prate til fremmede, ikke folk i butikken engang. Jeg er introverted og får nesten aldri venner. Jeg er bare 11 år. Hva feiler det meg? Livet mitt skulle ikke vært sånn som dette her, jeg skulle vært ute og lekt og hatt det morro nå, ikke skrive om drperisjonen min på ett eller Anna prate-senter. Jeg har allerede kuttet. Gjør det ikke ofte, pappa og mamma merker de alltid og jeg må lage en dum forklaring på hvordan jeg fikk sår på armene av noen dumme kvister, (bare løgn)...
Egentlig tror jeg det var alt.
Hvis du leste helt til hit, tusen takk.
Tusen takk får at du leste en bit av livet mitt.
Du tror det kanskje ikke, men egentlig, betyr det mye.
♥️ (Red: Du kan ringe alarmtelefonen på 116 111, eller Kors på Halsen på 800 33321 for å snakke med noen. Det er gratis å ringe og du kan være anonym)