Hopp til hovedinnholdet

Panikkangst

Angst
Panikk kan komme helt ut av det blå og være veldig ubehagelig.

Panikkanfall er noe alle kan oppleve å få. Panikkanfall er ikke farlig, men veldig ubehagelig. Har du litt mer kunnskap om hva som skjer i kroppen ved panikkanfall, kan det være til hjelp om det er du selv eller andre rundt deg som opplever det.

Offentlig og kvalitetssikret
Angst
Panikk kan komme helt ut av det blå og være veldig ubehagelig.

Hva er panikkanfall?

Et panikkanfall kjennetegnes av at man plutselig kjenner seg veldig redd uten at det er noen spesiell grunn til at man skulle bli redd. Når denne reaksjonen kommer helt «ut av det blå» slik at man ikke skjønner hvorfor dette skjer kan det være ekstra skremmende. Det som kjennetegner et panikkanfall er symptomer som hjertebank, svetting, hyperventilering (rask og overfladisk pusting), skjelving, kvalme, nummenhet, tåkesyn, magesmerter og svimmelhet.

På fagspråket kaller vi denne responsen for «fight or flight» (slåss eller flykte). Dette er et raskt signal som hjernen sender ut i situasjoner der den tror det er fare på ferde slik at kroppen skal gjøre seg klar til å kjempe/slåss eller flykte. Denne responsen har vært veldig nyttig for mennesker og dyr så lenge vi har eksistert. Det er vanlig å bli redd for hva som skjer i kroppen når man får denne responsen i situasjoner der det ikke er noen egentlig grunn til å bli redd.

Hva er typiske ting å bli redd for?

Vi mennesker ønsker som oftest å finne ut hva som skjer med oss. Når kroppen sender et så sterkt signal som det et panikkanfall er blir det lett for å tenke at «det må være noe galt med meg siden jeg får disse symptomene». For mange er redselen for å dø, få hjerteinfarkt, bli kvelt/ikke få puste, miste kontrollen, bli gal, besvime eller kaste opp det som blir mest framtredende under et panikkanfall. Mange blir også redd for at andre skal se at de er redde.

Kommer det jeg er redd for til å skje?

Har du noen gang hørt om noen som ble så redde at de fikk hjerteinfarkt eller ble kvelt av det? Svaret på dette er at det ikke er mulig. Dersom det hadde vært slik så hadde mennesker som opplever ekstreme situasjoner som for eksempel krig dødd av angst. Det hadde også vært vanlig å bli kvelt eller få hjerteinfarkt av å hoppe i fallskjerm eller holde presentasjon på skolen fordi dette er typiske situasjoner som mange synes er veldig skremmende.

Angstsystemet vårt som gjør at vi får panikkanfall er et overlevelsessystem som skal varsle oss om fare – det hadde vært merkelig om et overlevelsessystem hadde tatt livet av oss eller skadet oss på andre måter. Så de skremmende tankene man gjerne får om å få hjerteinfarkt, ikke få puste, bli gal, besvime eller dø er bare skremmende tanker og har ikke noe med sannheten å gjøre.

Hvordan man tolker situasjonen påvirker reaksjonen i kroppen

Hvordan vi tolker det som skjer rundt oss har mye å si for hva som skjer i kroppen vår. Dette gjelder også under et panikkanfall. Se for deg to ulike personer som hører den samme lyden midt på natta og våkner av denne. Den ene personen tolker dette som at katten lagde en lyd i stua og denne personen legger seg til å sove igjen uten problemer. Den andre personen hører den samme lyden men tolker det som at det er innbrudd i huset og ser for seg at tyven kommer til å komme inn på rommet med et våpen i hånden. Denne personen vil trolig bli veldig redd.

Det er også mulig at to ulike personer får den samme tanken, men tolker den ulikt. Dersom to personer tenker at «tenk hvis jeg får hjerteinfarkt» der den ene videre tenker at «hjelp, nå dør jeg» og den andre tenker «jøss, for en livlig fantasi jeg har» vil reaksjonen til disse to mest sannsynlig være svært forskjellig.

Hva så?

Et panikkanfall kan beskrives som en «misforståelse» mellom hjernen og kroppen. Hjernen tror at vi er i ordentlig fare og sender ut samme signal som om det skulle vært fare på ekte. Dersom det hadde kommet et tog mot deg i 150 km/t hadde det vært nyttig å få den samme reaksjonen i kroppen fordi det sender et tydelig signal om å hoppe vekk før toget treffer deg. Når dette skjer i en situasjon der det ikke er ekte fare blir det lett å tenke at noe er alvorlig galt. Det er viktig å vite at det er ikke farlig å få denne reaksjonen.

Hva kan du gjøre selv?

En gylden regel er å ikke la panikkanfallene få styre hva du gjør. Dersom du har fått panikkanfall på for eksempel et kjøpesenter eller på en buss er det lurest å øve seg på å gå tilbake til situasjonen du fikk panikkanfall i, uten å trekke deg. Etter hvert vil hjernen da lære seg at det ikke var farlig likevel.

Når blir det et problem og hvor kan du få hjelp?

De fleste som får et panikkanfall vil synes dette er veldig ubehagelig. Så mange som ca halvparten av befolkningen vil oppleve dette i løpet av livet. Få av disse opplever at det kommer igjen og igjen slik at det blir et problem. For noen så blir det med kun en episode med panikkanfall og så blir det ikke noe mer av det. For andre, så kan man i etterkant av at panikkanfall bli så redd for at det skal skje igjen at man begynner å oppføre seg på andre måter enn før man fikk panikkanfall. Dersom man begynner å unngå ulike steder eller situasjoner fordi man er redd for å få panikkanfall så kan det være riktig å søke hjelp. Når frykten for å få panikkanfall styrer livet i stor grad kan det hende at man har utviklet en panikklidelse – og dette finnes det god hjelp for.

Ikke farlig!

