Hopp til hovedinnholdet
Gutt spiller på PC (colourbox.com)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)

A-Å

Depresjon og negativ tenkning

Gutt tenker
Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Det finnes måter å snu typiske tankemåter som "Jeg er ikke noe verdt" og "Jeg får ikke til noe, uansett".

Offentlig og kvalitetssikret
Gutt tenker
Gutt tenker

Tenk deg at du går bortover gata og møter en venn som ikke hilser på deg. Selvfølgelig blir du lei deg. Kanskje grubler du over hva han kan ha fått imot deg. Senere nevner du kanskje hendelsen for ham og da viser det seg at han ikke har lagt merke til deg i det hele tatt. Vanligvis vil du nok føle deg lettet og glemme hele episoden. Hvis du er deprimert, vil du sannsynligvis tro eller være overbevist om at han virkelig ikke har villet hilse på deg. Kanskje spør du ham ikke engang om hendelsen og får dermed aldri vite om du tar feil.

Negativ oppfatning av seg selv og situasjonen

Det mest åpenbare og typiske tegn på depresjon er mørke sinnsstemninger. Deprimerte mennesker har ofte en svært negativ oppfatning av seg selv. Deprimerte har også en tendens til å fortolke mange situasjoner på en ukorrekt måte, slik at opplevelsen av situasjonen er mye verre enn den objektivt sett er og slik at følelsen av å være for eksempel udugelig og forlatt blir stor i forhold til hvordan det i virkeligheten er.

Den deprimerte føler seg trist og ensom fordi han tenker(tror) at han er udugelig og forlatt. Selvsagt kan situasjonen være vanskelig, men deprimerte mennesker vurderer problemene som større enn det er dekning for i virkeligheten, eller de fortolker vanskene på uriktig måte.

Du kan hjelpe deg selv, bl.a. ved å trene deg i å oppdage dine egne urealistisk og negative tanker og ved å lære deg å korrigere disse tankene og bytte dem ut med realistiske tanker.

Se film - Trist eller deppa?

 

Forskjellige typer negative tanker

Selv om du er deprimert, vil du kunne legge merke til forandringer i dine følelser som i alle fall varierende grad av tristhet. Når du begynner å føle deg trist eller føler økt tristhet, ta deg da tid til å forsøke å huske hvilke tanker som utløste eller forsterket følelsen av tristhet. Disse tankene og forestillingene kan være en reaksjon på noe som har hendt helt nylig eller det kan dreie seg om et minne.

Hvis du plages med ubehagelige følelser, kan du forsøke å huske hvilke tanker og forestillinger som utløser eller forsterker disse følelsene.

 

Tanker som utløser, forsterker og vedlikeholder depressive følelser

Negativ selvvurdering

Slike tanker er ofte resultat av at du sammenligner deg med andre som later til å virke mer tiltrekkende, eller som virker som de er dyktigere eller mer intelligente

Selvkritikk og selvanklager

Det kommer mye tanker om at man ikke strekker til. Når noe går galt har du kanskje en tendens til å tro at det er din skyld. Til og med gode hendelser får deg til å føle deg ganske nedtrykt hvis du tenker: "Jeg fortjener ikke dette. Jeg er slett ikke verd det". Du kan kjøre deg helt ned ved å stadig tenke: "Jeg burde gjøre en bedre jobb".

Negativ tolkning av hendelser

Kanskje du vil oppdage at du til stadighet har negative reaksjoner i situasjoner som ikke plager deg når du ikke er deprimert. Kanskje oppfatter du da omtrent alt andre sier som et tegn på at de misliker deg og det du gjør, selv om de i virkeligheten er like vennlige som før.

Negative forventninger til fremtiden

Kanskje har du vendt deg til uvanen å tenke at du aldri kommer til å overvinne de ubehagelige, smertefulle følelsene eller problemene dine - kanskje tror du at de er evigvarende. Eller kanskje tror du at alt kommer til å misslykkes for deg når du forsøker å gjøre en bestemt jobb, aktivitet eller oppgave: "Jeg er sikker på at dette kommer til å gå galt? Mange mener selv at det er nytteløst å forsøke å få noe godt ut av livet.

