Hopp til hovedinnholdet
Gutt spiller på PC (colourbox.com)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)

A-Å

Depresjon

Deprimert gutt
Deprimert

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Offentlig og kvalitetssikret
Deprimert gutt
Deprimert

Viktige fakta om depresjon

Det viktigste du skal vite er at depresjon kan behandles, du behøver ikke å lide! Depresjon er vanlig og rammer ca. 15% av befolkningen på et eller annet punkt i livet. Hvis du tror du er deprimert, er det viktig å snakke med helsepersonell som kan tilby effektiv behandling. Samtaler med psykolog eller terapeut kan hjelpe veldig mange. Antidepressive medikamenter og psykoterapi kan bruke i tillegg til dette for at man skal få det bedre.

Hvordan føler du deg

Tunge dager kan vi alle ha. Men depresjon stikker dypere. Du kan føle deg irritabel, ute av stand til å sove, klarer ikke å spise, føler deg tappet for energi og klarer ikke å ta beslutninger. Du kan også føle deg mislykket, skyldig, håpløs og hjelpeløs, og du kan ha lyst til å gråte hele tiden. Men verst av alt, du klarer ikke å komme deg ut av det!

Slike følelser kan mange av oss oppleve fra tid til annen. Men ved depresjon hoper de seg opp og forsvinner ikke. De kan vare i uker eller måneder, påvirke dine personlige forhold, jobben eller skolearbeidet, hobbier, sex, søvn og matlyst.

Noen mennesker med depresjon kan ha symptomer som ikke er så typiske. Hvis du er mann eller et barn, så kan du være engstelig eller irritabel. Noen kan oppleve at plutselig hukommelsen eller konsentrasjonsevnen forsvinner. Depresjon kan komme sammen med andre sykdommer. Den kan også komme som følge av rus-, tablett- eller alkoholmisbruk. Muligens er en av de alvorligste følgene av depresjon at man ikke søker eller får hjelp. Man regner at halvparten av alle med depresjon får mangelfull behandling.

Depresjon er ikke bare en sinnstilstand. Det er ikke noe du bare kan "ville" bort. Viktigst med depresjon er å være klar over at du kan ha det, og at du søker profesjonell hjelp. Til din trøst skal du vite at den utmattelsen og håpløsheten du føler, er en del av sykdommen, og er egentlig ikke sann.

Det kan hjelpe å betro seg til folk du stoler på, og å delta i aktiviteter heller enn å trekke seg tilbake.

  • Les også: Hjelp deg selv ut av depresjonen
  • >

    Forskjeller på jenter og gutter

    Særlig gutter og menn er i risiko for å gå ubehandlet. En del skjønner kanskje ikke at sinnet og mistrøstigheten er depresjon. Det er nok en av grunnene til at gutter sjeldnere enn jenter og kvinner fortelle andre at de er deprimerte. Også folk rundt er mindre oppmerksomme på at en gutter kan ha en depresjon jamført med en kvinne.

    Hva kan gå galt?

    Depresjon er en forstyrrelse i hjernen. Men i motsetning til mange andre sykdommer så vet vi egentlig ikke så mye om hva som skaper problemet. Erfaringer med medikamentell behandling har gitt oss noe innsikt.

    Personlige opplevelser spiller åpenbart en rolle ved depresjon, men noe er også fysisk. På det personlige plan kan en depresjon bli utløst av at en du har kjær dør, at forholdet skranter, du får ikke til ting på skolen eller opplever andre plagsomme forandringer i livet ditt. En vond barndom kan gjøre deg sårbar for depresjon senere i livet. Men årsaken ligger som regel dypere.

    Hva skjer i hjernen

    Depresjon er ofte forbundet med endringer i hvordan hjernen arbeider. Og det gir mening siden våre følelser, tanker, søvn, matlyst og atferd reguleres av nervebanene i hjernen. Innenfor disse banene sendes signaler fra nerve til nerve ved hjelp av kjemiske budbringere som vi kaller nevrotransmittere. Disse nervebanene arbeider ikke tilfredsstillende når du er deprimert. Noen nevrotransmittere, kalt noradrenalin og serotonin, er ute av balanse i hjernen hos mennesker med depresjon.

    Arv og hormoner

    Arv synes også å spille en rolle ved depresjon. I noen familier synes depresjon å gå igjen, generasjon etter generasjon, noe som tyder på at det er en egenskap som bæres av bestemte gener (arvestoff). I andre familier finnes ingen slik opphopning.

    Kroppens hormoner synes også å bidra til perioder med depresjon, særlig hos kvinner, som har større risiko for å bli deprimerte enn menn. Depresjon hos kvinner er i noen tilfeller forbundet med endringer i menstruasjonssyklusen, pubertet, svangerskap, abort, barseltiden og ved overgangsalderen.

    Film: alle har en psyksisk helse

    Ulike typer depresjon:

    • Ved åpenbar depresjon har du vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt deg nesten hver dag i minst to uker. Du merker også andre symptomer som søvnvansker, endret matlyst og tap av konsentrasjon. På fagspråket brukes noen ganger betegnelsen unipolar depresjon.

    • Dystymi er en lavere grad av depresjon, en depresjonsfølelse som varer lenge, minst to år. Noen mennesker med dystymi har også episoder med åpenbar depresjon på toppen av den lav-gradige depresjonen ("dobbel depresjon").

    • En annen variant er bipolar depresjon, hvor en person svinger mellom å være i høy og lav stemning. Tilstanden kalles også manisk-depressiv sykdom.

    • Depresjon som viser sesongvariasjon, og som blir verre om vinteren, kalles vinterdepresjon.

    • Postpartumdepresjon forekommer hos kvinner kort tid etter en barnefødsel, i en fase med dramatiske hormonendringer og psykologisk eller sosialt stress.

    Behandling:

    Samtalebehandling og evt medisiner kan hjelpe ved å korte ned tiden man tilbringer i depresjonen, eller behandlingen kan gjøre symptomene mildere inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

    • Samtalebehandling

    • En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Kognitive metoder fokuserer på tanker, forestillinger, oppfatninger og holdninger hos den enkelte, og hvordan disse påvirker atferd og følelser. I behandlingen jobber man med identifisere, realitetsteste og eventuelt korrigere negative tankemønstre. De kognitive metoder kombineres ofte med andre metoder, for eksempel atferdsterapi, som har mer fokus på aktiviteter, sosial ferdighetstrening og problemløsning. Pasienten gis innsikt i sammenhengen mellom tenkning, atferd og følelser, og slik jobber man med selvforsterkende onde sirkler som bidrar til å opprettholde problemene. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

    • Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

    • Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning. Misbruk av alkohol kan forverre en depresjon.

    Hvor kan man får hjelp

    Hvis du føler at du har det tungt, eller andre av symptomene nevnt ovenfor finnes hos deg, er det lurt å prate med noen om det.

    FASTLEGEN

    kan man gå til for å få vurdert om dette er en depresjon og evt. starte en behandling, og der kan man også få henvisning videre til utredning og behandling.

    SNAKK OM DET!