Det viktigste å huske på dersom man skulle få et panikkanfall er at det ikke er farlig! Panikkanfall er en naturlig respons på at hjernen tror du er i fare og vil hjelpe deg til å komme deg vekk fra situasjonen. Det blir da sendt ut signaler til hele kroppen som gir ulike symptomer. Dette er helt ufarlig men kan oppleves som veldig ubehagelig.

Artikkelen er skrevet av psykolog Karen Fadnes Brattebø i samarbeid med ung.no

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
I dunno
0
17.06.2018 12:53:18
Idk du kan si til rådgiver at du er kvalm så får du dra hjem? Det har jeg gjort hver mating helse time dette skoleåret
9Klassing
0
17.06.2018 12:52:09
Jeg får sånne panikkanfall av mat og helse, er glad for at jeg ikke har det mer
Glad på utsiden
0
25.05.2018 16:56:17
Jeg leste en artikkel om angst her nå, og jeg fant ut at jeg har slitt med sterk Tvangslidelse. Det føltes som om hvis jeg ikke gjorde ting som tok på gardinen 2 ganger isteden for 1 , eller slo meg selv i hodet 4 ganger, eller hvis jeg la meg ned og ikke gjorde det to ganger/eller andre partall, så ville noe forferdelig skje med meg/andre. Nå sliter jeg ikke like mye lenger, og jeg klarer og unngå de fleste tvangstankene. Lykke til hvis du sliter med en angstlidelse :)
Copop1283
0
10.10.2017 15:41:07
1. Kan ikke stress gi deg bra angst noe ganger men er alltid dårlig overalt. 2. Kan ikke angst hjelpe deg ved å overleve men kan være dårlig for deg fordi din kropp jobber for mye.
Denne-jenta
1
04.08.2017 01:29:43
Jeg får plutselig angst av at jeg har mistet noe. Ikke det at det er det som er skjedd moren og faren min gjør meg litt irritert. Jeg er jo glad i dem men angsten kommer ofte når jeg ser tilbake på at jeg har vært syk, jeg var nok ikke syk, men de påsto det. Heldigvis støttet noen meg. Jeg er 16 år, og sliter veldig. Jeg har minner, og psykiske og fysiske problemer . ;-/ anonym
Denne-jenta
2
04.08.2017 01:18:41
Jeg får plutselig angst av at jeg har mistet noe. Ikke det at det er noe som har skjedd, moren min og faren min gjør meg litt irritert. Jeg er jo glad i dem, angsten kommer ofte når jeg ser tilbake
Anonym
6
07.01.2017 02:52:46
Vis du får angst på skolen hvordan skal du takkle det ?
Anonym
1
02.05.2017 22:59:24
Jeg opplevde dette en gang. Det var pause, eller vi ventet på læreren skulle komme. Jeg merker at jeg begynte å få angst og sa det til en kompis, fikk derettwr snakker litt med han og en vennine til det troppet opp og jeg begynte å gråte og trodde jeg skulle dø. Måtte ut på gangen og roe meg ned litt, fikk vennene mine til å forklare for læreren så vi satt i gangen sammen til jeg klarte å roe meg ned. Det går bra skal du se ;kr
Anotyv
2
20.01.2017 22:19:38
forklar litt mer,men du burde kansje snakke med noen om det forslår jeg,foreks en lærer som er hyggeligg :).
Jente
2
01.01.2017 21:40:38
Jeg er liv redd for å gå alene hjem fra skolen hvis jeg ser en hvit varebil eller en bli som står stile attmed veien og at det sitter noen inni bilen eller lastebilen spesielt vis det er menner. Og jeg er redd for å være alene hjemme eller på byen. Jeg er holder på å besvime hvis jeg er i mørket jeg er skikkelig mørkredd. Jeg er redd for mye og jeg er litt flau over alt jeg er redd for. For vennene mine er ikke like mye redd som meg.
Dont worry.... be happy.... Liksom...
3
28.12.2016 01:06:34
Jeg får panikkanfall å det er ille. Men det kan ikke skade deg. Se alt fra den positive siden
Anonym jente trenger hjelp
3
29.02.2016 15:08:35
Hei jeg er en jente 14-åring har fått en kjæreste for en uke siden vi kysset mye for tre dager siden jeg begynnte å skjelve og føle meg skyldig! Fordi Veninnen min likte han jeg er sammen med men han likte meg. Hvordan blir jeg kvitt skyldfølelsen?
Heyy
3
20.05.2016 16:44:10
Snakk om det med henne. Det beste er å få det ut. Dette vil også avgjøre hvor gode venninner dere er. Om hun bryr seg om deg, så vil ho respektere forholdet. Det er verken bra for deg, eller henne. Bare si at du vil klargjøre ting. Er ho smart nok, og er glad i deg, så er jo det bra. Da er det ingen grunn til å ha noen skyldfølelse. Lykke til!!!
Heyy
1
20.05.2016 16:46:04
Hei, det er meg igjen. Det at det verken er bra for deg eller henne, mente jeg at det ikke er bra å ikke snakke om det sammen med ho. Det er best å si det som det er, og fortelle henne hva du føler
finne sin egen metode
12
17.01.2016 12:30:27
Jeg fikk angst da 13 (og et halvt år). Nå er jeg 14 og jeg sliter fortsatt, men jeg begynner å få greie på angsten. Jeg pleier å skrive en slags dagbok. Jeg skriver dagboken min på notater på mobilen, fordi det er raskere å skrive der. Jeg pleier å skrive der når jeg ikke har det bra, og jeg skriver der fordi jeg har lyst til å glemme en situajon jeg har opplevd. Altså min metode er å skrive en dagbok, fordi da er mine negative tanker inni hode borte og ned inni ordene (negative tanker forsvinner fra hodet og ned i notat dagboka). Det beste er å skrive på mobilen, siden det blir raskere å skrive og glemme. Og når jeg skriver en dagbok så er dagboken din beste venn og den kan hjelpe deg med masse ting, som å se frykten i øynene, å finne mot, å finne ut løsninger om hva som er galt, å bli glad i deg selv, slippe ut masse følelser og å være fri i sin egen verden. Men dagboken hjelper ikke alle mennesker, det hjelper også å dra til en psykolog, det hjelper. En psykolog har nesten samme funksjon som en dagbok, men bare at du kan få ekstra svar på å hjelpe deg selv som du ikke klarer selv:) jaja og jeg skjønner at det kan være vanskelig å skrive mens man har et anfall, men det gjelder å stole på seg selv og si til seg selv at men er sterk. Alle er sterke, de må bare puste og tro på det posetive