"Mine forpliktelser er uoverkommelige"

Sannsynligvis har du de samme forpliktelsene på skolen, hjemme eller på jobben som før. Når du er deprimert, tror du kanskje at du er fullstendig ute av stand til å gjøre dem eller at det vil ta deg måneder å få fullført dem. Kanskje sier du til deg selv at det er så mange ting som skal gjøres at det er umulig å organisere alt arbeidet.

Overdrivelser med negativt fortegn

En som er deprimert har også en tendens til å overdrive, å overgeneralisere og å ikke legge merke til det positive.

Ikke tid og ork

Noen deprimerte gir seg ikke selv tid til hvile eller tid til personlige interesser fordi ting som de betrakter som sine forpliktelser strømmer på dem fra alle kanter. Slike tankebaner kan til og med føre til kroppslig ubehag som hodepine, kvalme, følelse av å miste pusten osv.

 

Dette bør du vite om negative tanker

Selv når vi ikke er deprimerte, kan vi ha slike tanker en gang iblant. Deprimerte mennesker har slike tanker nesten hele tiden og spesielt når de tenker på sine egne evner og ressurser, sin egen verdi som menneske eller på mulighetene for å få noe ut av livet.

Det oppleves som negative tanker kommer automatisk.

Slike tanker er urimelige og ikke hensiktsmessige og står i veien for å få det bra.

Trass i at disse tankene er irrasjonelle og urealistiske, vil du selv trolig synes at de er rimelige og riktige i det øyeblikket du tenker dem når du er deprimert.

Jo sterkere en person tror på slike tanker (dvs jo mer ukritisk han godtar dem), jo verre føler han seg.

Du kan bli i stand til å hjelpe deg selv ved å lære deg til å oppdage de negative tankene dine og til å forstå hvorfor de er uriktige og urealistiske. Vi oppfordrer deg til å undersøke dine egne negative tanker ut fra de kjennetegn vi har nevnt i disse fire punktene, og forsøke å finne ut hvor godt det stemmer.

Les mer om hvordan du kan hjelpe deg selv ut av depresjonen.

