Hopp til hovedinnholdet

Martin: Jeg føler meg trygg, når jeg har mobilen med meg overalt. Les innlegg Liten pil høyre

Kommentaren

Jente lener seg mot en vegg (colourbox,com)
Jente lener seg mot en vegg (colourbox,com)

A-Å

Ung med kronisk og psykisk sykdom

Jente står alene på et svaberg. (Foto: privat)
TUNGT: Sykdommen utviklet seg over lang tid. Utmattelsen som fulgte var vond og uforståelig. (Foto: privat)

Emilie deler sin historie. Historen handler om å utvikle en utmattelse der kroppen sviktet mer og mer samtidig med at det gikk hardt ut over det psykiske. Det utviklet seg over tid. Hun forsto ikke hva som skjedde, men kjente at kreftene sviktet. At andre kom med kommentarer om at hun skulket eller ignorerte sykdommen,var ekstra vanskelig.

Sykdommen utviklet seg

For meg, så var det noe som var veldig isolerende og gjorde at jeg følte at jeg mistet mange år av livet mitt. Jeg følte at jeg gikk glipp av alt, og det rev meg ned på den psykiske fronten. For meg så ble jeg ikke kronisk syk på en dag, eller en måned. Det var noe som tok meg mange måneder. Mange måneder med lite klarhet i hva som var galt med meg, og stygge kommentarer fra mine medelever på skolen om at jeg skulket. Men jeg kunne ikke forklare det, fordi kroppen min sviktet meg sakte men sikkert, og ingen kunne se det utenom meg. Min sykdom er usynlig, og kronisk. Dette betyr da altså at min sykdom aldri slutter eller går over og kommer tilbake, det betyr at den er der hele tiden. Helt fra jeg står opp om morgenen (om jeg kommer meg opp) til jeg legger meg om kvelden. Det at sykdommen min er usynlig vil si at jeg ikke mangler ett ben eller har noe tydelig sykdom, og det betyr da at ingen andre kan se min smerte enn meg selv. Dette gjør at jeg har opplevd utallige ignorante kommentarer fra andre mennesker om sykdommen min, som jeg forstår er ute av mangel på kunnskap om saken, men dette er noe veldig mange som sliter med usynlige sykdommer har kjent på en eller annen gang. Og det er fryktelig at det skal være sånn, derfor håper jeg denne artikkelen kan hjelpe noen til å få litt mer innsikt inn til hvordan det kan være, eller for noen som er i lignende situasjon til å kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver om her.

 

Angst for å gå ut

Den tiden jeg endelig sluttet på skolen, den husker jeg veldig lite av. Det er ikke lett å skille dager og timer fra hverandre om alt du ser er taket over sengen din, der du ligger dag inn og dag ut. Jeg husker bare smerte, og lite følelser. Jeg falt senere inn i et hav av depresjon og angst som dro meg under og truet med å holde meg under et sekund for lenge, før jeg akkurat overlevde, hver eneste gang. Angsten kom fra det faktumet at jeg ikke hadde gått ut av huset på så lenge, og tanken på å gjøre det og endelig gjøre det senere ga meg panikk. Panikk som var så reel at jeg trodde jeg fysisk skulle drukne i det.

Depresjonen var ingen overraskelse den heller, men Gud, den var en stille tortur.

 

Glemt av vennene

Den første tingen jeg opplevde når jeg sluttet på skolen var hvordan jeg mistet alle vennene mine. Det hadde ingenting å si hvor mange venner jeg hadde før jeg dro, eller hvor hyggelig jeg var, eller hvor mye de hadde vært glad i meg når jeg var der- fordi når jeg ikke var der lenger så glemte de meg. På et knips så var jeg visket vekk fra den delen av livet mitt, og fra deres tanker, og alt som var igjen var smerten i kroppen min. Det gjorde at jeg lærte utrolig mange lekser om livet, og om den harde realiteten som kommer med livet, og jeg lærte også masse om meg selv. Det er faktisk en ting som jeg synes er uvurderlig og utrolig bra, oppe i alt dette som er så vanskelig. Jeg er blitt et sterkere, mangesidig menneske med masse livserfaring på mine skuldre. Men veien jeg måtte ta for å komme frem til alt det var selvfølgelig langt, langt fra enkel.

 

Igang igjen, men bare delvis

Det å begynne litt på skolen igjen var utfordrende på en helt annen måte. Ikke lenger var jeg i sengen min dag inn og dag ut, men nå var det slik at jeg kjente utmattelse og mer smerte- fordi jeg var i fysisk aktivitet og i gang igjen- mer enn noensinne. Smerten jeg hadde i kroppen i ca. Seks timer etter hver gang jeg gjorde den minste tingen mulig, var uutholdig. Men jeg måtte fortsette, fordi huset mitt føltes ut som et fengsel som jeg ikke klarte å komme meg ut av, og jeg klarte det ikke lenger. Jeg tvang meg selv på skolen ut av ingenting annet enn viljestyrke, men jeg fant noe i det som nesten gjorde like vondt som å ikke ha noe av det. Det sosiale. Det sosiale gjorde vondt. Fordi det var så flott å være blant folk igjen, og å bruke hjernen min, og å smile, uansett om det var et autentisk smil eller ikke. Det var så godt at hjertet mitt sang. Men det som var så grusomt der var den påkjenningen jeg hadde av at jeg var en fot inn døren, men jeg var aldri ordentlig med. Jeg ble kjent med mange nye, og fikk mange andre venner, men jeg ble aldri helt innenfor i det sosiale, fordi jeg var så mye borte. Så det hjalp ikke hvor utrolig koselig og karismatisk eller morsom jeg var når jeg var der, fordi folk ser bare det som er rett foran dem. Det lærte jeg når jeg først ble syk, og det lærte jeg igjen her.