hva mer vil du vite
2
19.12.2015 20:05:45
jeg har merket plutselig at jeg blir redd og skjelver selvom det ikke er en eneste ting å være redd for og ikke kaldt i det heletatt er dette angst?
Failior
2
11.12.2015 23:09:49
jeg fant nylig ut at jeg har angst. Jeg led en god stund av brystsmerter som både var nærme hjertet og nedunder ribbena. I tillegg til dette har jeg også veldig ofte numne hender som gjør dem svake og forhindrer meg i å bruke dem. dette (brystsmertene og nummenheten) gjorde ofte så vondt at jeg måtte gispe av smerte eller falt noengang sammen pga. det kom så uventet og gjorde så vondt. Føre jeg visste hva jeg hadde, gikk jeg til legen for å få meg undersøkt ettersom disse smertene var sterke, og ca 3-5 ganger om dagen som varte ca. 20 minutter hver gang. jeg vet hvorfor jeg får disse angstanfallene (som er pga. mishandling som 7åring i 2 år, og knust hjerte som 13 åring) og grunnen er så flau at jeg ikke vil si den til familien min eller legen min. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få angst til å gå vekk, ettersom jeg fortsatt merker begge to tingene som preget meg sånn. jeg vet det høres teit ut (kanskje pga jeg bare er 15 år) men jeg tror at grunnen er at kroppen min overreagerer (???) på f.eks knust hjerte. Jeg har fortsatt ikke vendt meg til tanken at jeg har angst, og det gjør det vanskligere ettersom veninnen min ikke tror på sånt tull og jeg egentlig ikke har noen å snakke med det om...
meg
5
25.11.2015 22:36:33
ALTSÅ HEI ALLE SAMMEN!!!! ja alle har litt angst... MEN DET ER IKKE NOE STORT PROBLEM FØR LEGEN DIN HAR SENDT DEG TIL BUP ELLER DPS OK???? SÅ CHILLAX!!! jeg og alle de andre som er i systemet har det faktisk verst. hade
Johannes
1
12.02.2018 11:35:54
Det kan være ille selvom du ikke er henvist til BUP. Tenk deg om før du skriver ting!
Jente
0
01.01.2017 21:45:35
Angst er ikke bare bare. jeg er sikker på at hvis du får eller hadde fått angst så hadde ikke du sak at angst er ikke bare bare. Men du tenker sikkert bare på deg selv.
Anonym
2
21.07.2016 23:36:41
DET ER IKKE BARE BARE!!! Angst kan komme når som helst!!! Du tror noen ganger at du takler det men det kan bli verre!!!
mattiss
2
19.12.2015 19:26:39
Har mann kommet så langt at DPS og BUP så er det eneste Adv,og Fastlege,og ikke minst komune -lege,og muligens Namsmannenn,som bestemmer etter norsk lov i.h.t. Jurtist og Fylkesmannen,som BESTEMMER i Norges LOVER,VIA FYLKESLEGEN.
J20
7
19.12.2015 02:04:50
Ikke alle blir sendt til BUP eller får den hjelpen de trenger der. Å si at man må være i systemet for å kunne bli tatt på alvor er... en stor sekk med skitt. Ja, noen missbruker begrepet, og det er synd, men det gjelder ikke alle. Problemet er bare at det er dem som faktisk trenger hjelp som vil lese denne kommentaren og ta til seg det du sier. Noe å tenke over
Mami
4
28.10.2015 09:18:19
fant akkurat ut at jeg selv har angst som 17år(VG3). Mest sosialangst men ikke presentasjonangst, som er veldig rart ass. Har selvtillit og sånt på meg selv og det eg kan osv, men fant ut at jeg ikke er personen som liker sosiale omgivelsere, det kan fort bli veldig slitsomt og skremmende for meg personlig. Og eg er velsig redd for å plutselig miste pusten eller besvimme foran folk vist jeg overtenker(som jeg ofte gjør) Men ville sagt til en person med angst er(og meg selv) å utfordre meg selv og møte frykten min/deres. Da kan man kanskje finne ut at det ikke er så skremmende alikavel og alt er i hode ditt og etterhvert forsvinnerr angsten mer og mer! Dette skal ihvertfal eg gjøre, fordi et liv med angst er slitsomt og et dårlig liv. Vist du ikke grier å bli kvitt angsten har du i allefall prøvd!! ;)
Happy!
6
28.08.2015 15:14:13
Det verste med angst, synes jeg, er fordommene folk kan ha mot deg. Jeg har stressangst, og et stort behov for planlegging og at alt går som planlagt, ellers kan jeg få ganske massive annfall. For et halvt år siden, etter juleferien, skulle jeg ta fly hjemmafra og til Bergen, og der gikk det galt. Masse endringer, uflaks fra ende til annen, og jeg endte opp på Flesland, uten en fungerende telefon, og ingen plan for hvordan jeg skulle komme meg til hybelen. Dette ender i et massivt anfall. Jeg synker gråtende sammen langs en vegg, mens jeg frykter for livet, og vet at jeg vil miste kontrollen og rømme om jeg prøver å reise meg. Det var når jeg så opp på folkene som gikk forbi, jeg virkelig innså hvor ond verden er. Ikke at mennesker er onde, jeg tror de bare er uvitende, men å se opp på mennesker som ser på deg i avsky og tror du er på dop eller noe, mens du i virkeligheten bare er redd, og aldri har rørt noe sterkere enn paracet for migrenen din, da føler du deg ikke bra. Heldigvis kom det en reddende engel den gangen, som fort kan ha reddet livet mitt. Jeg fikk låne en telefon, og får ringt hjem, og hun satt og snakket med meg til jeg var rolig igjen og kom meg på riktig buss. Henne glemmer jeg aldri, men desverre, uansett hvor positiv jeg ønsker å være, så glemmer jeg ikke de andre heller. De som skjermet ungene sine fra meg. Dem som stresset forbi, med dømmende blikk mot meg. Jeg er avholds, og har alltid vært det. Jeg skulker ikke, og jeg mobber ikke andre. Jeg lever med angst, en redsel jeg ikke kan kontrolere, og det å bli straffet for det, det gjør vondt.