    Uansett kan det også være lurt å prate med noen rundt seg om hvordan man har det, og få forståelse og støtte i å komme til behandling, og støtte i å holde ut. Det er lettere å være en støttende venn, kjæreste eller forelder hvis man forstår hva som er galt.

    Kilde: Folkehelseinstituttet (www.fhi.no) og Norsk helseinformatikk (www.nhi.no)

    Var dette til hjelp?
    Var dette til hjelp?

    Kommentarer fra brukere Kommentarer


    Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

    Legg inn en melding!

    Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

    (HTML-tagger fjernes)
    Annemor
    0
    10.02.2018 01:25:05
    Jeg er ikke 110% sikker på om jeg faktisk er deprimert, men jeg er ganske så sikker på det! Jeg sovner alltid veldig sent, og får derfor lyst til å bare bli i senga hele neste dagen, jeg greier veldig sjeldentå konsentrere meg når det gjelder lekser, lesing, se på film osv., jeg har haugevis av negative tanker som jeg ikke deler med noen, jeg kutter meg selv fra tid til annen, jeg er alltid på gråten, jeg føler meg alltid tappet av energi og skolen skulker jeg også veldig ofte.... Ehe, tipper at jeg er deprimert.. Altså, det er uuuutrolig slitsomt! (red.: send inn dette til ung.no/oss og få råd fra fagfolk)
    ...
    0
    09.02.2018 09:18:31
    ga meg for lenge sida på livet. Fant nydelig ut at eg va dø på insida så eg tenkte: koffor ikkje bli leie morder elle hitman? Bryr meg ikkje uansett.... (Red. anm. Hvis du føler deg død på innsiden, kan det være et signal om at du er deprimert. Da er det hjelp å få. Ta en prat med noen du har tillit til eller send oss en spørsmål på ung.no/oss)
    Drep mæ
    0
    03.12.2017 23:32:21
    Orker ikke å leve (red. Kontakt oss på ung.no/oss og still spørsmål til fagpersoner. Da kan du få råd og hjelp til hva du kan gjøre for å få det bedre).
    Amanda
    0
    21.10.2017 18:12:55
    Hei! Jente 12
    Søstera mi på 16 bor på insituasjon..
    jeg savner henne hver eneste dag! Og da mener jeg hver dag... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. og henne bor veldig langt unna. 3 timer unna nesten. Jeg klarer ikke og konsentrerere meg på skolen og når jeg er med venner. Når jeg er hjemme er jeg bare på rommet mitt og ser på bilder av meg og søstera mi! Jeg vil bare ha henne hjem nå (Send inn henvendelsen i spørretjeneste, så skal vi svare deg. Red. anm.)
    Jente2, 14,5
    1
    17.10.2017 16:17:43
    jeg ble mobbet ganske voldsomt fra 1. klasse til 6. klasse av en gutt, pluss noen fler i klassen. Det var desverre ikke bare ord, men også handlinger mot meg, og jeg kom hjem hver eneste dag med nye blåmerker. Den Gutten som gjorde alle voldshandlingene hat nå flyttet til et annet sted i norge, men jeg slet med det som hadde skjedd helt til slutten av 7.klasse (trakk meg fort bort når noen bare løftet en hånd i nærheten for å svare læreren),. på den tiden tror jeg at jeg var for liten til å forstå det at å ha alle de tankene jeg hadde om meg selv da, veldig negative tanker, ikke var vanlig. så jeg levde vel videre å trodde at det bare var sånn jeg var. I begynnelsen av 8.klasse begynte noen folk å komme med småkommentarer igjen. Det har bare utviklet seg, men ikke mye mer enn noen små kommentarer hverfal en gang i uken. alle tankene ble litt bedre i sommerferien når jeg hele tiden var mye mer tvunget til å gjøre ting, men det har blitt veldig mye værre igjen nå, og har hatt helt håpløse tanker om meg selv i over 1,5 måneder nå. i følge dette ung.no inlegget og det jeg tror pluss de vennene jeg har betrodd meg til har sagt, så har jeg de tre øverste deprisjons typene, eller hva jeg skal kalle det. har begynt å snakke med helsesøster på skolen nå, men alt er fortsatt like vanskelig. og det blir ikke bedre uansett hva jeg gjør. orker nesten ikke stå opp eller gjøre enkle ting som å tømme oppvaksmaskinen noen ganger, lenger. jeg er klar over at dette mest sansynlig ikke går bort og at jeg må leve med det ganske lenge.

    har også problemer med å "fjerne" de vonde tankene.

    noen som har noen tips?


