Hopp til hovedinnholdet
Gutt spiller på PC (colourbox.com)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)

A-Å

Selvskading

Gutt lei seg

Det finnes mange myter om selvskading og om folk som selvskader. Grunnen til mytene er at så mange som egentlig ikke har peiling, tror at de har peiling.

Offentlig og kvalitetssikret
Sist endret 06.10.2017
Gutt lei seg

Det er kanskje ikke så rart det blir myter når mange kun kjenner selvskading fra bloggere som legger ut ganske dramatiske tekster og bilder, eller fra rykter om hva den og den ”selvskaderen” på skolen har sagt eller gjort. Sånn er det jo på mange områder. De som lager mest fuzz og buzz får mye oppmerksomhet, men få får med seg hva den stille jenta tenker og gjør.

Mange kvier seg for å fortelle

Problemet blir selvsagt at mye av det man vet, eller tror man vet, om selvskading ikke stemmer for mange som sliter med selvskading, og at folk blir unødvendig skremt eller sinte når de får høre om selvskading. Det gjør at mange som skader seg er forsiktige med å fortelle om at de har det vondt og/eller skader seg. Det heter for eksempel at mange skader seg for å få oppmerksomhet. Vel, noen gjør det, men det er ikke det som er den vanligste grunnen. De fleste skjuler det. De fleste er redde for å fortelle om det. De fleste skammer seg over det. Og da blir det enda verre dersom de får høre at de er ”svake” eller ”drama queens”. Det finnes derimot undersøkelser som viser at det i snitt tar halvannet år før en person begynner å skade seg til han/hun blir avslørt eller innrømmer det.

Hvor vanlig er det?

De siste årenes forskning har vist at selvskading er vanligere enn vi skulle ønske. Flere undersøkelser har vist at opp mot 12 prosent av ungdom i 15-16 årsalderen oppgir at de har skadet seg minst en gang (Ystgaard m.fl. 2003). I nyere undersøkelser er tallet lavere, og forskning er vanskelig blant annet fordi det ikke finnes noen klar enighet om hvordan selvskading skal defineres. I forskningslitteraturen benyttes ofte ”villet egenskade” og ”parasuicid”, mens man innen behandlingsmiljøer like ofte bruker begrepet ”selvmutilering”.

Ikke bare kutting

Vanligvis spør heller ikke undersøkelsene om typisk ”gutte-skading” som for eksempel slå hardt i en vegg med knyttneven. Hvorfor skal ikke det være selvskading? Vanligvis gjøres jo det når man er sint og fortvilt, og meningen er jo at det skal gjøre vondt. Det er den samme effekten den som kutter seg vil ha. Også seksualiteten kan brukes som selvskading. Noen utsetter seg for nedverdigende handlinger eller seksuell kontakt med personer de ikke en gang liker for på den måten å straffe seg selv. Andre fortsetter å være i destruktive kjærlighetsforhold fordi de blir overbevist at de ikke fortjener noe bedre.

 

Negativ spiral av håpløshet

Det er selvsagt forskjell på om man kutter seg eller slår i veggen en eller to ganger, eller om man gjør det flere ganger i uka, men selvskading utvikler seg ofte som med andre problemer gradvis. Resultatet kan bli en form for avhengighet, utviklingen av en negativ spiral av håpløshet.

Selvskading kan defineres som ”en fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon” (Øverland, 2006). Det viser til at personer som har ekle tanker eller opplevelser kan begynne å skade seg fordi de opplever det som effektivt, og kanskje som det eneste effektive de vet om. Da blir det lett fristende å fortsette å skade seg selv om man vet at det egentlig er dumt og i verste fall farlig.

Mange grunner

Forskning har vist at den vanligste grunnen til selvskading er at man overmannes av ubehagelige følelser. Man har også funnet at selvskading ”smitter” og at risiko er forbundet med en opplevelse av konflikter med venner og familie. Men i virkeligheten er det nok like mange grunner til å skade seg som det finnes personer som skader seg. Det er derfor også misvisende og ganske dumt å bruke betegnelsen ”selvskader”, ettersom selvskading er et mestringsforsøk mer enn en egenskap eller en identitet.