Kilde: Institutt for kognitiv terapi

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Anonym 13 år
3
01.10.2018 21:24:43
Jeg har veldig mye tanker i hodet som jeg ikke klarer å få ut. De tankene er veldig negative. Å jeg har veldig vanskeligheter med å takle ting fort. Men når man har skilte foreldre å man prøver å får den sammen igjen men så går det ikke. Jeg har nå prøvd å få mine foreldre sammen nå i 3 år. Men den ene gangen så fikk moren min en kjæreste som jeg ikke viste om men alle andre i familien å da ble jeg veldig sur så jeg pratet ikke med moren min på lenge. Så fant hun en til å han var ikke så bra mann for han gjorde mye galt. Å da trodde jeg hun ikke fant noen bedre en pappa for de hadde vært sammen i 14 år. Men nå fant hun en annen. Å da ble jeg knust. For jeg følte dette forholde var litt annerledes. Men etter det første forholde til mamma etter pappa så etter det som skjedde med alt løynen så har jeg aldri stolt på noen andre en meg selv. Å den mannen mamma er sammen med nå han er jeg ikke så glad i. Faktisk så er jeg redd han. Det som er grunnen til at jeg er redd han er for at han har sittet i fengsel for 12 år siden på grunn av at han har smuglet ting som er ulovelig. Men selv om det er veldig lenge siden så stoler jeg ikke på han eller noen. For den mannen mamma var sammen med før den hun har nå han var akkurat samme person som den hun er med nå og mamma trodde at han har forandret seg og det tror hun om han som hun er sammen men nå også. De to mennene så hun akkurat samme ting om for de har gjordt samme ting. Men det som er at når man har sitter i fengsel på grunn av at man har gjordt noe galt så sitter det jo inni deg hel livet. Å det gjør det jo alltid for man kommer aldri til å glemme at man har gjordt noe galt for at man har sittet i fengsel for at man har gjordt noe ulovelig. Å når mamma sa det til meg om han så ble jeg redd. For selv om han har sittet i fengsel for 12 år siden så kan de fortsatt gjøre noe galt uten og si det. Å jeg stoler ikke på han eller andre heller. For jeg hadde håpet at mamma hadde funnet noen som ikke har gjordt noe galt i livet sitt. På grunn av alt jeg fikk vite om han så har jeg vært så redd for når jeg ser han så blir jeg så redd. Idag så kranglet jeg om mamma på grunn av at jeg sa det jeg mente om han. Men når jeg og pappa kjørte mamma hjem og jeg ble med pappa så skrev jeg melding til mamma om hva jeg mente om han. Å jeg følger alltid at jeg betyr like mye for mamma som kjæresten hennes gjør. For det pleier alltid å være barna som er først i hjerte til foreldra sine ikke noen andre. Men i dag så spurte jeg mamma hvem hadde du valgt. For jeg har alltid tenkt på det. Å hun sa jeg hadde valgt begge. Å etter det så følgte jeg meg glemt. Det følte akkurat som at hele meg bare ble knust og det gjorde jeg også. For hun har vært sammen med han i 2 måneder. Å hun har vært sammen meg siden jeg ble født og hun har vært sammen med faren min i 14 år. Å når man får høre av mammaen sin at jeg betyr like mye for hun som kjæresten hennes i 2 måneder, da ble jeg veldig lei meg har aldri trodd det. Barna er alltid det viktigste og det skal alltid være det viktigste. Å da tenkte jeg på hvis jeg hadde død så hadde hun vært like knust som kjæresten hennes men man er jo alltid mer knust av å miste barna sine. Så det er sånn at hun hadde vært like knust av at jeg hadde død som 1 gutt hun har kjent i 2 måneder. Det var som om hjerte mitt knuste akkurat nå. Jeg trodde ikke at jeg betydde så lite. Jeg trodde jeg var først men mine to andre søsken. Å jeg har aldri følt meg så redd noen så mye som jeg er i han. Å det kommer jeg aldri til og glemme. Så i dag vet jeg at jeg ikke betyr så mye for mamma at jeg betyr like mye som 1 gutt som hun har vært sammen med i 2 måneder. Når jeg var liten så sa mamma og pappa alltid til meg og alle de andre søsknene mine at alltid så er barna på første plass og den blir aldri delt med noen. Så de sa alltid til meg og søsknene