    (Red.): Gå inn på ung.no/oss og send inn dette spørsmålet helt anonymt, og du vil da få svar fra fagpersoner.
    Bitch
    3
    08.02.2017 13:50:28
    Har vært deprimert siden jeg var 10. Går ikke over og får stadig episoder. Ingen vet det og det er vanskelig når de kjefter siden jeg ikke klarer ting (red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
    Anonym
    5
    18.10.2016 16:22:02
    Det er ofte vanskelig å skjule armene mine
    NNnn
    3
    04.10.2016 16:31:19
    Ett ord: fml
    -
    5
    30.09.2016 09:51:31
    Hei. Jeg sliter med deprisjon. Jeg klarer ikke å gå på skolen, klarer ikke sove, klarer nesten ingenting. Jeg kommer aldri tl å få en utdanning og jeg kan ikke få hjemmeskole fordi jeg sliter med søvn. Jeg sliter også med selvmordstanker, kutting, angst, osv. Jeg takler egentlig ikke dette livet mere. Så om det er noen som vil hjelpe så blir jeg ganske bra:P (Red. Du kan sende inn spørsmål på ung.no/oss, så skal du få gode råd og hjelp)
    ...
    0
    03.12.2017 23:34:57
    Samme her
    Jente 16
    7
    05.09.2016 09:25:11
    Har slitt en stund nå med at jeg er blitt så sykt stille og sjenert.. Orker liksom ikke snakke til folk mer og vil bare være alene. Sliter med selvskading og er drittlei av å være suicidal 24/7, åhhhr!! >.< er så drittlei av dette livet
    ..
    4
    02.06.2016 13:15:05
    fml
    ..
    2
    02.06.2016 13:10:18
    ...
    Jeg er redd..
    4
    19.03.2016 09:10:07
    Jeg får ikke sove på kveldene og spiser ikke like mye lenger.. Jeg har det egentlig veldig bra i livet, men jeg tror depresjonen min kommer av at jeg ble kraftig mobbet fra første til femte klasse.. De kalte meg stygge ting og slo og sparket og ødela tingene mine.. Jeg går i åttende og merket at jeg var deprimert først for noen uker siden.. Jeg driver med selvskading.. Jeg tør ikke fortelle venner/familie for jeg er redd for at vennene mine skal forlate meg.. Og jeg vil ikke at foreldre og søsken skal synes synd på meg.. Jeg er kjemperedd og tenker på å bare gi opp og henge meg, kutte over pulsåren, ta alle pillene til mamma, hoppe utfor kanten, drukne meg, drukne meg innvendig.. Hoppe uti veien.. Jeg er fryktelig redd og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre..
    Jente 14
    4
    03.03.2016 23:50:32
    Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg får ikke sove, det går ikke en eneste natt uten at tårene konstant renner ned over kinnene mine, jeg orker knapt å stå opp om morgenen og jeg får ikke selvmordstankene ut av hodet. Jeg har hatt et familiemedlem som har vært syk og slitet med alkohol (drukket 24/7), jeg vet ikke hvorfor dette liksom skal påvirke meg.... Det har blitt krangler av hvor dører har blitt sparket gjennom og vi har hatt ambulanse-besøk midt på natten (på grunn av at familiemedlemet har vært dødssyk, bokstavelitalt) . Men det har liksom ikke påvirket meg ordentlig før de siste månedene (har skjedd siden 7. Klasse, går i 9. nå), familiemedlemet har blitt innlagt på sykriater for å hjelpe mot alkoholismen, så ting er bedre nå. Så jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn, men jeg får ikke tankene ut av hodet, tankene om hvor lett det hadde vært å bare slutte, slutte å leve. Men jeg klarer heller ikke å drepe meg selv, hver gang jeg tenker på det og bestemmer meg for å gjøre det bare ombestemer jeg meg. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få sagt det til familien min at jeg tror jeg er deprimert, jeg klarer ikke å få det ut. Og nå er det sånn at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke å be om hjelp og jeg ser ikke på livet som om det er verdt å leve lengre. Noen som vet hva jeg skal gjøre?
    Til jente 14
    6
    04.03.2016 11:46:14
    Tro meg det er masse ting du kan gjøre. Du er ung og har hele livet foran deg. Det vil alltid være hindringer og problemer men de er der for å lære deg, gjøre deg sterkere og hvis du kommer i samme situasjon neste gang, så vet du hvordan du skal håndtere det. Da må du også lære å trosse hindringene og få noe ut fra de problemene du møter. Livet er ikke danse på roser og jeg mener ikke at det skal alltid være utfordringer i hvert eneste skritt vi tar. Men en aller anen gang i livet møter vi motgang og da kan alt virke mørkt. Det er da i disse tider du lærer mye om livet og du lærer deg å stå opp, kjempe imot og bli enda sterkere. Familiemedlemmet du fortalte om har tatt dårlige valg i livet og det kan hende at du har blitt påvirket fordi du opplevde dette i så ung alder. Kanskje det er meningen at du skal lære noe fra hans feil. Du har rett i at det du har opplevd kan føles vanskelig for tiden men du må Ikke gi opp. Snakk med noen du stole på om hva du har opplevd, gjør ting som gjør deg glad og som kanskje får tankene bort fra det du tenker nå. Vær positiv og tenk utenfor boksen, tenk på folk som er glad i deg og som vil ha deg godt, tenk på hva du har lyst å gjøre i fremtida og tenk for en stund om deg selv. Prøv å legge det som har skjedd bak deg. Ikke la deg knekke fordi du er viktig
    Jente 14
    2
    04.03.2016 19:04:45
    nå er det sånn at jeg har lest det du skrev, og jeg er ganske overrasket over at noen i det hele tatt svarte. Uansett hva jeg skriver nå klarer jeg ikke å finne ord på hvor glad jeg er forkommentaren din. Så ja.... Tusen takk
    han
    3
    31.01.2016 20:12:01
    det er lite som hjelper di som sliter med psykisk lidelse og deretter har fått problemer med jobb, fritid og økonomi.
    Håpløs Gutt, 16
    12
    14.12.2015 02:41:30
    I starten av 8. klasse begynte jeg å bli deprimert, det var ikke sjeldent at jeg gråt til jeg sovnet. Jeg tror det var på grunn av liten selvtillit (som jeg fremdeles har) som jeg hadde fått av flere år med "vennlig" og "broderlig" mobbing på barneskolen som førte til selvmordstanker rett etter depresjonen. Ofte lå jeg i senga om kveldene og tenkte på hvor enkelt, befriende og lett det ville være å ta mitt eget liv. Det var først i 10. klasse at jeg skjønte at jeg var deprimert... Og da hadde vennene mine blitt opptatt av videospill, nåde på mobil og pc, så jeg tilbrakte mye av tiden min på skolen og i sær hjemme på å tenke. Jeg tenkte på livet mitt, på hvorfor jeg levde, hvorfor jeg skulle fortsette å leve og på hvor ensom jeg følte meg til tider... Ca en måned før sommerferien startet så hadde jeg funnet fram kniven jeg alltid hadde i skiftende under senga, og kuttet med selv i håndflaten. Det var ikke noe alvorlig og det jeg gjorde det ikke så ofte. Når sommerferien kom så var "Alle" vennene mine var som regel på ferie eller inni en virtuel verden som jeg ikke orket å være med i. Så jeg endte opp med å være en god del alene og selvmordstankene ble til ønsker og håp om å dø. En ting som jeg er glad for at jeg gjorde, var å laste ned Kiwi appen. Der møtte jeg et par jenter ,som nå er mine beste venner, de er en av hovedgrunnene til at jeg lever i dag. De hørte på meg og trøstet meg til tider, og jeg hørte på de trøstet de hvis de trengte det. Problemet var... Og er fortsatt at de ikke bor i samme fylke som meg... jeg fortsatte med selvskadinga, og kniven ble til barberhøvelblad som kuttet i håndleddet istedenfor håndflaten. Jeg møtte merkelig nok bare jenter på Kiwi... Og alle var veldig hyggelige, helt til jeg forelsket meg i ei. Det endte med at jeg ble knust, og trengte noen å snakke med. Så jeg tok kontakt med noen av jentene fra den gamle klassen min og spurte om råd. Samtaler førte til at vi ble litt bedre venner... Og at jeg til slutt fortalte om selvskadinga til de. Men jeg fortalte de aldri og har heller aldri fortalt de eller noen andre hva jeg virkelig tenker, opplever og føler hver dag! For hver dag i sommerferien så vurderte jeg å ta mitt eget liv... Jeg vurderte om det var verdt å leve en dag til. Det tok ikke lang tid før alle sluttet å bry seg, jeg har fortalt det til mine bestevenninder, to av mine bestevenner og til søstera mi... Men jeg føler at ingen bryr seg. Hvertfall, Når jeg fikk vite at bestevenninna mi skulle flytte til Brasil, så dro jeg til henne (5timer m/ tog) for å ta ordentlig hade. Mens jeg var der, så traff jeg veninda til bestevenninna mi... Og ja... Lang historie kort; vi ble sammen, men jeg stoppet aldri å skade meg selv, mens hun trodde at jeg hadde stoppet, hun trodde til og med at jeg ikke var deprimert lenger! Nå er hun en av en eks-kjæreste... Som jeg på en måte er litt glad for, var litt slitsomt å ta 5 timer med tog for å se hverandre i to dager to ganger i måneden. Nå... Nå så sitter jeg igjen med mine bestevenner; tankene mine, en musikk, noen bokser øl, stjernene og en kniv. Jeg har nå enda mindre lyst til å fortsette... Jeg har lyst til å ta kniven og spjære opp pulsåra, henge meg fra treet i hagen, ta hele pakka med paracet og en flaske sprit eller kaste meg utafor et stup! Det eneste som holder meg igjen er tanken på Hun! Ikke eksen min, ikke bestevenninna mi men hun som alltid var der for meg i og etter sommeren! Men hun bor i Tromsø mens jeg bør i Østfold... Så da er jeg her igjen... Alene, deprimert, redd, lei, håpløs. Skulle ønske at noen, hvem som helst kom for å ta meg med! Uansett hva og uansett hvor! Jeg vil bare vekk fra denne by'n hvor ingen bryr seg! Men det er nok for mye å ønske seg... Så da har jeg bare mine bestevenner. Vi sitter under stjernene og venter på at tråden som holder oss fast en dag skal ryke, og at vi slippes fri fra dette vonde og triste stedet! Jeg føler meg så... Selvopptatt når jeg skriver dette... Men det er ikke meningen! Jeg håper bare at jeg vil føle meg litt bedre når jeg har skrevet dette.