Maktesløshet

De som skader seg vet ofte ikke selv hvorfor de kutter seg, om de vil motta hjelp eller ei, eller hva de trenger. De opplever lettere skam enn andre og har ofte sterke humørsvingninger. Det gjør at både den som skader seg, deres familie og hjelperne ofte opplever maktesløshet. Maktesløsheten lammer. Den gjør venner, familie og behandlere passive, defensive eller fører til at de ikke ønsker eller tør å hjelpe.

Kontroll eller kontrolltap

Selvskading oppleves i starten som en løsning, at man har kontrollen. Og for mange beholdes kontrollen. For andre igjen, er første gangs selvskading en prosess med begynnende kontrolltap. Ofte vil også venner og bekjente bli så skremt eller usikre at de begynner å unngå kontakt eller oppføre seg på en slik måte at man kommer i konflikt. Det kan lett bli en ond sirkel. Når den som skader seg så ønsker å stoppe, finner han/hun dessverre ut at det da ikke er så lett som man trodde. Når man da ønsker hjelp fra venner, så har man kanskje mistet kontakt med dem. Og etter noen mislykkede forsøk på å slutte, kan reaksjonen lett bli en følelse av skam eller en bekreftelse på at man er en "svak person". I verste fall fører dette til en videre forverring og årevis med motgang.

Manipulering og ønske om oppmerksomhet?

Det finnes personer som skader seg som er drevet kun av ønsket om oppmerksomhet, som manipulerer og som er preget av alvorlige personlighetsforstyrrelser eller psykotiske episoder. Men det er ikke mange av dem. Og slikt foregår jo også i alle miljøer og hos andre enn den som skader seg. Vanligvis skyldes det desperasjon og kortsiktig tenkning heller enn manipulering. Det er også svært få som skader seg kun for å få oppmerksomhet. Det å ønske oppmerksomhet er heller ikke noe sykelig i seg selv. Problemet er ofte at personer med selvskading ikke får oppmerksomhet på positiv atferd. Det kan skyldes at miljøet ikke er flinke nok til å gi positiv oppmerksomhet, at den som skader seg ikke er flink nok til å takle positiv oppmerksomhet. Uansett betyr ikke ønsket om å få oppmerksomhet i seg selv at de ikke har det vondt. Det er mer et utslag av normalpsykologi; som for eksempel at de fleste som har vondt i magen ofte «legger på litt» for at andre riktig skal forstå hvor vondt man har det.

Sosiale ferdigheter

Undersøkelser viser at mange som skader seg oppgir at de gjør det i en konfliktsituasjon eller når de overmannes av en svært ubehagelig tanke eller følelse. En typisk situasjon er å få vite at en venninne eller kjæreste har skuffet eller sviktet. Istedenfor å ta det opp med den det gjelder, tier de. De later som ingenting, lar grubletankene surre for seg selv, og lar et ekkelt trykk bygge seg opp. En slik psykisk selvforgiftning er vanskelig å forstå for dem som ikke er plaget av det. Når dette har pågått lenge nok, kan selvskading så utløses av noe som oppleves som en bagatell.

Venn til en som skader seg?

Vi vet at mange av vennene til dem som skader seg vet om selvskadingen. Resultat fra den tidligere nevnte CASE-undersøkelsen viste at 61 prosent av vennene visste om selvskadingen (Ystgaard 2003). Noen prøver å hjelpe, andre blir skremt. Utydelig kommunikasjon mellom den som skader seg og vennene fører ofte til negative sirkler, også i vennskapet, som sliter på begge parter. Selvskading er sånn sett ikke bare et problem for den som skader seg. Mange unge går rundt og er redde for sin venninne. Kanskje har de lovet å ikke si noe til andre, særlig ikke foreldrene eller andre voksne. Etter hvert angrer de, men vet ofte ikke hva de skal gjøre med situasjonen annet enn å prøve å unngå den som skader seg. Det kan igjen føre til at den som skader seg føler seg sviktet, og i verste fall at han/hun skader seg enda mer.