Idk
4
27.07.2015 00:31:18
Jeg har presentasjons angst . Angst for å holde en presentasjon eller å lese høgt i klassen. Jeg begynne å svette, får høg puls, blir svimmel og skjelver. Jeg har fått mange gonger angstanfall. Som gjorde att eg har angst for å få eit angstanfall. Foreksempel når eg går tur. Jeg får et anfall, blir svimmel og er redd for å besvime og ingen finner meg og kan hjelpe meg. Skal snakke med legen i morgå. Jeg skal skaffe meg hjelp. Flere som har det litt sånn? Lik kommentaren
Kik/snap?
4
23.07.2015 10:21:36
Angst eller med andre ord helvette. Jeg har hatt sosial angst i over ett år nå og det blir bare værre og værre. Sitter for det meste på rommet mitt alene og snakker egentlig ikke med andre. Går ikke på skole heller og ser ikke ut som det blir noe til høsten igjen heller: ikke fordi jeg er lat og ikke gidd, men jeg klarer det bare ikke. Jeg trenger en venn som går gjennom det samme, en som skjønner meg. Gjerne legg igjen kik/snap her:) er 16 år forresten og jente
Gutt 15
2
13.08.2015 23:00:24
Føler helt det samme som deg. Trenger også noen å snakke med. Bare svar på denne meld. Hvis du fortsatt er interesert i å snakke.
J
0
17.09.2015 05:09:54
Åj, så ikke før nå! Ja, er fortsatt intressert i å snakke:)
Faen
1
14.06.2015 01:35:24
Jeg er så lei på folk som har det lett og synes de har hatt det så tøft og vanskelig. Faen heller. Masse psykiske diagnoser. Smiler for det.
MATISS
0
19.12.2015 19:29:40
HEI DU! VI ER INDIVIDER,TENK PÅ DET......
J19
6
24.08.2015 22:03:29
Det er ikke alle som takler det samme. Selv har jeg møtt folk som nesten har knekt av helt vanlig kroppspress, mens jeg selv ikke har et kutt i armen en gang, på tross av tre diagnoser og en vennegjeng der flere har vært nære ved å dø av en diagnose jeg har selv. Vi er forskjellige, og det som knekker en, kan virke som et myggestikk for en annen, og jeg synes ikke vi skal dømme folk for det.
Why should you care?
0
31.03.2015 17:02:22
Hei, jeg har hatt angst nå i et halvt år omtrent. jeg kan legge hånda på hjertet og si at det e noe av det verste i verden. det trenger ikke en gang å være noe som trigge det, noen ganger så kommer det bare av seg selv. svært ofte når jeg tenker på noe som uroer meg eller det er noe som plager meg. Angsten min henger sammen med depresjonen min. I starten da jeg hadde angst så tenkte jeg ikke så hardt på det og jeg trodde det bare var en slags redsel, men så fortsatte det bare og det ble verre. Det har gått ut over en del ting som det sosiale livet mitt, skole og forhold. ikke minst tankene om meg selv. Jeg tenker ofte at det er "min feil" om det skjer noe, det er jeg klar over og jeg har mange ganger tenkt det. det er del av å være deprimert, og ting er ganske innviklet, for man kan ikke være 100% sikker på hva det er heller.
alert('test');
2
13.02.2015 13:38:29
alert('test');
hei
0
13.02.2015 13:38:06
hi
sveinung
3
11.02.2015 21:40:26
Jeg har hatt panikkangst pga angstlidelse som er knyttet til asperger syndrom, da jeg har sett to politibetjent, så jeg merker en stor angst, så jeg måtte skynde meg å komme meg ut av butikken, jeg har sett politibil parkert og da fikk jeg anfall, de to politibetjent kom ut og de spurte om hva er i veien, jeg sa at jeg har angst, så de tok hensyn til meg etter mamma og pappa kom ut av butikken, så det er en typisk meg at jeg har vært redd for politi, pga tankegang var i vrangforestilling, så jeg ble sprø av dette episode som jeg har hatt.
(Red.: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få hjelp)
Hei
1
10.12.2014 21:48:13
Jeg blir ofte svimmel og føles som alt er så uekte. Hva kan jeg gjøre? Av og til et jeg redd det aldri stopper
Dødsangst/Panikkangst, jente 21
7
02.10.2014 20:50:31
Jeg er til vanlig en ganske utadvent, aktiv og glad jente som studerer og gjør det veldig bra, men for 3 måneder siden rett før skolen begynte ble jeg rammet av en fryktelig sterk angst...I begynnelsen visste jeg ikke hva som skjedde med meg. Jeg var på jobb og plutselig ble jeg akutt svimmel, fysisk dårlig og redd. Dagene gikk og jeg gruet meg til jobb igjen fordi jeg var redd for at det skulle komme tilbake. Det kom ofte igjen og igjen, og jeg begynte å bli urolig. Jeg ble bare mer og mer engstelig og redselen for å få "anfall" ble verre og verre. Plutselig en dag jeg var hjemme alene kom alle tankene.., tankene om livet, universet, at vi er så skjørbare, og at vi en dag skal dø. Jeg gråt og gråt, skalv og fikk uvirkelighetsfølelser, klarte ikke å fokusere på det jeg skulle gjøre,og hadde konstant vondt i magen. (Det føles ut som om man skal ha en muntlig matteeksamen x 10 !! ) Uvirkelighetsfølelsen er den værste, føles ut som om jeg er fanget i egen kropp, personer rundt meg er fiktive og følelsen av at verden er merkelig og uekte er en forferdelig følelse. Da jeg var rundt 10 år ble jeg rammet av dødsangst i form av panikk! Husket jeg lå og prøvde å få sove, også begynte jeg å tenke på døden, at vi bare blir borte, vi har ikke noe valg, og kroppen vår råtner..det var utrolig