    16 år jente
    2
    16.09.2016 10:54:35
    jeg føler det på samme måte, prøvde å åpne meg opp til de nærmeste vennene mine og de lo av meg..så nå henger jeg aldri med noen lengere. Jeg bare orker ikke, og hver gang jeg starter å tenke på det føler jeg meg bare mer og mer dum. må bare spørre, men hvor i østfold hører du til? personlig bor jeg innenfor Telemark og kunne virkelig trengt noen å snakke med. spessielt sidden en vennine av meg døde for bare 10 dager siden, den gamle rektorn min fant de død for 4 dager sia, jeg føler liksom at alle driver å dør..sånn mer en vanelig. dette gjorde at jeg ikke hadde lyst til å spise mer en 2 hamburgere og en pizza iløpet av skoleuka.Går nå på 1.vgs
    meg igjen
    1
    16.09.2016 10:55:23
    sorry suger på å skrive
    HVEM TROR DE AT DE ER
    4
    09.12.2015 02:00:29
    Hvorfor er det slik at man kun kan ringe inn tre ganger i døgnet på hjelpetelefonen 116123? Skjønner de ikke at mange får kalde føtter til selve det å forklare noen om problemene og være så sårbar, og gjerne legger på når de får vite at alle linjene er opptatt og når det tiende bipet kommer, så er man kanskje bare enda mer lei livet? HVA FAEN FEILER?
    Sad Pc Turtle
    6
    27.10.2015 19:56:57
    Jeg har vært deprimert siden mamma ble syk da jeg var 8år og nå er jeg 14. Jeg blir kalt for "østers" av hele familien med god grunn, det er fordi jeg ikke deler så mye med familie og har ingen venner jeg stoler 100% på så jeg har altid vært alen til nå i det siste. Jeg er vel ikke den "typiske" deprimerte personen fordi jeg er egentelig glad ganske ofte (spesielt på når jeg er på skolen). Jeg har ikke snakket med noen om noe som helst før nå den siste måneden. Jeg fant ut at noen jeg kjente også var deprimerte og hadde ganske dype tanker om livet. Jeg begynte å snakke med dem og det har vært greit å ha noen å dele litte gran med. Jeg har drevet med selvskading i en stund nå og tenker å ta en pause, men jeger nok ikke helt vanlig her heller. Jeg er av den utforskende, nysgjerrige typen men på en litt mer ekstrem skala enn andre. Alt jeg har gjort hele livet mitt har jeg gjort av nysgjerrig het og det er bla. grunnen til at jeg begynte med selvskading. nå er jeg blitt en person som mange på skolen kommer til for å snakke om at de er deppa eller noe er kjipt/dumt/galt/vondt. Jeg er blitt mer helsesøster enn helsesøster! det syntes jeg er fint fordi det betyr at de stoler på meg og det har hjulpet meg litt videre. Nå skal jeg snart være med på "Vanlig men vondt" på skolen og gleder meg til det. Men selv om jeg har det ganske fint nå så vil jeg ikke si jeg er over depresjonen fordi det kommer og går. Nå sliter jeg med at jeg ikke har noen venner fordi alle syntes jeg er en freak fordi jeg har drevet med selvskading og har det ganske jævlig, men jeg kommer vel over det. Dette er ikke noe spørsmål. det er bare jeg som vil dele litt med andre folk. Hvis dere lurer på noe så bare spør! :) (det er sikkert noen som ikke syntes dette ga noe mening men da får du bare bla videre ;P)
    Klarer ikke Mer.
    4
    12.10.2015 15:36:06
    Vær så snill. Hjelp.
    Jonny
    3
    08.10.2015 00:04:06
    Hei jeg har vert deprimert i over 3 år nå, også fant jeg nettopp ut at eksen min er gravid. Jeg har begynt og få selvmords tanker igjen, noen som har noen tips hva jeg skal gjøre? Pluss eksen min er mentalt syk, og hun nekter og ta abort.. (Red: du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få hjelp og råd)
    Ifeelyou
    0
    30.12.2016 06:11:09
    Det kommer helt sikkert til og gå bra.
    halal
    2
    12.02.2016 09:55:08
    sorry
    Anonym
    6
    27.01.2015 23:43:23
    Jeg er en jente på 15 år. Og føler meg deprimert, jeg har blitt mobbet over lengere tid, folk som har kalt meg stygge ting, baksnakker meg og ler når jeg går forbi, stirrer stygt. Jeg har også prøvd selvskading som kutting og henge meg. Jeg er innflytter på et lite sted på landet og har aldring følt meg velkommen, det gikk en liten stund der alt gikk greit, men etter hvert så ville folk ha noe i mot meg fordi jeg ikke kom fra samme sted som de. Føler uansett hva jeg prøver og få til så fungerer ingenting for meg. Etter dette som skjedde med mobbing så har jeg fått dårlig selvtillit og ikke troa på meg selv lenger vil ikke gå ut fordi jeg er redd for at folk ser på meg og jeg føler at hver eneste person jeg går forbi stirrer på meg fordi jeg ikke er bra nok.
    Er det noen her inne som kan gi meg gode råd :-)
    (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
    Armend
    2
    22.08.2015 02:01:08
    Jeg fikk tårer i øynene når jeg så hva du har skrevet, jeg er mer enn villig til å komme i kontakt med deg/snakke med deg og gjøre alt jeg kan for at du eventuelt kan få noen av de følelsene du har til å gå bort, Jeg selv sliter veldig og er egentlig jævlig tøff, men griner helt ut av det blå noen ganger. Er her for deg kontakt meg!
    Vil gjerne hjelpe
    3
    17.08.2015 19:59:31
    Hei eg skule ønske eg hade vert der du er eg hater at folk mobber og eg skal gjerne snakke til di. Kanskje du skal prøve å snakke med noen om det. Og uansett ka så må du aldrig vere red for å stå opp for deg sjøl. Men det er kanskje litt lettere sakt en gjort. Men snakk med noen. Eg vet ikke ka skole du går på men kanskje du skal snakke med noen i MOT. Det har vi på vår skole og di er veldig flinke. Du kan se på nettsiden MOT.no kanskje du finner noe hjelp eller trøst der. Hilsen jente 15 som skule ønske hon kunne gjort mere for DEG, for du betyr utrolig mye for noen der ute ❤️
    Anonym
    9
    11.12.2014 20:46:23
    Hei, jeg er en jente på 13 år. Den siste måneden har jeg hatt de fleste symptomene på depresjon som: redusert matlyst, søvn problemer, er sliten nesten hele tiden, klarer ikke å bestemme noe, har ingen selvtillit og jeg går rundt og blir irritert for den minste lille ting. Hver dag går jeg rundt med en ekkel følelse inni meg og jeg ønsker så gjerne å snakke med noen, men jeg klarer det ikke... Jeg ble tidligere mobbet og nå føler jeg meg utestengt 24/7 selv når jeg er med vennene mine.
    annonym
    3
    13.07.2014 03:06:54
    Hei, jeg er en jente på 13 år jeg har drivd med selvskading pga. mobbing jeg sluttet for noen uker sida men føler trang for det veldig mye.
    Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for jeg er redd for å gå på skole og jeg hater å være ute blant folk og klarer nesten ikke sove. Hva kan jeg gjøre? (Red.: Spørretjenesten til ung.no er dessverre stengt frem til 1. august. Hvis du trenger noen å snakke med, kan du kontakte Alarmtelefonen for barn og unge anonymt på telefon 116 111.)
    annonym
    3
    04.10.2013 11:11:28
    Hei, jeg er en jente på 15 år, og jeg er utrolig deprimert hele tiden. Det starta for to år siden med at folk/ klassekamerater sa ekle, ned tråkkende ting om alt jeg gjorde eller sa hele tiden. Etter hvert begynte div. lærere på samme måte. Alt jeg gjorde ble bare lattergjort, og ingenting var bra nok, så jeg ble mer og mer deprimert. Jeg vet at dette kanskje ikke har vart så lenge, og at de fleste hadde holdt ut å være deprimert i en så kort periode, men jeg klarer ikke mer! Nå når jeg går i 10'ende klasse, får jeg ikke stygge kommentarer av lærere eller elever, men jeg merker at til og med en liten kritisk kommentar kan knuse meg helt.

    Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler at alle hater meg eller missliker meg, mye på grunn av at jeg ikke er i stand til å tenke på noen andre enn meg sjøl, jeg orker ikke. Jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre med depresjonen! (red: Du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
    thefrozenmaidofspace
    5
    08.05.2013 20:04:40
    Humøret mitt spinner. Alt fra håpløshet til toppen av verden. Men det verste er tommheten i mellom. Der man vet at selv om man ikke engang har noe mål i livet kommer man aldri til å nå det. Absolutt ingen oversikt over verken humør eller hverdag. Challenge denied til hver minste lille ting. Kan ikke tenke lengre enn neste morgen som sikkert bare består av tumblr uansett. Hva er det jeg gjør med livet mitt?
    annonymt
    2
    26.02.2013 08:59:55
    G25 Hei. Jeg har altid Hatt God støtte av min fostehjem familie. Nå de siste årene har jeg blitt veldig usosial. gidder ikke og snakke. Tenker bare negativt. Føler att alt Håp er ute. sliter med jobb kollegar Som hærser med meg Og tolker meg som en sur mann.og venner har jeg gått ifra, er stort sett inne, byttet hobby, Men gidder ikke og si noe. orker ikke/gidder ikke. Faen hæll. tidligre fra jeg var 18-23årca brukte jeg Steroider for og Få meg mere sosial og det funket. Men gikk på en knek i noen år tidligre. Vurderer sterkt hele tiden og begynne igjen resten av livet for Og få tilbake mitt gammle liv som sosisla,energi gutt,Og ser lyst på alt og posetivt på alt. Grrr. savner liksom og være den gammle meg på testeron. Har prøvd Demprisjons piller. (Red: det er hjelp å få, ikke gi opp, men gå videre. Oppsøk legen på nytt og søk hjelp)
    jente 15 år
    4
    25.02.2013 20:21:36
    Jeg har vært veldig nedfor en stund nå. Før jul mistet jeg mange av vennene mine, de gjorde bare slik at jeg følte meg utenfor. Nå har jeg ikke matlyst, ting som betydde svært mye for meg før bryr jeg meg ikke om lenger. Jeg har egentlig veldig go hukommelse og jeg er flink på skolen men nå er hukommelsen min kjempe dårlig og jeg har gått fra seksere til treere i karakterene. For noen måneder siden slet jeg med selvskading og angst. Nå er jeg bare nedfor hele tiden og tenker ofte på selvmord, jeg vil fortelle det til noen men jeg greier ikke. (Red: det er hjelp å få, ikke gi opp! Snakk med helseøster på skolen og fortell hvordan det er, eller skriv ut det du har skrevet og gi henne. Du kan også skrive inn til ung.no/og få hjelp og råd)
    orker ikke mer
    1
    15.02.2013 11:37:21
    vil bare døøø. hvorfor kan jeg ikke dø? stenger meg inne, av alt depesjonen unasett (Red. Husk at du kan stille spørsmål på ung.no/oss eller ringe (anonymt/gratis) til Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111)
    j15
    2
    15.12.2012 00:11:16
    Jeg har og slitt veldig med depresjon, føler meg alene, og utslitt. lei av alt, alt er stress. (red: du kan skrive inn til ung og få hjelp og råd: ung.no/oss)
    Brød
    3
    14.12.2012 00:59:16
    Hva med depresjon i forbindelse med sykdommer? Etter begynte å få vitiligo, ble jeg deprimert. Det gikk over, og har ikke tenkt på det nesten i løpet av 2 år. Plutselig nå har jeg begynt å oppdage flere hvite flekker (eller så er det noe jeg ikke har oppdaget før..) Og jeg blir kjempe deprimert ved tanken på dette. Er livredd hver dag for at jeg skal få mer og mer, og ser på alle andre og skulle ønske jeg var dem. Har vært sånn nå i 3 måneder. Hvis jeg lar vær å se på kroppen min, så forsvinner depresjonen gradvis, men med en gang jeg begynner å se etter igjen kommer den tilbake. Kan ikke noen finne en kur for vitiligo? Er på tide...
    Anonym
    2
    03.03.2016 23:58:13
    Vist det hjelper så syntes jeg folk med vitiligo er fine, det gjør dem liksom unik og annerledes. Mer ordiner.
    @!n0, 21
    7
    21.09.2012 23:56:15
    Jeg har hatt depresjoner siden barndommen, og det har aldri vært noe som har kunne trøste meg fullstendig. Jeg kan le og ha det gøy sammen med andre, men det er alltid en dyp permanent smerte på innsiden av meg som aldri går bort. Når jeg ser tilbake på alle årene jeg har levd, ja, overlevd,kan jeg langt i fra si at denne byrden har kommet helt av seg selv... Tårene viser jeg aldri offentlig. Da greier jeg å putte det hele til side.. Men om natten lar jeg tårene falle ustoppelig i flere timer, til jeg sovner.. Ganske ofte hjemsøker denne tanken meg: Klarer jeg en dag til? En dag til. Impulsive tanker om selvmord kommer og forsvinner like fort. Jeg vil ikke dø. Folk opplever meg stille og vanskelig å lese. De fleste møter bare en blid, vennlig og positiv jente, uten å ane noe annet. Og det er oftest bare bra, for jeg liker å holde det meste for meg selv..
    sar
    1
    30.08.2012 13:26:21
    har depresjon nå, i noen uken, men hvordan frå jeg det bort! jeg vil ikke ha depresjon lengre! er også mye alene:( er ikke glad i livet mer jeg:(
    Marie
    3
    05.08.2012 11:30:09
    Jeg føler det samme som mange av disse symptomene. Jeg har dårlig matlyst, blir veldig lett sint, som regel på folk jeg er glad i. Negative tanker surrer rundt i hodet mitt hele tiden, jeg er veldig mot meg selv også.. Jeg har nettop begynt å være sammen med en gutt og det ble litt bedre når han kom inn i bildet, men så begynte han å tvinge meg til å gjøre ting på han som jeg egentlig ikke ville. Føler at han bare bruker meg, og det gjør alt enda verre. Jeg har en urolig og kvalm følelse inni magen og hvis den ikke forsvinner snart så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har gode venner, familie og jeg driver med en sport jeg elsker.. så hvorfor kan jeg ikke bare være glad? Da jeg var liten ble mamma syk, jeg var gammel nok til å skjønne at dette ikke var en fysisk skade, men en psykisk. Hun ble innlagt på sykehus for depresjon. Alle i familien min sa at det ikke var vår (barnas) skyld, og de spurte alltid om det var bra med meg. Hver gang så nikket jeg på hodet og sa at jeg hadde det fint. Jeg lukket smerten inni meg og skjøv den langt bak i bevistheten. Jeg tenkte at om jeg gjør det, så forsvinner den etter hvert. Før dette hadde jeg vært en selvsikker og frampå person, men så ble jeg bare mer innelukket, sjenert og usikker. Det er jeg fortsatt, og jeg er så selvkritisk.. jeg har tenkt på selvmord, fordi den følelsen jeg har inni meg den vil ikke forsvinne og det går ikke ann å gjemme den! og hvis noen spør meg hva problemet er, hvorfor jeg er deprimert så har jeg ikke et konkret svar, jeg er bare deprimert.. hva skal jeg gjøre?
