Begravelse
En begravelse kan være vond og trist, men det er også en fin anledning til å hedre og minnes den døde.
Sist oppdatert: 16.04.2020 Av: Redaksjonen, ung.no

På denne siden:
Ulike seremonier
Det vanligste i Norge er at gravferdsseremonien (begravelsen) foregår i en kirke eller et kapell og blir ledet av en prest. Andre religioner har egne seremonier, for eksempel holder muslimer seremonien i en moské, og har andre ritualer. Man kan også velge borgerlig gravferd, som da ikke er en religiøs seremoni. En slik seremoni kan holdes ved graven, i enkelte kapeller eller i et samfunnshus, rådhus, kulturhus eller annet egnet lokale. Det er vanligvis et begravelsesbyrå som tar hånd om det praktiske i forbindelse med begravelsen.
Hva skjer under seremonien?
Hvis det er en religiøs seremoni, leder den religiøse lederen (f.eks. en prest eller imam) den med blant annet bønn og religiøse tekster. Hvis det er en borgerlig gravferd kan seremonien ledes av familien, eller de kan få hjelp av en gravferdstaler fra Human-Etisk Forbund eller fra et begravelsesbyrå. Ved muslimsk begravelse skal ikke de som ikke er muslimer delta i bønnen, men kan være til stede.
Familien til den avdøde får være med på å bestemme hvordan seremonien skal være, og skriver blant annet minneordet om den døde. En seremoni inneholder ofte andre handlinger som korte hilsener, opplesing av dikt, musikk, lystenning og lignende. Seremonien skal bli en helhet som både gir hjelp til de pårørende og takk til den døde.
Hvordan skal man oppføre seg?
Uansett om seremonien er religiøs eller ikke er det viktigste at du viser at du bryr deg og respekterer eventuelle ritualer. Det stilles som regel ingen bestemte krav til klær, men man bør kle seg pent, og mange velger plagg i sorte farger. Det er vanlig å ha med blomster til å legge ved kisten. På blomstene fester du et kort med en hilsen til den døde. Vanlige hilsener er; "Takk for alle gode minner", "En siste hilsen" og "Savner deg".
Etter at selve seremonien er over, pleier man å hilse på familien til den døde. Det er vanlig å ta dem i hånden og/eller gi dem en klem. Noen sier da "Kondolerer" eller "Dette var veldig trist». Hvis den døde var en god venn kan du spørre familien om det er noe du kan gjøre for dem.
Kan du bidra med noe under seremonien?
Mange ungdommer synes det er fint å gjøre noe under seremonien hvis man var god venn med den døde. Du kan for eksempel legge en blomst på kisten, tenne et lys eller lese et dikt. Du kan plukke ut musikk til seremonien eller kanskje framføre et musikkstykke selv. Dette må alltid avtales med de nærmeste pårørende og seremonilederen på forhånd, men ofte setter familien pris på at venner av den døde bidrar under seremonien.
Etter seremonien
Etter gravferdsseremonien er det mange som velger å ha et minnesamvær for familie og venner av den døde, i et leid lokale eller i hjemmet til familien. Her kan du snakke med andre og minnes den døde i mer uformelle former. Hvis du ønsker å si noe eller framføre noe til minne om den døde, kan dette være en fin anledning. Muslimer har ikke minnesamvær etter begravelsen, men de som står familien nær, kommer ofte med mat og er ellers behjelpelige i tida etterpå. Det er også vanlig at seremonien avsluttes ved graven.
Det er også vanlig å sende en blomst eller et kort med en personlig hilsen hjem til familien før eller etter gravferden. Dette setter de som regel stor pris på. I hilsenen kan man for eksempel skrive "Vår dypeste medfølelse" eller "Jeg/vi tenker på dere".

Kilder:
Informasjonen er hentet fra informasjonsheftet "Ungdom og sorg", som er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen "Vi som har et barn for lite", Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.