Forsøk på mestring av følelser

Som nevnt kommer selvskading ofte som en reaksjon på en intens negativ følelse eller tanke. Det kan for eksempel være ekle minner eller situasjoner som får en til å tenke på ekle minner. Det er ofte også knyttet til sterk bekymring, såkalt katastrofetenkning. Eksempler kan være en uutholdelig følelse av at man holder på å miste kontroll, at ingen er glad i deg, at man ikke er god nok for kjæresten, at man opplever at venninnene ikke er glad i deg. Mange har opplevd mobbing, misbruk eller utestenging fra venneflokken som gjør at de er ekstra sårbare på tegn som kan tyde på at noe lignende er i ferd med å skje.

De er ikke dumme

Mange har lenge prøvd å få kontroll over følelsene, men uten effekt. Mange forteller derfor om en nesten ekstatisk opplevelse da de opplevde at det fantes noe som hjalp mot denne følelsen. Selvskading oppleves av mange som den første ordentlig effektive beskyttelsen mot ”det ekle”. De som skader seg er ikke dumme. De skader seg fordi de opplever at det er effektivt, at det er bedre med noe som virker på kort sikt heller enn ikke i det hele tatt, eller de opplever at de ikke har noen annen utvei. På direkte spørsmål om hva de egentlig vil, om de ønsker å ta livet sitt, om de vil ha kjæresten tilbake, eller om de kan love å ikke skade seg, - vil de ofte svare at det vet de ikke. De vil bare ut av den vanskelige situasjonen. De vet bare at de ikke har det bra nå, og at et eller annet må gjøres for å endre dette.

Urettferdig og skamfullt

De som skader seg, er klar over at deres adferd fortviler og opprører andre, men det varierer hvor mye de blir berørt av det. Noen ganger vil de oppleve disse holdningene som grådig urettferdig og med sinne, andre ganger vil de være enig med tilhørende dårlig samvittighet og skam.

Skam er selvskadingens onde tvilling. Selvskading skjer ofte som en reaksjon på sterk opplevelse av skam. Og det å føle seg avhengig av å skade seg, fører ofte til ytterligere skam fordi man opplever seg som psykisk svak.

Behandling og hjelp

Det finnes ulike behandlingsformer. De med best dokumentasjon er Dialektisk atferdsterapi (DBT) og Mentaliseringsbasert terapi (MBT). Felles for disse er at målet med behandling er hvordan man kan hindre den ekle følelsen å komme, å oppdage den før den har blitt for sterk til at motstand er nytteløst, og hvordan ubehaget kan mestres med andre metoder. Det krever at man blant annet lærer å se andres perspektiv og å snakke om sine følelser på en måte som gjør det lettere for andre å hjelpe. Det er selvsagt vanskelig, men det er mulig.

Hvordan hjelpe en venn som selvskader?

Å hjelpe en venn som skader seg handler om å hjelpe han/henne å få profesjonell hjelp hos en helsesøster, lege eller psykolog. Å bare holde på en hemmelighet om selvskading og trøste så godt man kan, fører dessverre ofte til at vennen blir utslitt av bekymring og ikke klarer mer. Det er dumt for begge parter selv om tanken bak ofte er god.

Med behandling av selvskading gjelder det samme for andre psykiske lidelser og problemer; det handler om å få rask og riktig behandling. Det at selvskading er forbundet med skam, gjør dessverre at det blir vanskeligere. Vi vet nå langt mer enn tidligere om selvskading og behandling. Dessverre blir nok ikke kunnskapen brukt så godt som den burde. Det skyldes vanligvis ikke at fagfolk ikke kjenner til effektive behandlingsformer, men at behandlingsmetodene ikke blir gjort tilgjengelig for de som trenger dem.