mine at " Når man får barn så er livet fullt at kjærlighet og når folk får barn så er barne det viktigste at barne skal ha det bra og at barne skal være trygt og de sa alltid også når man har barn så er alltid barna NR.1 for alle foreldre og det de mener men NR.1. er at plassen i hjerte er barna sitt og da mener jeg bare barna sitt". Men når er jeg vel ikke nr 1 eller viktig. Jeg er helt knust. Men faren min sa til meg at uansett når jeg finner meg en kjæreste så er dere alltid NR.1. i hjerte mitt. Men alt med mamma så vet jeg ikke lenger:(. Å jeg har ADHD og jeg hr veldig sterk ADHD men jeg har ikke bare ADHD men gidder ikke å skrive alle så det blir veldig vanskelig å slutte å være redd for når jeg er redd noe eller noen så er det inni hodet mitt veldig lenge:(. Så hvis noen har noen tips til hjelp så blir jeg veldig glad. (Red: Du kan skrive til ung.no/oss og få hjelp og råd fra våre fagpersoner. Vi svarer dessverre ikke på spørsmål i kommentarfeltet. Hilsen redaksjonen i ung.no)
Anonym
1
01.10.2018 20:23:08
Jeg har veldig mye tanker i hodet som jeg ikke klarer å få ut. De tankene er veldig negative. Å jeg har veldig vanskeligheter med å takle ting fort. Men når man har skilte foreldre å man prøver å får den sammen igjee (Red: Du kan skrive til ung.no/oss og få hjelp og råd fra våre fagpersoner. Vi svarer dessverre ikke på spørsmål i kommentarfeltet. Hilsen redaksjonen i ung.no)
Anonym....
1
11.04.2018 22:29:43
Jeg har depresjon og har det Nå også.......
Jeg ble mobba i barnehagen i 2 år fordi jeg lekte med gutter....og på skolen fra 1-4 klasse ble jeg også mobbet...Med vold og stygge ord......Jeg har dratt til spycholog.....nå skjer alt igjen jeg tenker på alt det vonde og er hele tiden sint og lei meg uten grunn....Jeg tokk selvskading......måtte sy (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
12 år
4
08.04.2018 10:43:03
Jeg er 12 år og har vært deprimert siden jeg var 11 og det vet jeg, jeg hater alt med livet og vil dø, ingen bryr seg om meg og ingen kommer til å merke at jeg er død når jeg dør. Jeg er på et slags sykehus og får hjelp med anoreksi, men jeg er nesten helt frisk det er ikke det jeg sliter mest med men det forstår ikke de som skal hjelpe meg det, de skal også hjelpe meg med andre psykiske problemer men det får jeg ikke, de har kjent meg i seks uker og sier at jeg ikke er deprimert, og da får jeg vist ikke hjelp med det heller. Jeg vet at man vil ikke ha en depresjon men problemet er det at når de ikke vet at jeg er deprimert får jeg ikke hjelp med det heller. Jeg gråter meg selv til søvne og jeg vet at jeg ikke har noe fremtid og jeg skal drepe meg selv snart , og om jeg ikke får hjelp så lever jeg ikke til jeg er 13 engang. Ingen tar problemene mine seriøst , BUP gjør det ikke, mamma og pappa gjør det ikke, psykologen og miljøterapeuten min tar det ikke seriøst, de tar ikke spiseforstyrrelsen min seriøst engang. Håper dere andre får bra nok hjelp, lykke til , til dere andre med problemer (Red. Du kan stille spørsmål på ung.no/oss og få hjelp og gode råd der. Det er viktig at du prater med noen om hvordan du har det. Du kan også ringe Alarmtelefonen på 116 111 eller Kors på halsen: 800 333 21 for å snakke med noen som er gode til å lytte og hjelpe deg).
11 år
4
07.06.2017 21:00:01
Dette er noe jeg aldri har delt med noen andre før. Ingen i hele vide verden vet dette jeg skal dele nå, med alle som leser dette her. Heldighvis trenger jeg ikke ha navnet mitt her, jeg kan være anonym. Det hjelper.
Hei.
Jeg er en 11-åring gammel jente som allerede har fått depresjon.
Jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske. Siden jeg var 9, tror jeg. Jeg lurte alltid på hvorfor jeg var deprimert, siden ingen ting hadde egentlig skjedd. Jeg sa det aldri til noen da, har enda ikke gjort det. Bestefaren min sliter med depresjon også, han er ofte på sykehus. Når jeg var 10 år, brant huset mitt ned. Ingen ble skadet da. Vell, nå tror dere sikkert " oh, det er bare ett hus, det var bare ting! " men jeg har alltid vært .... ja. jeg ELSKER TING. jeg vet det høres ABSURD ut, men det er sånn det er. Jeg elsker tingene og minnene de bærer. Minner. Noe av de få tingene jeg lever får. Men uansett, jeg tror det har noe å gjøre med deperisjonen min. Men jeg begynte og få det når jeg var 9 år, og husket brant ned når jeg var 10. Så det kunne ikke ha vært det som STARTET det hele. Men jeg tror endelig jeg har funnet ut av noe det er som gjør meg så trist;
Jeg har aldri elsket.
Ikke mamma, ikke pappa, ikke en gutt, ikke vennene mine, ikke en eneste person generelt. Dere tror sikkert at det ikke er så ille, men man føler seg tom. Uten mening. Jeg føler meg heller ikke elsket. Ikke av noen. Ikke foreldrene mine, i alle fall ikke vennene mine. Bestevennen min som jeg har hatt siden skolen begynte, (vi kan kalle henne Milla får nå av) så, Milla sparker meg, spytter på meg, slår meg, sier stygge ord til meg, en periode kalte hun meg "feita" hele tiden. Er det sånn en bestevenn skal være? Tror ikke det.
Så Milla har gjort noe med selvtilgitten min oppever årene. Jeg er super pinlig, og greier ikke prate til fremmede, ikke folk i butikken engang. Jeg er introverted og får nesten aldri venner. Jeg er bare 11 år. Hva feiler det meg? Livet mitt skulle ikke vært sånn som dette her, jeg skulle vært ute og lekt og hatt det morro nå, ikke skrive om drperisjonen min på ett eller Anna prate-senter. Jeg har allerede kuttet. Gjør det ikke ofte, pappa og mamma merker de alltid og jeg må lage en dum forklaring på hvordan jeg fikk sår på armene av noen dumme kvister, (bare løgn)...
Egentlig tror jeg det var alt.
Hvis du leste helt til hit, tusen takk.
Tusen takk får at du leste en bit av livet mitt.
Du tror det kanskje ikke, men egentlig, betyr det mye.
♥️ (Red: Du kan ringe alarmtelefonen på 116 111, eller Kors på Halsen på 800 33321 for å snakke med noen. Det er gratis å ringe og du kan være anonym)
deppressedmuch
2
26.12.2017 00:34:01
Hei, jeg er 14 og føler det nesten likt. Nå sitter jeg på sengen min og gråter fordi jeg ble så rørt. Jeg sliter med det samme som deg(pluss mye mere, men dette handler om deg). Jeg anbefaler at du åpner deg til moren eller faren din og sier du sliter. Jeg har begynt å gå til BUP, du kan lese om det her på ung.no. Det har hjulpet meg og jeg har gått der max fire mnd. Jeg håper du får det bedre en gang. Jeg bryr meg.
12 år
5
31.12.2015 01:33:12
Jeg blir 13 år snart og jeg har en tendens til å straffe meg selv. Jeg har hatt depressjon siden jeg var rundt 10. Jeg har blitt mye fortere moden enn folk som er i klassen min. Jeg tror rett å slett at det har dratt meg så langt ned som jeg er nå. Jeg er helt alene hele tiden. Men noe som faktisk er litt rart er at en venn kom til meg å sa en gang: du er liksom den glade av oss. Jeg skjønner ikke hvorfor du alltid er så glad. Skulle ønske det var sånn for meg. Men vet du hva? Jeg griner så å si hver natt. Jeg tenker forfærdelige tanker om meg selv. Men jeg skjønner det aldri før dagen etter på. Men det jeg egentlig er ute etter fortelle er min historie. Så da bare begynner jeg. Jeg var sent i 10 årene da jeg kom i puberteten. Jeg vokste fort og var i en følsom periode. Det var noen jenter på skolen som alltid så så stygt på meg. Å det var vel da jeg begynnte. Jeg var ganske hefti. Til å være 10 år gammel så hadde jeg noe forferdelig i hodet mitt. Jeg tenkte ikke på noe annet enn å slutte dette. Slutte dette grusome livet. Alt fra å prøve å drokne meg selv til å stupe ned fra høye ting til kutting. Off dette er et så sylt sårt tema å fortelle men jeg fortsetter. Den dag i dag har jeg fortsatt arr på armene og litt på lårene. Så ca når jeg skulle til å bli 12 fikk jeg noe nytt. Jeg merket at jeg begynnte å ha vansker med å snakke med voksne og folk som rett å slett er eldre enn meg. Jeg blir så flau og slutten samtalen brått og går et annet sted. Jeg kan sitte timesvis i sengen min om natten å tenke på en liten samtale som var helt fucka.. Men k dag så har keg det mye bedre. Jeg er langt unna av frisk men jeg spiser mye å lever et sunt liv
