Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Når ingen kan se eller høre meg"

Kjeks (Colourbox.com)

Musikken spilles på full guffe på kjøkkenet mens rundstykkene står i ovnen. Jeg står og danser i takt med musikken mens jeg synger og spiser på en gang.

Novella er skrevet av Victoria

Kjeks (Colourbox.com)

Påskeegget har fått gjennomgå den siste timen, og sjokoladen som fylte kanten på egget er snart borte, og jeg kan skimte bunnen mellom de brune, bitene. Rundstykkene begynner å bli gylne, og jeg tar de ut av ovnen, og skjærer de fort i to.

To hele rundstykker står på kjøkkenbenken. På den ene har jeg ost og skinke, og den andre har jeg på sjokoladepålegg. Jeg spiser de fort opp. Alle de fire delene blir tygd i store jafs, og etter noen få minutter ligger de godt plassert i magen.

Jeg lukker opp kjøleskapet for å se om det er noe mer jeg har lyst på. Jeg tar en stor svelg av melkekartongen. Kikker videre gjennom kjøkkenskapene og finner en kjekspakke som allerede er halvspist. «Ingen vil merke om jeg bare spiser et par kjeks» tenker jeg for meg selv, og tar to kjeks ut av pakken, og spiser de fort opp, mens jeg drar ut kjøkkenskuffen og titter desperat etter noe mer.

Jeg skulle egentlig bare kose meg med litt sjokolade fra påskeegget jeg hadde fått av moren min, men endte opp med å spise nesten hele egget, to rundstykker, to kjeks, og nå er jeg desperat etter noe mer å spise før jeg skal gå på badet for å stikke fingrene i halsen. Det er alt for mange kalorier å la bli værende i magen. Jeg må få opp maten, fort! Det er derfor jeg forter meg med å spise alt jeg kommer over. Det er derfor jeg desperat leter i alle kroker og kriker på det store kjøkkenet vårt, før jeg etter ti minutter bestemmer meg for å avslutte overspisingen for denne gang.

Magen min er oppblåst. Det gjør vondt å trekke den inn. For å være ærlig ligner den på magen til de små barna i Afrika. Forskjellen er at deres mager er tomme, mens min er full av mat jeg skal kvitte meg med, fortere enn svint.

Maten kommer fort opp. Jeg har gjort det så mye, og har lært meg den rette teknikken for å få det fortest mulig. Jeg er så mett og kvalm, og føler jeg må spy samtidig som jeg stikker hånden i halsen. Øynene renner, nesa renner, spytt renner nedover haken min, og videre nedover hånden. Jeg bretter opp ermene på genseren min så ikke den skal bli full av spytt og oppkast.

Det eneste som kommer opp nå er restene av middagen. Jeg blåser nesen i dopapiret, tørker og vasker lett over doskålen for spytt, og trekker ned. Jeg må til og med trekke ned tre ganger for å få bort alle matrestene.

Jeg titter i speilet og stirrer på meg selv. Øynene er røde, nesen er rød, og jeg har sprukket litt opp i munnvikene. Det svir.

Jeg går ned trappen, og følger gangen videre inn på kjøkkenet. Klokken er 15:00. Mamma er ikke ferdig på jobb før om en time, så jeg har fortsatt litt tid på meg. «Er det noe mer mat jeg har lyst på?» tenker jeg fort, før jeg åpner kjøkkenskapet. Jeg får øye på kjekspakken igjen, og begynner å spise av den. Jeg vet med meg selv at dette er begynnelsen på en ny runde med overspising. Men jeg klarer ikke å slutte.

 

Novella er skrevet av Victoria



Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?