Teorien om samfunnskontrakten beskriver forholdet mellom individet og staten som en tenkt avtale/kontrakt som forplikter begge parter.

Se video om å bli voksen.

Teorien om samfunnskontrakten brukes i mange ulike sammenhenger dere forskere vil forklare hva som skjer i forholdet mellom enkeltindividene i et samfunn og det fellesskapet som de er en del av.

Rettigheter og plikter

I alle samfunn er det slik at individene har rettigheter og plikter. Barn har mange rettigheter og få plikter, og det er jo rimelig. Men når barnet blir ungdom, og etter hvert en voksen, endrer rollen seg. Mange kulturer har overgangsritualer som markerer dette rolleskiftet. Men slik er det ikke hos oss, hos oss er skillet glidende. Faktisk kan det være ganske forvirrende å prøve å finne ut av når samfunnet regner en som voksen.

Når du er 15 kan du melde deg ut av det kirkesamfunnet dine foreldre har meldt deg inn i, og du kan få fullt medlemskap i et politisk parti. Du kan fengsles hvis du bryter loven. Når du er 16 er du over den seksuelle lavalder. Men først når du er 18 kan du gifte deg uten dine foreldres samtykke, for da er du myndig og har ansvar for ditt eget liv. Når du er myndig kan du ikke lenger kreve å bli forsørget av foreldrene dine. Du kan stemme ved valg, inngå kontrakter og kjøpe tobakk, øl og vin. Men vil du handle sterkere drikke, må du vente til du er 20.

Les mer om rettigheter på ung.no/rett

FAKTA

Se video om å bli voksen. (ndla.no)

Les mer om identitet og sosialisering på ndla.no

Ung mann/dame

I løpet av ungdomstida og etter hvert som du regnes som voksen, får du flere rettigheter. Men det er også flere plikter å forholde seg til som voksen.

Haster det å bli voksen?

– Mange ungdommer har det travelt med å bli voksne. De vil gjerne ha de rettighetene som loven gir dem, men ikke alle er beredt til å ta de forpliktelsene som følger med, sier Jarle Rasmussen, som er forfatter og skriver filosofibøker for ungdom.

– I overgangsfasen mellom barn og voksen lever mange et dobbeltliv. De velger selv i hvilke situasjoner de er voksne og når de er barn. På den måten beholder de barnas privilegier samtidig som de gjør krav på de voksnes fordeler. Slik forlenges puberteten langt opp i tjueårene, mener Rasmussen. – Og det er ikke bare de unge selv som stokker om på rollene slik det måtte passe. Foreldre dobbeltkommuniserer ofte til ungdommene sine. I det ene øyeblikket får poden beskjed om å ta ansvar, i det neste må han finne seg i at mor eller far kommer trampende inn i privatlivet hans.

– "Samfunnskontrakten" er klar på hvilke rettigheter og hvilke plikter man har som voksen i samfunnet. Dette er nedfelt i lover og annet regelverk. Men det finnes ingen tilsvarende lover for det som foregår i hjemmene, og der kan det se ut til at mange tenåringer ønsker en annen type "kontrakt". De vil gjerne ut av barnerollen og respekteres som voksne. De forlager at de ikke lenger skal behandles som barn. Men når det blir spørsmål om plikter i huset, er innstillingen en helt annen.

Hvor voksen er DU?

– En god test når man vil finne ut hvem som er voksne i en husholdning, er å sjekke hvem som bærer ut søppel, vasker doen, skifter lyspære ved ytterdøren og hvem som erstatter den tomme dorullen med en ny, sier Rasmussen. Han har jobbet i videregående skole i mange år, og hans inntrykk er at svært mange norske tenåringer har urimelig fordelaktige "hjemmekontrakter". Han tror ikke dette er noe tenåringer tjener på i det lange løp.

Vet du hva som forventes av deg?

– De fleste ungdommer tar det ansvaret som ventes av dem. Dersom unge mennesker får voksenansvar både i samfunnet og på hjemmearenaen, da vokser de på det. Slik er det med mennesker; vi spiller de rollene vi får tildelt.

LES MER

Om sosiale roller

Som individ inngår vi i mange grupper som har ulike forventninger til oss og ulike normer. På skolen har vi en rolle, mens vi har en annen når vi er hjemme eller på fotballaget. Forventningene endres avhengig av hvilken rolle vi opptrer i. Hver rolle har altså et sett av forventninger knyttet til den.

Om sosialiseringsarenaer

Når vi lever sammen med andre mennesker, blir vi påvirket av dem. Det er ikke mulig å si hvem som påvirker oss mest, siden det er avhengig av om vi snakker om barndom eller ungdom, skole eller arbeidsliv. La oss se litt nærmere på hvem som påvirker oss.

Om sosiale avvik

Samfunnets sosiale kontroll bidrar til at de fleste retter seg etter normene. Men er normene evigvarende og uforanderlige? Nei, hver generasjon former samfunnet på sin måte og ut fra sitt eget etiske ståsted. Betyr det at fortidens normer bør kastes over bord for å gi rom for nye mennesker og en ny tid? Neppe! Men frihet til å forme samfunnet er viktig for nye generasjoner og gjør tilværelsen mer dynamisk og interessant.