skummelt og jeg ble helt lamslått og hylgrein! Heldigvis hjalp mammas trøst mye, men jeg har slitt med dødsangst i en del år, men har klart å takle den fint. Nå føler jeg at angsten for å dø kommer tilbake sammen med denne angsten jeg har nå. Jeg aner ikke hvorfor jeg sliter! Jeg er så lei av å være redd og engstelig, men de siste to månedene er jeg mye bedre, jeg fikk snakket med kjæresten og min nærmeste familie, og jeg følte meg tusen ganger lettere! Men jeg merker fortsatt en indre uro, men jeg har funnet ut at jeg må lære meg å kjenne på nytt. Jeg har kjent på følelser som er så ekle og uvirkelige at jeg må godta at slike følelser finnes, men at det er tull at jeg ikke skal leve slik som jeg gjorde før og glede meg over ting! :) Jeg har tatt kontakt med lege, og har fått henvisning til psykolog. Jeg elsker livet, og SAVNER DEN GAMLE MEG!!
Gutt 17
5
08.05.2015 17:37:06
Hei, takk for innlegget ditt! Kan kjenne meg igjen i veldig mye av det du sier. Har selv slitt med angst for døden, men også angst når det gjelder livet generelt. Var veldig redd for å dø, og sliter av og til veldig med denne uvirklighetsfølelsen. Periodevis kan det være helt grusomt, men familien er en stor støtte for meg. Mamma har hjulpet meg gjennom mye. Jeg er kristen og har finner derfor også mye støtte og hjelp i Gud.
HTML
2
17.11.2014 17:29:46
Haha, jeg begynte allerede me sånne tanker når jeg var 4, jeg begynte med tvangshandlinger for o roe meg ned, det virket, men var utrolig slitsomt! jeg er 14 nå, det har begynt og roe seg ned, men av og til får jeg de tankene tilbake,
redd for alt (16)
6
27.09.2014 03:29:14
Jeg får angst av så mye, måtte slutte på skolen pga dagen før skolestart føltes det ut som jeg måtte ta livet av meg fordi anfallet ble så ille. Jeg har emetofobi (angst for oppkast, å kaste opp), noe som gjør alle situasjoner vanskligere for meg. Tankegangen min går bare slik "om jeg reiser kan jeg bli kvalm" "spiser jeg det kan jeg bli kvalm" "Går jeg ut i offentlighet kan jeg kaste opp" "hva om jeg ikke har noe sted å gå om jeg blir kvalm", jeg fikk emdr behandling for dette så det er litt bedre. Jeg måtte slutte på skolen og klarer ikke å møte opp på skolen pga jeg føler meg fanget og ikek har noe sted å gå (har sikkert agorafobi eller noe lignende). Noe av det værste jeg vet er sykdommer, er det noe virus eller psysyke som går rundt så blir jeg så redd og det har nesten ødelagt livet mitt. Da jeg hørte om ebola ble jeg så vettskremt at jeg planelagg selvmord om det kom til norge, fikk ikke til å sove eller spise eller noe. Jeg er redd for å få ormer/dyr inni meg, dette kommer av emetofobien også tror jeg. Jeg er enda ikke bedre og er på bunnen av livet og kunen ikke hatt det værre egentlig, innleggene her er veldig motiveende og hjelpende. Får litt troa på å bli bedre ivertfall..
HTML
0
17.11.2014 17:30:28
Wanna be!
Jente 15
0
06.08.2014 16:18:08
eg har noe som heter agorafobi med panikk anfall (en type sosialangst), dette gjør at jeg for panikk anfall i folkemengder. Jeg har hatt det siden jeg var liten. Oldemor, bestemor, og mor hadde alle dette. Angst er veldig arvelig. Det påvirker livet til en stor grad, da det er vanskelig å ta buss, eller være på butikker. Moren min klemte meg en gang, jeg begynte å gråte fordi hun holdt for lenge. Agorafobi er egentlig en frykt for å bli innestengt , i folkemengder o.l. Og har selvfølgelig vanlig angst også, så jeg uroer meg for ting som aldri kommer til å skje. Mitt tips er å lære om angst, når du forstår det virker det ikke så farlig lengre.
Jente 15
0
28.06.2015 03:01:48
Det du kaller agorafobi er egentlig klaustrofobi, mens agorafobi er det motsatte - frykt for store, åpne plasser, være alene etc. no offense ;) Jeg har personlig dette og klarer f. eks. ikke å være alene på en fotballbane uten å besvime av redsel. Et eksempel på klaustrofobi er som du sier; i folkemengder, i heiser, små rom etc.
Fennikel
0
19.05.2014 00:00:06
Hadde en såpass alvorlig angst når je var 12 før jeg starta på ungdomsskolen så dagen før jeg starta var jeg på nippet til å ta mitt eget liv... (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)
gutt11
1
09.02.2014 22:40:19
Jeg...ehhh...vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg har rota det skikkelig til dette året :( mye anger og jeg får ikke gjort det jeg vil da.
Overlevde angst (17)
6
16.12.2013 22:28:27
Har veldig lyst til å dele min opplevelse med dere som gir opp når man opplever en tung periode. Jeg har alltid hatt en perfekt barndom med foreldre jeg aldri ville ha byttet ut. Men en helg da foreldrene mine var borte, og jeg skulle overnatte til en venninne ble jeg plutselig så redd at jeg stengte meg på badet å gråt etter foreldrene mine. Jeg ble kjørt hjem til bestemor og klarte rett og slett ikke å snakke med andre en henne og mine brødre. Jeg måtte ta fri fra skolen lenge siden jeg var så redd for å dra til skolen å møte på vennene mine. I flere år unngikk jeg invitasjoner og nær kontakt med andre mennesker enn familien min. Da begynte jeg å dra til en psykolog som fortalte meg å ta det trappe-vis, altså at jeg gjør noe som ikke er så farlig først, så tar jeg noe litt farligere, veldig gradvis. Jeg gjorde denne prosessen og jeg kunne aldri vært lykkeligere. Jeg har klart å flyttet hjemmefra for å bo på en internatskole 5 timer unna familien! Jeg var også på en språkreise i utlandet med flere fremmende. Det er nesten som angsten jeg hadde har gjort meg sterkere selvsikker enn jeg var før, vil bare si at jeg vet hvordan det er, og hjelp fra ekspertene hjelper mer enn vi aner.
