Hva er angst?

Angst kan enkelt beskrives som samme følelse som det er å være redd eller frykte noe, men ordet "angst" brukes ofte om irrasjonell frykt – altså når frykten er ulogisk eller overdreven i forhold til situasjonen. Symptomer på angst er for eksempel: økt hjertebank, raskere pust, svetting, klamme hender, trykk i brystet, kvalme, hodepine, nummenhet, klump i halsen og skjelving i kroppen. Dersom man opplever angst over tid er det også vanlig å oppleve konsentrasjonsvansker, søvnproblem, rastløshet, tristhet, tretthet og generell uro.

Ulike typer angstlidelser

Det finnes ulike former for angst. Selv om man merker at man sliter med noe av det som blir nevnt nedenfor så trenger man ikke å ha en angstlidelse. Det er forskjell på psykiske plager og det som heter psykiske lidelser. Det er vanlig å ha psykiske plager innimellom uten at man har psykisk lidelse av den grunn. For å ha en type angstlidelse så må man oppfylle flere ulike diagnosekriterier som blir utredet hos psykolog eller lege.

Generalisert angstlidelse (GAD)

Denne type angst er forbundet med store bekymringer for det meste som skjer i hverdagen. Personer med GAD har mange og sammensatte bekymringer stort sett hele tiden som ikke er knyttet til spesifikke situasjoner. Andre vil kanskje kommentere på at de er «overbekymret».

Fobier

En fobi er en intens frykt/angst for spesifikke situasjoner eller ting. Det er vanlig å dele inn fobier i tre ulike kategorier:

  1. Spesifikk/enkel fobi. For eksempel angst for trange rom, heis, tannlege, slanger, edderkopper, høyder, fly, fugler, sprøyter eller ander spesifikke ting. Angsten vil da bare være til stede dersom det man er redd for er til stede.
  2. Sosial fobi kalles også for sosial angst. Dette er en fobi der den som har det bekymrer seg overdrevent mye for hvordan andre vil dømme dem i sosiale situasjoner. Det er ofte svært krevende å holde presentasjoner, muntlig eksamen eller på andre måter få oppmerksomhet. Noen med sosial fobi klarer nesten ikke å være sammen med andre når angsten er på det verste. Hovedbekymringen er ofte å dumme seg ut eller å si noe feil foran andre.
  3. Agorafobi. Agorafobi er en tilstand der den som er rammet ofte er redd for steder der det er vanskelig å trekke seg unna eller å få hjelp. Typiske situasjoner å bli redd for kan være konserter, steder med mye folk, kollektiv transport, åpne plasser, å være langt borte fra hjemmet, langt borte fra sykehus, alene på fjellet, i skogen eller i utlandet.

Post traumatisk stresslidelse (PTSD)

Etter en traumatisk eller rystende hendelse (noe som er svært skremmende og overveldende) kan noen utvikle PTSD som følge av dette. Dette skjer ved at man får en langvarig reaksjon på det man har opplevd. De fleste som har opplevd noe traumatisk og svært skremmende utvikler ikke PTSD. Kjennetegn ved PTSD er intense minner/flashbacks, mareritt, søvnproblemer, uro, irritabilitet, skvettenhet og unngåelse av tanker, personer eller steder som minner om hendelsen.

Tvangslidelser

En tvangslidelse kan beskrives som kombinasjonen av tvangstanker og tvangshandlinger der tvangshandlingene blir gjennomført for å unngå å få angst. Et eksempel på en tvangshandling kan være at man tenker at man må gjøre noe i en spesifikk rekkefølge eller mønster – ellers så skjer det noe galt. I dette tilfellet gjennomfører man gjerne tvangshandlinger fordi tanken på å ikke gjøre det vekker sterk angst. De fleste vet at det ikke kommer til å skje noe galt selv om de ikke gjennomfører tvangshandlingene men klarer likevel ikke å la være pga. angsten.

Panikklidelse

Et panikkanfall kjennetegnes av en plutselig og intens redsel som eskalerer fort. De vanligste symptomene er hjertebank, hyperventilering (rask pust), kvalme, svetting, klump i halsen/brystet, nummenhet og svimmelhet gjerne i kombinasjon med tanker om at man holder på å miste kontrollen, besvime, dø eller bli «gal». Dersom man etter en slik hendelse gjentatte ganger får panikkanfall og begynner å unngå steder eller situasjoner pga. angsten for å få nye panikkanfall kan det hende man har utviklet en panikklidelse.

Når blir det et problem?

Det er helt vanlig med vanskelige perioder gjennom livet. Det å oppleve perioder med mye engstelse og bekymring er ikke uvanlig og mange trenger ikke å oppsøke hjelp for angst fordi problemene går over av seg selv.

Det er også viktig å vite at psykiske plager og psykiske lidelser ikke er det samme. Det er for eksempel vanlig å grue seg ganske mye for å holde presentasjoner eller å gå på jobbintervju – men man har ikke en sosial angstlidelse selv om man gruer seg til slike ting. Noen plager kan man også gå gjennom hele livet med uten at man nødvendigvis må gjøre noe med det. Dersom man er redd for å ta heis kan man fint leve med dette ved å tenke at «det er helt greit for meg å ta trappene».

Men dersom man merker at livet blir svært begrenset eller preget av angst så trenger man gjerne å oppsøke hjelp. Eksempler kan være dersom man merker at man ikke klarer å gå på skolen, på jobb, være med venner, gå i butikken, holde på med hobbyer, reise på ferie eller på andre måter ikke får levd det livet man ønsker pga. angst. Dersom man har utviklet veldig mye av det som kalles unngåelsesatferd pga. angsten vil noen trenge hjelp for å snu dette.

Hvor kan du få hjelp?

Er du under 18 år, er det gratis å få psykoterapeutisk behandling. Etter 18 år, betales egenandel på vanlig måte.

Det er viktig å vite at det finnes god hjelp for alle typer angstlidelser. Angst er heller ikke farlig – men kan være veldig ubehagelig og vanskelig for dem som opplever det.