    jente 13 år
    1
    11.07.2012 23:53:49
    hei, jeg er en jente på 13 år. jeg tror jeg sliter med depresjon. jeg er forelsket i en gutt på 13 år å går i samme klasse som meg. men han skal skifte klasse om 2 måneder! jeg skal begyne i 8 klasse til høsten. ofte leser jeg gjennom facebook siden hans. ofte står det at han er ute med noen jenter (venner av han). når han legger inn bilder av seg selv der han står å klemmer på disse jentene blir jeg sjalu! folk pleier å kommenntere f.eks ''så søte dere er sammen'' eller ''hot
    Jente, 12
    2
    05.03.2014 22:22:45
    Jeg er en jente på 12 år, som sliter fryktelig av deprisjon. Jeg gråter hver dag, å har alltid et stort rot av vonde tanker i hodet. Det er en stemme som alltid sier stygge ting til meg, å kritiserer meg hele tiden. Jeg kan få anfall og kaste ting i veggen, eller rope. Jeg orker ikke tanken på skolen. Jeg går hver dag, unntatt når at jeg er syk. Men jeg klarer ikke å kosontrere meg, om noen ting. Vis jeg setter meg ned med lekser, blir det alltid til at jeg går å smeller døra igjen på rommet mitt, å sitter å gråter i flere timer. Jeg har blitt henvist til BUP, å håper at de kan hjelpe meg der. Jeg har vært deprimert kjempe lenge nå, å jeg har prøvd å få hjelp mange plasser! Håper dere er forståelsesfulle (Red.: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få hjelp. Det er mange som vil hjelpe deg!)
    annonym
    1
    27.09.2013 00:19:54
    Nå vet jo ikke jeg hvordan du har det inni deg sånn resten av tida. Men jeg er sjøl deprimert, og jeg tror ikke det du opplever, (utifra det du sier her) er depresjon. Dette her tror jeg bare er sjalusi over en gutt du liker. Jeg tror de fleste jenter opplever det en gang iblant. Depresjon, fra mitt syn er når du har havnet inn i en ond sirkel, hvor du føler at ting er tungt og hverdagslige oppgaver som lekser, nesten blir umulige å fullføre.
    Depresjon vs foreldre
    4
    08.06.2012 18:55:00
    Hei, jeg er en jente på 18 år og jeg sliter med depresjon og angst. Jeg har vært selvskader siden jeg gikk i 7 klasse. Foreldrene mine vet ikke om problemene mine, og de går konstant rundt og kjefter på meg siden jeg er så asosial. Det er uker hvor depresjonen er spesielt ille, skulle gå på skolen men så fikk jeg et panikkanfall så jeg ble hjemme, men så klart akkurat i dag fikk foreldrene mine vite at jeg ikke har vært på skolen på 3 dager og de kjefta på meg sikkert i flere timer. Jeg skjønner ikke at jeg gidder! Det ser ikke ut som om det er noe lys i slutten av tunnelen. (Red. Send gjerne inn spørsmål til ung.no/oss for å få hjelp og råd. Det er mange som vil hjelpe deg!)
    Gutt 17
    2
    08.06.2012 00:43:38
    Jeg har den siste tiden (etter jula) inniblant Kanskje to dager om gangen hadd så store depresjoner som kommer om kvelden etter jeg har vært på skolen. (red: det er mange som vil hjelpe deg. Og det er hjelp å få, og du kan bli frisk og finne tilbake til det gode. Ikke gi opp! Du kan ringe alarmtelefonen på 116111 nå eller skrive inn til oss på www.ung.no/oss og få hjelp og råd.)
    That feel
    4
    16.05.2012 21:54:06
    Hei, jeg er en 18-årig gutt og jeg skriver dette tilfeldigvis natt til 17.mai. Egentlig har jeg ingen særlig lyst til å møte andre russ. Fordi etter 3 år på videregående har hele det sosiale livet mitt gått gradvis til bunns. Jeg har noen gode kompiser men jeg føler at jeg har distansert meg voldsomt og ingen av dem er egentlig noen som jeg kan snakke med om personlige, sympatiske emner. I tillegg er det sånn at jeg ikke lenger gir beng i hva som skjer på skolen, det er en skute som kan seile sin egen vind, rett og slett fordi jeg har mistet ansvarsfølelsen fullstendig. Det eneste jeg viser hensyn til er mine egne personlige følelser. Så jeg skulker timer og dager, orker ikke gjøre innleveringer. Så jeg har et problem på ansvarsplanet og i sosiale hjørnet. Jeg vet ikke om jeg kan bekrefte det som en depresjon fordi jeg gråter ikke og jeg sover som en sten. Hva i alle dager er det som skjer med livet mitt? (jeg leste mld, en utrolig godt skrevet fan-fic og jeg gråt av den og følte meg deppa i en halv uke. Teller det? kilde: http://www.fimfiction.net/story/1888/1/My-Little-Dashi- e/My-Little-Dashie) (red. Jeg håper du kan skrive inn til oss i ung.no, på www.ung.no/oss. Der får du hjelp og råd til hvordan du kan komme deg videre)
    litt deprimert..
    1
    25.03.2012 22:47:53
    Hei! Jeg er en gutt som har ingen venner, og er ofte alene og svært deprimert på vintrene. Jeg tror jeg har en "mild depresjon" som vender tilbake hver vinter. Har vert slik i et par år. Nå har det seg slik at jeg er veldig skeptisk til å bruke all slags legemidler. Har aldri tatt paracet, for eksempel. Jeg ble litt sjokkert når jeg leste dette punktet: "Elektrostimulering (les: elektrosjokk) kan brukes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake" Jeg er veldig redd for at min depresjon skal bli tolket slik, og at jeg skal bli utsatt for medisinering og elektrosjokk mot min vilje! Derfor engster jeg meg litt for å søke hjelp :S Har de lov til å gi meg elektrosjokk eller piller mot min vilje?
    Chick vs. depression
    1
    10.01.2012 15:47:30
    Litt typisk at jeg pleier å bli deprimert på noen få dager, som fra lør-man denne uka. Lurer på om det er sånn med depresjoner på så kort tid, eller er det langt nok? Som i de tre dagene prøvde jeg så godt jeg kunne å smile og prate som vanlig, eller være "normal", men istedet viste det seg at jeg presset meg for hardt, at det ikke gikk helt naturlig så gjorde alt verre. I tankene mine tenkte jeg at kanskje fordi jeg er ungdom, og det var akkurat dette familien mente de forstod, men bare på en ENKEL måte! Istedet for å trøste, på meg, og HVERANDRE til at det fører krangel med alle sammen (p.g.a. MIN dårlige dag). Jeg var så lei at jeg stakk. Litt typisk, må jeg si. På mandagen måtte jeg være borte fra skolen fordi jeg nesten ødela helsen min søn. natt, og løy til læreren at jeg var syk. Flaks når helgene er med. Depresjon er noe av det jeg hater mest av alt i livet. Jeg klarer bare ikke å se tydelig for meg "grunner" til hvorfor den kommer, eller at humøret påvirker alt rundt??? Så det er bare meg det gjelder, eller er også andre rundt like deprimerte at det fører til...? (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få hjelp og råd)
