Følelser

Fra fødselen av har vi muligheter til å utvikle mange forskjellige følelser, og med forskjellig styrke. I oppveksten lærer derimot ofte barn å uttrykke noen følelser og undertrykke andre. Faktorer i familiene og samfunnet påvirker ofte hvordan ulike følelser skal tillates uttrykt eller ikke uttrykt.

Følelsene hjelper deg til å forstå deg selv og til å bli bedre kjent med deg selv

Det å kunne sette ord på følelser gir oss flere muligheter til å uttrykke dem og reagere i ulike situasjoner. Det er også viktig å akseptere at man har ulike følelser og møte aksept for ulike følelser av de rundt deg.

Råd

  • Bruk formuleringer som «jeg føler» og «fordi». Da vil du også lære å utrykke HVA du selv føler og HVORFOR. Eksempel: "Nå er jeg sint og lei meg fordi jeg ikke syns de hørte på meg eller tok hensyn til meg".

  • Øv deg på å uttrykke sinne og sette ord på sinnefølelsen.
FAKTA

Trenger du å få justert ditt kroppsbilde og bli bedre til å akseptere deg selv som du er: Øv på å sette ord på vanskelige følelser, og prat med noen!

Selvfølelse og tynnhetsideal

I samfunnet kobles ofte tynnhetsidealet til vellykkethet. En slik kobling berører grunnleggende verdier og menneskesyn. Selvfølelse og egenverd knyttes ofte til kropp og utseende. Hvis en må streve etter en uoppnåelig tynnhet for å bli oppfattet som et verdifullt menneske, er det nedbrytende.

Det er en tydelig sammenheng mellom selvfølelse og mestring.

Hvordan du ser på deg selv, vil også i stor grad påvirke både din og andres oppfatning av deg. Selvfølelse handler om fysisk trygghet, følelsesmessig trygghet, identitet, tilhørighet, kompetanse og det å mestre oppgaver og utfordringer.

Hva er selvfølelse?

Når vi i her snakker om selvfølelse, tenker vi oss selvfølelse som et paraplyord for fysisk trygghet, følelsesmessig trygghet, identitet, tilhørighet, kompetanse og mening.

Allerede fra sju–åtteårsalderen skiller barn mellom fem områder som grunnlag for selvoppfatningen:

  • skoleprestasjoner

  • sportsprestasjoner

  • popularitet

  • utseende

  • væremåte

Utseende blir mer og mer viktig, og for ungdom har opplevelsen av kropp og utseende en avgjørende betydning for selvoppfatningen.

Nest viktigst er det å være populær eller det å føle seg akseptert blant jevnaldrende. Jo mindre man ligner på idealet, desto lavere blir selvfølelsen. Dette er kanskje ikke så rart, siden det er i den alderen unge gjennomgår de største kroppslige endringene og det er da en "nye kroppen" skal innpasses i selvoppfatningen. Ungdom gjennomgår kroppslige og psykologiske pubertetsendringer, og det henger også sammen med hvordan man opplever seg selv som individ og seg selv i forhold til andre. Mange kan, på grunn av normale pubertetsendringer, i en periode legge på seg eller på annen måter forandre seg og føle at de skiller seg ut. Høyde og muskelmasse skal øke mye og da er det naturlig og nødvendig at vekten også øker ganske mye.

Jenter får ofte en svært hurtig vektøkning i tenårene, samtidig som høydeøkningen avtar. For gutter er vektøkningen mer proporsjonal med høydeøkningen gjennom hele perioden.

Dette kan bli skremmende konsekvenser når tynnhet er kulturidealet. Slike idealer blir ofte overdrevet i vårt kommersialiserte mediesamfunn.

Spesielt jenter og kvinner knytter en tynn kropp til skjønnhet.

Standardene for en attraktiv kvinnekropp er snevrere enn tilsvarende for gutter og menn. I tillegg legger jenter på seg mer fett i puberteten enn det guttene gjør, fordi guttenes vektøkning først og fremst skyldes økt muskelmasse. Jenter skal og må ha mer fett på kroppen for at kvinnelig kjønnshormon, østrogen skal produseres, og kvinnelige former som hofter, pupper, rumpe og lår, er primært fettvev.

Oppfatninger med uheldige konsekvenser

En slank kvinnekropp forbindes ofte med selvkontroll og moralsk styrke. Motsatt formidler overvekt og fedme et budskap om grådighet, manglende kontroll og at man er mindre attraktiv i møtet med en mulig partner. Forskning viser imidlertid at gutter/menn slett ikke oppfatter veldig tynne jenter som spesielt attraktive, og at partner, uansett kjønn ikke velges utfra om han/hun er tynn.

Dersom selvbildet og selvoppfatningen bare knyttes til utseendet (eller utseende og prestasjon) og ikke til en trygg følelse av at foreldre og andre godtar en som den en er, blir selvoppfatningen og selvbildet ustabilt.

Snakk med noen

Strever du med tanker rundt å ikke være bra nok som du er, og tanker om at du må ned i vekt for å bli bra nok, eller med følelser som er vanskelige og som du prøver å holde unna med å kontrollere maten eller på annen måte skade deg selv; Snakk med noen! Det kan være en av foreldrene dine, helsesykepleier ved skolen eller legen. Det finnes også nettsteder du kan sende mail til eller hjelpetelefoner der du kan få tips eller råd om hvordan du kan gå videre.