jente 18
1
18.10.2013 23:24:22
Var hos legen i dag og fikk beskjed om at jeg muligens har panikkangst, alle symptomene passer ikke helt med meg, men noen av de gjør. Det første jeg merker er at jeg begynner å kaldsvette, så blir jeg kvalm og til slutt blir jeg svimmel og ser kun tåke. Hittil har jeg ikke kommet så langt til å tenke på om det kan være mye pusting og pesing, siden jeg har vært for opptatt med å ikke se noe. Jeg blir også helt likblek i ansiktet. Et annet alternativ var diabetes, siden jeg blir bedre av å få i meg cola, som er noe jeg drikker flere liter av om dagen. Men siden jeg kun veier 50kilo og er 18år, var sjansen veldig liten heldigvis!
Jente 11
1
03.10.2013 12:03:41
Jeg har angst nesten hele tiden.
gutt
2
09.02.2014 22:41:08
Jeg føler det samme :(
benny
5
22.05.2013 22:41:09
hei jeg har angst i mange ar. jeg kan ikke beskrive med ord. men jeg bare sier at hvar gang far man angst det samme som man dor og tilbake til livet. ikke gi opp bekjemp mot den. vi vinner.
mann32
3
15.05.2013 15:22:49
Sliter utrolig med angst for tiden,denne panikkangstn som bare dukker opp,og indre uro konstant.Det å få angst for angsten hjelper jo ikke det heller.Når det tar helt av hopper hjertet alle veier og blir da enda mer nervøs,selv om jeg har fått beskjed om at det ikke er farlig.Om man har kjent dette på kroppen så vet man godt at det å sette seg ned å puste ikke altid er like lett.Håper at jeg klarer å mestre dette å få livet mitt tilbake.
gutt17
1
08.05.2015 17:41:56
Sliter med mye av det du også sliter med. En indre uro som ikke vil slippe taket, og tanker som plager, men med tiden vil det gå bedre...
kallenavn ja...
8
19.07.2012 00:13:05
Ble litt skuffet over at det ikke sto noe om sosial angst... Jeg har en stor misstanke om at jeg har det, jeg prøver ALT jeg har å ikke være klein og dumme meg ut og sånn, men det er nettopp det jeg gjør vær gang... Er ganske redd for å gå ut, på vei til skolen tenker jeg bare at jeg er så forbanna stygg og at alle ser ned på meg. Før var jeg bare redd for å gå til byen, men i det siste har jeg blitt redd for å gå til daglivarebutikken, skolen og tensing også, og for et helsike det er å snakke, lese høyt eller gjøre noe alene i folkemengder som f.eks en klasse!. Jeg har også en annen type angst som jeg tror ikke er så vanlig. Slik at man føler at ting ikke er virkelig uansett hvor du er hen, at du er i en sånn drøm, eller at man lever i en boble og så vidt oppfatter hva folk sier og at man ikke rekker inn i øyeblikket på en måte. Det er en av kroppens forsvarsmekanismer. Men jeg går så glipp av så mye på denne måten, det er virkelig helt forferdelig av og til. Så jeg kan vel si at jeg lever i en drøm hele tiden, det er ikke virkelig...
..
2
30.05.2013 21:30:56
Jeg har akkurat det samme du sier om at det føles som du er i en boble. Vannvittig slitsomt!
Jørn
8
30.06.2012 15:16:07
Har angst og panikkanfall hver dag.Er helt grusomt!
Toby
4
06.05.2013 11:06:24
Føler med deg..
Jente20
5
07.06.2012 22:28:49
Jeg har sosial angst.Jeg kaller det folke mengde angst. Klarer ikke å være i et rom med masse folk for da ender det med at jeg får vondt inni meg og så går det videre til å gråte så gå ut fra rommet. Skjedd på skolen da det skjer anledninger som konserter + andre ting da det er flere klasser som også skal dit. Skal jeg snakke med helsesøster om det? Har snakket med lærer, foreldre og venner om det. (Red. Du kan sende inn spørsmål til ung.no/oss for å få hjelp og råd)
Jente 15
2
06.08.2014 16:20:12
Høres ut som agorafobi, har det samme. Prøv å lær deg mer om det, og utsett deg selv for situasjoner som skaper angst, litt og litt. Det er sånn du blir kvitt det :)
gutt 23
3
30.05.2012 09:08:09
Jeg har slitt med angst i flere år og vet hvor tungt det kan være. Personlig søkte jeg ikke hjelp hos tredjepart, men beggynte å drikke. Når det ikke lenger hjalp meg så beggynte jeg å ruse meg. Angsten ble da stadig mer og mer alvorlig og endte i et nesten vellykket selvmord. Budskapet mitt er ganske enkelt. Sliter du med angst, uansett om det bare er litt, ta kontakt med hjelpeapparat og bli kvitt problemet. Det vil ikke bli bedre av seg selv og "selvmedisinering" potensiverer bare problemet. Og vet dere, terapi hjelper faktisk veldig bra =)
Dr_Uglover
2
23.12.2011 15:06:01
Hei jeg er en 21 år gammel gutt. Som har slitt veldig med nervene oppgjennom åra fra jeg var liten. vært å snakket mye med PPT å barneværnet etc. Men har aldri hatt et angst anfall før nå.... :S Har hatt 2 angst anfall di siste 3 ukene, å grunnen er vell. Redd for at XN skal såre meg flere ganger etter 6år så er d ikke bare å glemme hu heller på 5 måna (Fortsatt følelser for hu), eller at jeg ikke tåler amfetamin mere at jeg rett å slett blir overfølsom av d. Håper alle dere der ute som ikke har opplevd dette ennå slipper d. for jeg trudde serriøst jeg skulle få hjerteinnfarkt å stryk med. Prøvde desperat å overbevise meg selv om at d bare er hode som driver jø med meg, men d funka dårlig. Har slutta med all dop etter dette tilfelle der er amfetamina som gjør d. Siste anfall hadde jeg i dag faktisk kl 6 varte i 2 timer. men var ikke like skremmende å sterkt som d første jeg fikk, å takk lov for d! Veit d jeg har skrevet her e litt rotat å sånn. men er ikke noen proff formulerer ;P så får bare beklage den. Lykke til Videre folkens!
