Ulike reaksjoner

Mange får ingen følelsemessige reaksjoner umiddelbart, men reagerer sterkt senere. Noen reagerer sterkt med en gang og også senere. Andre igjen får ingen spesielle reaksjoner. Alle varianter av reaksjonsmønstre er normalt i en slik situasjon. Det er likevel slik at en del får reaksjoner i nær tilknytning til hendelsen, ofte når "faren" er over. Kroppslige reaksjoner som skjelving, hjertebank, kvalme, manglende matlyst, at en blir mo i knærne, eller vekselvis fryser og svetter kan oppleves. Sterk grad av hjelpeløshet og tristhet kan også melde seg tidlig.

Men det er oftest etterpå, når en får tid til å tenke på det som har hendt, og hva en har vært med om, at den følelsesmessige reaksjonen kommer.

 

Det viktigste å gjøre nå

Det aller viktigste er at du har noen å være sammen med. Vær sammen med familie hvis du kan og evt. med venner hvis det føles godt. Prat sammen om det som har hendt. Unn deg pauser fra de sterke inntrykkene, ved å slå av TV og radio litt og prøve å gjøre noe annet.

 

Andre råd som kan være nyttige

  • Aksepter dine reaksjoner som normale reaksjoner på en unormal hendelse. Ikke forsøk å skyve bort reaksjoner den første tiden etter hendelsen.
  • Sett ord på inntrykkene og tankene du har rundt dem.
  • Søk informasjon som gir deg oversikt og forståelse.
  • Forsøk å opprettholde dine vanlige rutiner. Forvent at arbeids- eller læringskapasitet kan være svekket i en periode, og du kan kjenne deg trettere enn vanlig.
  • Sørg for at du har noen å snakke med.
  • Ikke bare sett ord på det som faktisk skjedde, men på andre sider ved din opplevelse. Dette hjelper til å få det som har hendt ut av "systemet". Skriv om det som hendte, ikke bare om fakta, men også om hva du tenkte da det skjedde og senere. Skriv om dine innerste tanker og de følelser og reaksjoner du eventuelt opplever.
  • Dersom du er urolig i kroppen er det et godt råd ikke å drikke mer cola (eller kaffe/te) enn vanlig, fordi dette øker uroen i nervesystemet.
  • Mosjon og trening bidrar til at spenning og stress som har dannet seg i kroppen kan få utløp, og mange kjenner at aktivitet bidrar til at de raskere kjenner at de kan normalisere hverdagen.
  • Å lytte til rolig musikk eller gjøre andre ting som en tidligere har merket gjør at en kjenner seg roligere, kan også godt benyttes.

 

Kilde: Atle Dyregrov, senter for krisepsykologi.