    Jahn
    3
    27.07.2011 01:20:47
    Er av den typen som føler sterkt ubehag over å snakke om følelser. Har vært innklemt av depresjon i flere år, og selvbildet har dermed blitt revet i tusen biter. Føler at alt håp er ute, og at dette er noe jeg må leve med resten av livet....
    Stine
    2
    19.08.2010 03:42:00
    Bra side! Var innom her for et år sia for første gang da jeg var i en åpenbar depresjon. Jeg kom meg ut av den takket være gode venner, familie og bup. Snakk me de rundt deg det hjelper, vet hvordan den følelsen du har i deg er, den er forferdelig men du kan vinne over den :-)
    Tilfeldig
    3
    16.06.2010 22:45:00
    Hei! Har vært veldig lenge i en depresjon nå. Tror faktisk jeg er blitt manisk depresiv (at jeg aldri kan bli frisk). Jeg fikk Zoloft av fastlegen min. Jeg begynte å prate med slektninger om dette for 2 mnd\'er siden. Så jeg hadde skjult det i mange mange år. Vell, en kveld. Faktisk 2 dager siden. Ble jeg sur, tok jeg 20x dose med Zoloft. Altså 20 ganger mere enn vanlig. Så sov jeg etter det. Etter 2 timer sto jeg opp da jeg kjente brekninger som til slutt endte med oppkast. Jeg hadde også dårlig mage og hodepine. Dette skjedde gjennom hele natta. Når jeg sto opp i 9tia skjedde det noe SYKT jeg skulle på dass, så ser jeg vannet begynner å stige. Jeg tok hånda mi å kjente etter, INGENTING... Da innså jeg at jeg så syner... Fette sprøtt. Jeg opplevde veldig mye skjelving gjennom hele dagen, hendene og haka. Så ble synet mitt tåkete, klarer liksom ikke å fokusere... Så, når det kommer til selvmord. Har ofte vært inne på tanken, skal ikke legge skjul på det. Men man må tenke på de som er glad i deg. Jeg er ikke redd for å dø, jeg er redd for hvordan jeg påvirker slektninger... Gi din mening om denne meldingen! Mvh Gutt 17 (Red. Du kan snakke med noen når som helst på Mental helses hjelpetelefon: 810 30 030. Du kan også sende oss et spørsmål på ung.no/oss (skjema nederst på siden), så får du råd og hjelp).
    17 år..
    1
    03.05.2010 11:01:00
    Jeg orker virkelig ikke mer... Har gått til psykolog i flere år.. sliter med angst og depresjon.. har selvmordstanker hver dag og tiden nermer seg... (red: dette trenger du ikke å være alene med. Du kan få råd og hjelp her på ung.no/oss)
    C.H
    2
    05.01.2010 00:01:00
    Depresjon, jeg hater ordet det forføller meg vor enn jeg går, jeg vet ikke hvor jeg skal jemme meg lenger, d finner meg alltid uanset det er uutholdelig, det er for mye, d er som å bli kvelt, og som du hver dag føler du er på nippet til å få et sammenbrudd, D er forferderli å leve sån å d er forferdeli å ha noe med å gjøre Jeg hater d, d er så tungt Til dere andre, viss dere føler dere bejynner å bli deppa så snakka med noen med en gang om d før d blir verre,d er utroli vanskeli å leve sån (red. Det er riktig: det hjelper å snakke med noen hvis man føler det slik. På siden "Hjelpetjenester" her på ung.no finner du oversikt. Du kan også sende inn et spørsmål til ung.no/oss)
    Mie
    2
    06.06.2009 17:51:27
    Orker ikke mer :( Har skrivd inn her men hjelper ikke --, Håper jeg drukner på turen til uka (red: kjære deg. Du har det ikke lett..vi hjelper deg veldig gjerne her på ung.no/oss !)
    Takk
    2
    11.01.2009 23:49:49
    God informasjon
    Stian
    1
    21.11.2008 20:34:00
    hei, jeg har følt meg helt bånn i veldig mange år nå, jeg har ikke trodd at jeg var deprimert, men jeg søkte på google og fant denne sia, leste meg igjennom den og fant ut at jeg kanskje er det. jeg har funnet noen å snakke med, men det hjelper lite, har ikke akkurat boe bra utseende, og det har folk gjort d klart for meg, er litt overvektig og har litt søvnproblemer, nå for tia begynte jeg å slite med å konsentrere meg og nå nylig har jeg kranglet med en av de jeg har fortalt alt i livet mitt til, og ho truer med å fortelle alle det. jeg føler at jeg aldri blir å ha det bra mer, jeg ser ingen positive sider i livet, men eg har nu bare stått på i flere år nå, følelsen har blitt min "normale" følelse, jeg kan være skikkeli morsom i lamme venner og sånt, men ganske ofte er jeg bare lei mg og føler meg liten. har jeg depresjon? burde eg ta kontakt med lege?.. veldig usikker.. (red: du kan få råd og hjelp på ung.no/oss)
    wannabeskinny
    2
    09.11.2008 03:29:07
    hey, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg kan godt si at jeg er deppa på en eller annen måte, jeg tenker ikke så klart, får sove problemmer noen ganger og har mistet matlysten fullstendig, alt begynte ved at jeg ville slanke meg fra 47kg til 37 kg, altså 10kg, men jeg har ikke gått ned mer enn 2-4kg, jeg snakket med lærern min om det, hun svarte"du er fullstendig deppa", d er sant. Jeg,søskene og vennene mine kjeder oss i hjel, hverdagen vår består av skole hjem, hjem skole, og helgene besøk hos hverandre,men d er ikke noe spess å gjøre, vi kjeder oss uansett. De trøster seg med mat, drikke og tv, og jeg med thinspo bilder og videoer. Karakterene mine er de samme, men jeg blir så dødsnervøs hver gang vi har framføring, jeg føler skam over at jeg ikke klarte å snakke perfekt norsk sist gang, jeg er utlending har bodd 13år i norge,østfold,rakkestad(bonde by), d er bare norske jenter i klasseb min, jeg føler meg utenfor, en av de jentene i klassen min, baksnakker andre med engang de snur ryggen til, d gjorde hun på meg for to uker siden, jeg tok henne på fersken, men uansett d eneste jeg ønsker er: at jeg aldri har blitt født at jeg ikke fantes, at jeg vil og ønsker å dø, alle er perfekte ikke jeg, jeg ønsker seriøst ikke noe av livet og frykter ikke døden (red. Du kan sende inn spørsmål på ung.no/oss hvis det er noe du lurer på eller trenger hjelp til. Da får du svar av fagpersoner.)
    meg.
    1
    09.08.2008 17:34:27
    jeg vil ikke være her. hjelp meg ut. jeg klarer det ikke alene. (red: du kan skrive inn til oss og få svar www.ung.no/oss)
    Deprimert
    1
    18.03.2008 19:23:50
    jeg er deprimert:( D er grusomt. Holder ikke ut mer! Får jo ikke hjelp noen plass. Hva skal jeg gjøre?!!!! (red: du kan få råd og hjelp på ung.no/oss)