Ei jente
7
19.12.2011 19:37:17
Jeg har så sterk dommedagsangst. Det gjør så vondt å tenke på at verden kan ende vær dag og at vi skal brenne opp til døde. Jeg har hørt så mye at jeg skal gå fortapt. Det gjør så vondt jeg har lyst å ende livet mitt så jeg slipper å ha det så vondt.
Maria
8
19.12.2011 19:02:48
Angst er nok det jævligste som går an å ha! Jeg har det selv, og det er så forferdelig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det går litt i bølger, men når det er veldig ille føler jeg at det aldri kommer til å gå over. Jeg er så redd for å bli gal, miste kontrollen, bli syk. I grunn er jeg redd for alt mulig. Jeg har ikke følt meg helt trygg på over et halvt år. Jeg har gått to ganger i uka hos psykologen min i to måneder. Han er veldig flink, og jeg har blitt bedre. Det er bare viktig å ha tålmodighet. Det er normalt at man får tilbakefall også. Det er viktig å utfordre seg selv, ikke unngå det du er redd for, det vil bare gjøre alt mye verre. Det viktigste tror jeg må være å snakke med noen om det. Ikke sitt med følelsene alene. Snakk med helsesøster, lege, foreldre. Bare det i seg selv kan hjelpe. Husk på: Det blir bedre. Alle med angst sier at det blir bedre. Bare hold troen på deg selv, for du er BRA, jeg lover deg! Du er verdt like mye som meg, og jeg er like mye verdt som hvem som helst andre. Fortsett å kjempe, snart blir det bedre!!
Pomba
1
06.05.2011 16:23:29
Heisann angst ,deprisjoner og tvangstanker er meget sliten,men når man kommer over det etter en periode da har man lært mye. HUSK: Stå i angsten når den kommer den blir mindre etter hvert og da blir du mye tryggere på deg selv, angsten topper seg aldri så mye at du dør :D Stå på alle med angst, det tok meg 9 år å bli frisk, men det var verdt det
Jente 12
3
31.12.2010 20:03:01
Jeg har angst, og den følelsen er helt for jævlig. Det gjør på en måte vondt både psysisk og litt fysisk, og man blir så redd at man HELLER vil dø en å oppleve det igjen :b (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få råd)
Millie
0
27.03.2010 23:48:00
Kjenner meg igjen i dette her.. Har hatt små perioder med disse symptomene de siste månedene, var skikkelig redd, skjønnte ikke hva som gikk av meg, men det har begynt å gå opp for meg at det kan være angst. Det er så tungt. føler ikke jeg kan prate med noen om det. ikke kjæresten min en gang, og det er så vondt. vet ikke hva jeg skal gjøre.. (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar.)
ing
3
21.08.2009 16:41:00
jeg hadde angst for spesielle bakterier, og det var værst i ferien. måtte vaske meg på hendene hvert 10.minutt og fikk ikke fred. Nå som jeg har begynt på skolen igjen har det blitt mye bedre, og jeg prøver bare å få tankene inn på noe annet. Det hjelper.
Lillan
3
03.06.2009 09:33:49
Har lest igjennom det som står her og e forstår dokker alle så utruli godt! har hatt panikkangst sia 2003 når e bynt på videregående. Har vært et salig hælvette og kain ikkje kom lenger ned enn da e ha vært! Va berre flaks som gjor at e sett her idag! men folkens! da e hjelp å få! kain virk heilt umuli å fortsett livet sitt med angsten, men da går! Dokk MÅ berre se lyst på livet! høres sekkert heilt idiotisk ut og da syntes e også i begynnelsen, men e gikk t psykolog og hån e berre genial! vart meira sjølbevisst og fikk tell å gå på skola igjen! *stolt*. E tørt ikkje å gå ut av huset eller å vær aleina! E HATA Å VÆR ALEINA! men man må berre venn seg t da! da går bra! I promise! du må berre vær så sterk som du aldri har vært før og ta et tak og si at det e ditt liv og ikkje angsten sitt! I februar 2009 altså i år gikk e til en tankefelt terapaut og da e berre GENIALT! angsten min e nesten helt borte no! Ska fløtt førr me sjøl etterkvert no også! bi utruli bra! Men igjen t dokker alle med angst! stå på! da går bra førrda om angsten gjør at du ikkje vil lev lenger! jo meir du trossa dein jo meira førrsvinn dein! VÆR SÅ SNILL Å TENK DOKK GODT OM FØR DOKKER GJØR NOKKA DRASTISK! fins mange alternative behandlingsmetoda der ute som e verdt å prøv! og en siste teng! Ikkje sett inne å tenk negative tanka! kom d ut og vær sammens med folk og ha da arti! TENK POSITIVT!!!
angst
0
13.04.2009 20:02:38
tar snart livet mitt snart;;; (red. Du kan sende inn spørsmål og få råd av psykolog på ung.no/oss. Du kan også ringe Røde Kors-telefonen for barn og unge på 800 33 321)
hei
2
04.02.2009 10:19:49
hater angst
Hysj
0
11.09.2008 03:00:20
Hva med den generelle angsten da? Den som alltid er der og hemmer deg uansett hvor du er? Panikkanfallene er jo håndfaste og vanvittig sterke, men denne usynlige angsten er faktisk den som plager meg mest. Har allerede mista to skoleår pga. denne angsten... Sliter med andre heavy ting også, så den enorme angsten er vel egentlig "bare" en tileggslidelse i mitt tilfelle. Skal ikke gå nærmere inn på det, da dette er en diskusjon angående angst.
jente14
1
15.08.2008 22:08:48
har sosial angst jeg og..ëkstremt mye for skolen.vet ikke hvordan jeg skal klare og komme meg på skolen etter sommerferien.. så vurderer selvmord . for ingen kjønner meg