Artikkelen er skrevet for ung.no av psykolog Svein Øverland

Svein Øverland har også utviklet en app som gir hjelp ved selvskading. Appen heter StopSelfHarm og kan kjøpes hos Appstore og Googleplay

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Selvskading, blokka på snapchat
Hei Så leit at du har det så vanskelig og at du selvskader deg. Det er forståelig at du ble utrolig lei deg når han blokka deg. Mange ungdommer s...
Han er sur fordi jeg ikke sender han nudes
Hei Takk for spørsmålet ditt. Jeg synes det er flott at du ikke har sendt denne gutten nakenbilder, og det bør du heller ikke gjøre! Med en gang ...
Ingen liker meg, jeg har dårlig selvtillit og tenker på selvmord.
Hei jente (13) Jeg blir bekymret når jeg leser det du skriver, fordi du har det virkelig ikke bra. Det er veldig trist at du føler at ingen liker d...
Jeg snakker ikke med noen og har det fryktelig vondt. Jeg kutter meg selv hele tiden.
Hei Jente 13 år. Det er bra at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Da har du i alle fall klart å skrive ned noen av tankene dine og...
Eg er en jente på 13 år som ikkje har d bra. Eg vil bli bedre, hjelp meg.
Hei Takk til deg som skriver til oss i ung.no. Det høres veldig vanskelig ut for deg. Du føler deg deprimert hele tiden og skriver her at du kjenn...
LIker å se på gayporn og runke, føler seg flau.
Hei gutt 13 år Vi mennsker er født med en seksualitet som det er viktig å utforske. Dette fordi det er viktig først å bli kjent med egen kropp, ...
Hun lurer på om hun er Emo
Hei Jeg synes det er flott at du skriver at du ikke bryr deg så mye om utseende, og at du kan sette pris på det som kanskje er annerledes enn hos a...
Hvordan kan jeg komme meg over selvskading?
Hei Så bra at du prøver å slutte med selvskadingen.  -Du har forsøkt og greier det lenge, men opplever at det er en ekstra utfordring å holde u...
Jente,13, sliter med dårlig selvtillit, spiseproblematikk og selvskading
Hei Flott at du skriver til ung.no, og ber om hjelp i situasjonen din!!!For å gi deg et klart svar, som du ikke skal tvile på: NEI!, du er ikke ove...
Er det normalt å drive med selvskading uten grunn ?
Hei jente 16 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og spør oss om råd. Jeg syns du skal slutte med å selvskade deg! Det høres ut som dett...
Hvordan skal jeg få bedre selvtillit?
Hei og takk for spørsmål. Du forteller at du har blitt mobbet siden 3 klasse da du startet på ny skole. Det er ikke greit det du forteller i forho...
Hun har slitt med spiseforstyrrelse og selvskading. Hun er sliten av livet og orker ikke mer.
Hei jente (13) Jeg forstår at du har det forferdelig tøft for tiden. Når man har det slik du beskriver, får man ofte negative tanker om seg selv ...
Hvordan skal jeg finne ut om han er homofil uten å gjøre noe først?
Hei Takk for spørsmålet ditt. Først og fremst vil jeg si at det å utøve selvskading er svært alvorlig, og det er viktig at du får hjelp til å...
Selvskading. Sy dype kutt?
Hei Takk for spørsmål. Jeg forstår at dette bekymrer deg. Det er bra du er åpen om problemene dine og har fortalt foreldre og behandler om det du...
Hvorfor kutter folk seg?
Hei Den vanligste grunnen til at en kutter seg er at en prøver å kontrollere ubehagelige følelser. Når noen kutter seg kan det også ”smitte”...
Er det noen man kan snakke med hvis man sliter med selvskading og selvmordstanker ?
Hei Så flott at du tar kontakt for å finne ut hvem du kan snakke med om selvmordstanker og selvskading. Det er vondt å slite med slike ting, og ma...
Jeg føler meg overvektig. Jeg har for stor mage og alt jeg vil er å bli tynn. Jeg vil bare grine hver gang jeg ser meg i speilet. Jeg snakker med en psykolog men den hjelper ikke. Jeg trenger råd.
Hei.   En ting er ihvertfall sikkert, og det er at du ikke er feit.  Det er ikke en bestemt vekt som er normalt for en på din alder og med din h...
Hvor er den tryggeste plassen å kutte seg?
Hei jente 16 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og spør oss om råd. Jeg forstår at du har funnet en måte og håndtere det som er vondt o...
Vi krangler så mye hjemme, hvordan kan vi bli en bedre familie?
Hei jente 16 år.  Så fint at du tar kontakt med ung.no. Det er leit å høre at det er så mye krangling hjemme hos moren din. I de fleste famili...
Se alle