 

Lever for de litt bedre periodene

Å være kronisk syk går i perioder. Kraftige, grusomme dårlige perioder, og perioder der det føles litt lettere å puste. Jeg skal ikke si ´gode, flotte perioder´ fordi jeg vet ikke hva det ville innebære. En periode der jeg kan gå opp trappen uten å måtte legge meg ned, og jeg klarer å komme meg ut av huset er en ´god´ periode for meg. Men det er ikke nødvendigvis hva andre mennesker hadde sett på som en ´bra periode´. Men jeg mener at når jeg har en periode der jeg puster lettere, og det generelt er litt bedre å være meg, det er en god periode. Og jeg lever for de periodene. Det gjør jeg virkelig.

 

Fryktelig kjipt, men jeg kan styre noe

Men her er greia: Å være syk er utrolig forferdelig. La oss ikke late som om det er noe annet enn fryktelig kjipt, men la oss heller ikke late som om det er en person sin undergang. Eller, det trenger ikke nødvendigvis å bli det. Når jeg ble syk så lette jeg veldig mye rundt i meg selv, og jeg fant ut masse, som sagt før, men jeg fant også dette. Det er veldig mye jeg ikke kan styre, slik som: Naturkatastrofer og verdens undergang eller min egen sykdom. Men det jeg kan styre, det er måten jeg skal tenke på. Måten jeg skal forholde meg til det faktumet at jeg er syk, det kan jeg styre. Og det er en makt i seg selv.

 

Jeg har ikke lyst til å gi opp, fordi jeg har lyst til å være der når det endelig blir bedre. Det verste jeg kan forestille meg er å gi opp før tåken letter opp og jeg blir bedre. Hele poenget med livet er at du må oppleve det. Du må være der for alt, for hele greia. Du må være der for alt det som gjør så fryktelig, fryktelig vondt, men ikke våg å gå glipp av det gode som også kommer. Jeg skal gjøre så godt jeg kan på å komme meg til mållinja, og jeg skal komme meg opp hver morgen og prøve. Komme meg opp hver morgen og gjøre så godt jeg kan.

 

Styrke

Det er det livet for en som lever med en kronisk sykdom er. Det å prøve selv om du føler at du har så mye mer å slite med enn alle andre, og at verdenen har gitt deg de verste kortene noensinne. Det å fortsette å prøve selv om alt er forferdelig, det er styrke, og det er noe ingen kan ta i fra oss.

Skrevet for ung.no av Emilie


Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
Jente 14
0
08.05.2017 16:50:01
Jeg har en kronisk sykdom også. Fikk den da jeg var barn. Da jeg var 3 år, men visste ikke hva det var, før jeg visste det da jeg var 8 år. Jeg pleier å være sliten og trøtt og sånne ting. Det er fælt å tenke på, for jeg blir fortere sliten enn andre. Jeg tar medisin, og hvis jeg tar mye får jeg bivirkninger fra den. Jeg får leddsmerter dagen etter gym eller når jeg går tur eller trener. Jeg var ensom før, har litt å gå på nå også. Jeg pleier å være litt utestengt, at jeg er ved siden av mange jenter også glemmer de meg plutselig. Jeg er alltid glemsk pga denne sykdommen, glemmer avtaler, ting jeg skal gå på og sånne ting jeg bil glemsk over. Jeg er ikke så glad i livet mitt. Når jeg har en kronisk sykdom som dette her, tenker jeg alltid på denne sykdommen. (red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
Gutt 16
1
09.05.2017 11:00:50
Stå på, jeg har angst og OCD, har vært hos psykolog og BUP som hjelpte meg med OCD'en og den er mye bedre enn det var, men fortsatt angst er den værste.
Jente 14
0
09.05.2017 16:01:09
Men jeg tror dystoni er den verste, for ingen vet om den, og helt klart så kommer jeg IKKE til stå på for å gjøre meg frisk igjen, for det kommer til å vare det laaaaaaange livet mitt.
Unnskyld meg!
0
18.05.2017 23:45:14
Den verste?! Dette er ingen konkurranse. Tror du det er det, er det deg det går utover. Det finnes ingen redskap for å måle smerte. Det kan heller ikke du.

Spørsmål og svar

Jeg har en sykdom som heter vitiligo jeg har hatt det en del år. Før jeg fikk sykdommen så var livet mitt helt flott. Nå har alt kræsjet og jeg er sint!
Hei gutt 15 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan det er for deg å leve med en sykdom som du ikke kan gjøre noe med....
Har de lov å bruke makt og sette beroligende sprøyte uten mitt samtykke?
Hei Jeg vet ikke nøyaktig hvilken lovhjemmel du blir innlagt etter, men uansett så har avdelingen lover, forskrifter og instrukser som de må følg...
Jeg har en hudsykdom som heter vitiligo og den hindrer meg i å få kjæreste
Hei, og takk for at du skriver til ung.no!   Vitiligo er en hudsykdom der tap av pigmentproduserende celler i huden fører til avbleking av huden i...
Jeg har ME. Vil arbeidsgivere sjekke fraværet mitt?
Hei Takk for spørsmålet ditt! Det var veldig leit å høre at du har ME, og skjønner godt at du bekymrer deg for dette. I forhold til å få jobb...
Kan jeg søke om fritak etterpå?
Hei Så synd at du har slitt deg helt ut. Hvis du skulle være syk på eksamensdagen er det viktig at du dokumenterer dette med legeattest eller til...