    Spørsmål og svar

    Hvordan vet man at man er psykisk syk?
    Hei Jenta 14 år. Takk for at du skriver til oss i Ung.no. Når vår psykiske helse er påvirket negativt er det vanlig å snakke om psykiske vanske...
    Hvordan vet man at man er deprimert?
    Hei jente. 15 år. Takk for at du skriver til oss. Det finnes en rekke symptomer som indikerer at noen er deprimert. Imidlertid er det viktig å ha ...
    Jeg har kraftig PMS 1-2 uker før mensen, jeg blir deprimert, får humørsvingninger, svetter og fryser, mister matlysten og blir veldig irritert. Kan det være PMDD?
    Hei, og takk for at du skriver til ung.no!​   Huff, dette høres ikke noe greit ut. Jeg synes det er en god ide å snakke med helsesøster om d...
    Vil bare snakke med eksen hele tiden
    Hei Så bra at du tar kontakt med ung.no når du har det vanskelig. Du skriver at du har kranglet med ekskjæresten og at han har ødelagt tilliten d...
    Kjæresten min sliter med angst og depresjon.
    Hei gutt, 18 år. Så fint at du skriver til oss. Du skriver at du har det kjempebra med kjæresten din, og det er jo flott. Forstår at kjæresten ...
    Vil ikke leve mer. Hva gjør jeg?
    Hei Så bra du tar kontakt med UNG. Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg. Livet går opp og ned. Når livet blir vanskelig kan m...
    Jeg orker ikke mer. Hva skal jeg gjøre?
    Hei Jeg forstår det slik at du er deprimert og er veldig sliten nå. Du forteller at det og ha en normal søvnrytme er vanskelig for deg. Du har pro...
    Hvordan er det å bli innlagt?
    Hei Takk for at du skriver til oss. Det er nok flere i din situasjon som lurer på hvordan det er å bli innlagt. Siden det kan variere litt fra sted...
    Er jeg seksuelt frustrert?
    Hei Jeg leser at du har utforsket sex en del nå, og at du har gjort deg noen erfaringer som gjør at du lurer på om du er seksuelt frustrert.  Jeg...
    Kan man blande antidepressiva og alkohol? Kan man legge på seg med seroquel?
    Hei Takk for spørsmål! Du har spørsmål som er veldig vanlige å ha når man starter opp med medisiner som antidepressiva. Det er klart det er van...
    Blir jenter tykkere i puberteteten, kan jeg gå ned i vekt?
    Hei jente 13 år.  I puberteten er det vanlig at man går opp i vekt når man utvikler seg. Det er ulikt hvor mye man går opp i vekt, men det er he...
    Jente er usikker på forholdet til kjæresten sin
    Hei Flott at du skriver til ung.no!Jeg kan godt forstå at du kjenner på frustrasjon og forvirring! Når det gjelder p-piller anbefaler vi at når ...
    Han savner henne som venn
    Hei Fint at du skriver til ung.no. Det høres vanskelig ut at å være i den situasjonen du er i. Du savner venninnen din, og har lyst til å være de...
    Jeg lurer jeg er litt deprimert. De siste månedene har jeg vært trist og lei nesten hver dag. Sliter med dårlig selvtillit også.
    Hei jente 14 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vanskelig for tiden og jeg s...
    Jeg er sammen med en gutt nå.
    Hei Takk for at du skriver til ung.no!Jeg forstår ditt ønske om å hjelpe kjæresten din. Du beskriver en gutt som ikke har det bra i livet sitt. S...
    Kjærsten min har dårlig selvtillit. Hva kan jeg gøre for å hjelpe henne?
    Hei Takk for at du sender inn spørsmål til oss. Det er tydelig at kjæresten din har et veldig dårlig selvbilde og lav selvtillit, og det går uto...
    Jeg er halvveis diagnostisert med Aspergers. Jeg er glad i dyr. Finnes det muligheter for å få støtte/ terapidyr?
    Hei! Takk for at du skriver til oss! Jeg forstår at du har det vanskelig og at det har vært en utfordrende periode for deg med uenigheter knyttet ...
    Sliter med angst, depresjon, spiser sjelden og sover lite
    Hei Så bra at du prøver å ta ansvar for deg selv ved å be om råd for hva du kan gjøre. Ut fra det du skriver forstår jeg at du kjenner på bå...
    Se alle