13 år jente
2
30.09.2015 19:26:06
Hei, noen ganger når jeg hører på musikk som for eksempel I know i'm not the only one av sam smith så forsto jeg hva den handlet om og begynte å gråte. det har hendt flere ganger, men når jeg var på vei hjem fra en fotball trening som jeg egentlig ikke ville dra men jeg måtte, det jeg håpet på var at vennene mine var der så dette skulle bli morsomt men jeg kom først å etter vært som treninga hadde starta så kom ingen av vennene mine kom så jeg ble helt alene. men på vei hjem snakka jeg til meg selv på engelsk (vet ikke helt hvorfor) men uansett jeg begynte å si jeg har ingen venner, de liker meg ikke lenger og de bare bruker meg men egentlig har jeg de beste vennene ikke alltid men de er der for meg. så jeg begynte å gråte over det jeg satte meg ned på en stein å sa at jeg var stygg at ingen liker meg og at jeg aldri kommer til å få en kjæreste på grunn av at jeg er feit og stygg. vennene mine sier at jeg er alt for tynn men når jeg ser på meg selv er jeg ikke fornøyd. Kan det være depresjon eller noe annet please svare meg!
13 år jente
1
30.09.2015 19:35:07
engang i femte trinn så hadde jeg ei vennine vi var veldig gode venner siden vi overnattet til hverandre og sa alt men etter hvert så fikk hun meg til å baksnakke en av mine gode venner å dagen etter på så sa hun det til den personen sånn at den personen ble sint på mæ og konfrontert mæ med hu andre. hu gjorde det ganske ofte pluss at når det hva i mai da hu kom til mæ å sa at koffor sende du stygge blikk til mæ og hvorfor snakker du stygt om mæ til andre? æ klart ikke konfrontasjonen at æ bare begynte og gråte heldigvis var mine ekte venner rett ved siden av mæ så dæm trøsta mæ men æ har hatt en historie med en venn som bare brukt mæ for at æ skull frys ut dæm ekte vennan sånn at æ ikke hadd vænna bortsett fra ho og så hu dumpe hu meg så jeg har absollutt ingen vænna men no har æ fortsatt dæm ekte vennan men ikke hu fake!
gutt17
0
30.09.2015 22:32:27
skjer
(/ *-*)/
0
30.11.2014 01:52:43
Jeg har alltid negative tanker... (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
Madde
1
25.11.2013 22:26:13
Dette her syntes jeg egentlig var litt skummelt å lese... Har visst at jeg har en liten grad av depresjon, men jeg kjente meg igjen i alt! Kanskje jeg ikke har en liten grad av depresjon, kanskje dette faktisk er alvorlig... Jeg vet ikke. Jeg har ikke hatt det slik lenge. Hadde det en liiiten periode i 9.trinn, og fikk det nå for litt før høstferien (går nå i 10.tr). Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...(Red: Du kan stille spørsmål og få svar og hjelp på ung.no/oss)
Guro
0
31.03.2016 10:46:18
Hei, jeg ville bare si at jeg kjenner meg igjen i kommentaren din. Jeg går nå 2. året på videregående og går igjennom en ordentlig depresjon. Jeg hadde også tendenser til depresjon rundt 9. og 10. klasse, men det ga ikke så store utslag som det det gjør nå. Jeg vil bare råde deg til å snakke med noen om det, ta kontakt med venner, familie eller helsesøster tidlig. Ikke sperr det inne eller tro at det ikke er viktig nok, for da vil det bare bli verre. Det meste kan bli bedre med hjelp, så la noen hjelpe deg før du selv lar det gå for langt. Håper det vil gå bedre for deg, og husk at det finnes alltid hjelp å få :)
r
3
01.01.2012 02:55:31
Depresjoner er ikkje til å spøke med. Sliter sjølv svært mykje. Og eg er 21 år gammal og burde hatt livet mitt sånn nokonlunde på plass. Men alt er kaos. Det meste går dårlig med meg. Eksamener på uni. , forhold til venner og kjæresten, og sist og størst, familien min. Har eit svært svært plagsomt forhold til ein spesiell person i familien som svikta meg på det groveste. Det var toppen på kransekaka etter over 12 år med mobbing. Så det er ikkje rart eg er psjuk. Virker som ein må seie at ein prøver å ta livet sitt før ein får hjelp av lege/psykolog!!!! ELENDIG.