Spørsmål og svar

Hva er et angstanfall?
Hei Du skriver at du lurer på symptomene på angst og hvordan oppleves et angstanfall. Det er ulike symptomer/opplevelser en kan få når en har et...
Hvordan vet man at man er psykisk syk?
Hei Jenta 14 år. Takk for at du skriver til oss i Ung.no. Når vår psykiske helse er påvirket negativt er det vanlig å snakke om psykiske vanske...
Hvordan vet man at man har angst?
Hei. Angst kan vise seg som sterke plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i...
Sliter med prestasjonsangst.
Hei Det høres ut som du sliter med en del angst, og selv om jeg ikke vet mye om deg kan det se ut som du sliter med det som kalles prestasjonsangst ...
Kjæresten min sliter med angst og depresjon.
Hei gutt, 18 år. Så fint at du skriver til oss. Du skriver at du har det kjempebra med kjæresten din, og det er jo flott. Forstår at kjæresten ...
Hvordan fortelle om depresjon og angst til fastlegen som jeg ikke kjenner?
Hei Takk for at du skriver til oss. Det er tøffe ting du strever med, og jeg synes det er bra at du ønsker å snakke med noen om hvordan du har de...
Hei. Jeg vil gjerne ha svar på noe. Jeg har aldri likt skrekkfilmer, derfor unngår jeg dem med vil...
 Hei! Det er nok mange som kan ha ulike redsel og fobier mot forskjellige ting. Dette er helt vanlig å ha og de fleste lever greit med det. Jeg t...
Får ikke sove pga angst
Hei Så bra at du er opptatt av å sove godt og nok.  Angst er en følelse av frykt, redsel eller ubehag. Følelsen kan kjennes som uro og kroppsli...
Jeg sliter veldig med kvalme. Er kvalm morgen og kveld og oftest når jeg spiser. Hva kan dette komme av?
Hei jente 17 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no og spør oss om råd. Det høres ut som kvalmen og uvelhetsfølelsen plager deg mye og at du...
Jeg er redd for å dø og sliter med angst ift det.
Hei Hei og tusen takk for at du skriver inn.   Når jeg leser det du skriver får jeg veldig vondt av deg og måten du har på. Det høres ut som ...
Hvorfor får jeg angst av å snuse når andre sier det er avslappende?
Hei Så fint at du skriver og spør om dette! Du er ikke alene om å begynne med tobakk i håp om å dempe angstsymptomer. Snus er dessverre ikke en ...
Jeg sliter med høyt tankekjør og angst. 
Hei takk for at du skriver til oss.  Du bærer på mange bekymringer og mye stress, og jeg tenker det må være ekstra tungt å bære på alt dette...
Angst, panikkanfall og smerter i kroppen
Hei Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss hvordan du har det for tiden. Jeg forstår at du har det krevende! Ikke gi opp - det vil...
Jeg lurer på hvordan man vet at man har sosial angst?
Hei Takk for at du skriver til oss.  Du skriver at du tror du har sosial angst. Det høres ut som det du skriver om plager deg en del nå, og det e...
Hva er forskjellen på å ha angst og være sjenert?
Hei Takk for at du stiller oss spørsmål. Jeg tror nok det er mange som lurer litt på forskjellen mellom å være sjenert og ha angst. Noen ganger...
Føler sterkt stress og indre uro
Hei Du strever jo med sterkere uro i forkant av at du skal noe, og det er det mulig å få hjelp til å mestre.  Det kan jo være en form for presta...
Trenger råd for å mestre panikkangst. 
Hei Jeg skal fortelle deg litt om panikkangst og komme med noen råd til deg. Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får a...
Jeg sliter med panikkangst og fått flere panikk anfall på skolen, hjemme .
Hei jente 13 år. Takk for at du skriver til Ung.no!Det er veldig fint at du skriver til oss. Det ha panikkangst er slitsomt og vanskelig. Det tapper...
Jeg tror jeg overtenker, hva kan jeg gjøre? 
Hei Takk for at du skriver til oss. Når jeg leser det du skriver, får jeg får inntrykk av at dette er vanskelig for deg. Det er veldig fint at du ...
Se alle