Spørsmål og svar

Jeg vil ta selvmord. Hvordan kan jeg dø fort og smertefritt.
Hei Det høres ut som du har det veldig vanskelig nå og jeg synes det er fint at du tar kontakt her med oss i ung.no.  Vi kan ikke gi deg råd på...
Lei meg uten å vite hvorfor
Hei Takk for at du skriver til oss. Du beskriver at du er glad for det meste, men at det kommer tunge perioder der du ikke klarer å sette ord på hv...
Hvordan vet man at man er deprimert?
Hei jente. 15 år. Takk for at du skriver til oss. Det finnes en rekke symptomer som indikerer at noen er deprimert. Imidlertid er det viktig å ha ...
Hva er tilbakevendende depressiv lidelse?
Hei Så bra at du spør om dette! Det er nok flere som kan kjenne seg igjen i at de ikke helt vet hva som ligger i en diagnose de har fått. Det kan ...
Kjæresten min sliter med angst og depresjon.
Hei gutt, 18 år. Så fint at du skriver til oss. Du skriver at du har det kjempebra med kjæresten din, og det er jo flott. Forstår at kjæresten ...
Jeg føler meg skikkelig sliten, deppa og trist om dagen
Hei I perioder kan man føle seg mer trist/deprimert og være uten overskudd.  Noen ganger kan det være noe som utløser det, mens andre ganger kan...
Har dere noen tips om hvordan jeg kan slutte å tenke så mye?
Hei jente 18 år. Takk for at du kontakter Ung.no. Jeg forstår at du synes det er veldig plagsomt med alle disse unyttige og krevende tankene som ...
Jeg er konstant tung i hodet. 
Hei Takk for at du skriver til ung.noNår en har slike plager du beskriver tenker jeg det først er lurt å bestille time hos fastlegen. Noen ganger ...
Hjelp meg jeg vil dø nå!
Hei Du høres veldig fortvilet ut og jeg blir bekymret for deg!  Det er fint du tar kontakt her for hjelp. Du skal ikke ha det slik som du har det ...
Kan man blande antidepressiva og alkohol? Kan man legge på seg med seroquel?
Hei Takk for spørsmål! Du har spørsmål som er veldig vanlige å ha når man starter opp med medisiner som antidepressiva. Det er klart det er van...
Jeg tenker så mye 
Hei Takk for at du sender inn spørsmål til oss. DU sier at du tenker mye og ibland føler at du fokuserer mer på det negative enn det positive, sel...
Enkleste måten å ta selvmord på
Hei Takk for spørsmål. Ung.no jobber for at unge skal få det bedre i livet. Vi vil aldri gi noen tips i forhold til hvordan de skal kunne ta live...
Er det vanlig å bli deprimert av p-stav?
Hei Alle medikamenter kan gi bivirkninger, også p-stav. De vanligste bivirkningene av p-stav er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, humørs...
Er trist og lei meg hele tiden. Hva skal jeg gjøre for å bli glad?
Hei Takk for at du skriver til oss. Du skriver at du er mye trist og lei deg, og det høres ut som dette er slitsomt for deg og at du synes alt virk...
Jente, 17, ser ikke lenger vitsen med livet
Hei Takk for et langt og ærlig brev! Det høres ut som at du har det vondt! På mange måter egentlig. Jeg må si at jeg synes det er litt betryggen...
Kjærsten min har dårlig selvtillit. Hva kan jeg gøre for å hjelpe henne?
Hei Takk for at du sender inn spørsmål til oss. Det er tydelig at kjæresten din har et veldig dårlig selvbilde og lav selvtillit, og det går uto...
Jeg føler meg overvektig, og er altfor snill. Ønsker ikke leve lengre. 
Hei Takk for at du skriver til oss. Du skriver at du føler deg overvektig, er for snill og at du ikke vil leve lenger. Jeg blir bekymret av å lese...
Jeg føler meg ofte dårlig form rar i hodet og svimmel.
Hei annet 14,  Takk for at du skriver inn til oss på ung.no. Du beskriver at du ofte føler deg i dårlig form, føler deg rar i hodet og svimmel....
Kjæresten truer med å ta sitt eget liv om jeg slår opp, hva skal jeg gjøre?
Hei Dette bør du først og fremst snakke med en voksen om. Om han virkelig vurderer å ta sitt eget liv, er ikke dette en situasjon du skal sitte me...
Jeg har sosial angst og depresjon. Jeg tør så vidt å ringe til venner og en stemme i hodet forteller meg at jeg bør bare få slutt på livet.
Hei jente 13 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vanskelig for tiden og at du...
Se alle