Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
Bolig (ung.no)
Bolig (ung.no)

A-Å

Funksjonshemning rettigheter (ung.no)

Ordliste
Juridisk ordliste

På disse sidene om funksjonshemmedes rettigheter brukes det en del ord som ikke er dagligtale for alle. Her finner du forklaringene på ordene.

Transportmidler skal være tilgjengelige
T-bane (colourbox.com)

Det skal være tilrettelagt for at alle skal kunne benytte seg av transportmidler for å komme seg dit de skal. Her finner du informasjon om hva du kan forvente deg av transport med fly, tog, buss og ferge eller passasjerbåt.

Universell utforming
Rullestol i trapp (colourbox.com)

Universell utforming betyr at produkter, bygninger, utemiljøer og kommunikasjonsmidler skal være tilgjengelig for alle - uansett om man har en funksjonshemning eller ikke. Dette betyr f.eks. at nettsider skal være godt tilpasset blinde som bruker leselist og at busser og tog skal være lett å bruke selv om man sitter i rullestol.

Individuell plan
Jente tenker (colourbox.com)

Har du behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser, kan du ha rett til en individuell plan. Du kan selv be om dette, men både kommunen og helseforetaket har plikt til å ta initiativ til å lage en individuell plan. Hvis du vil skal du få mulighet til å delta aktivt i utarbeidelsen av planen.

Tilrettelegging på høyskoler og universitet
tastatur rullestol (colourbox.com)

Trenger du ekstra tid på eksamen, hjelpemidler for å få med deg pensum, eller må inngangspartiet til forelesningssalen legges til rette for at du skal komme inn? Her finner du reglene som omhandler studenters rett til tilrettelegging ved høyskoler og universitet.

Hjelp i hverdagen
Hånd og ordet \"Hjelp\"

Du som har en funksjonshemning har rettigheter til hjelp og støtte i hverdagslige aktiviteter. Nærstående som gir hjelp og pleie kan få støtte og avlastning.

Funksjonshemning i hverdagen

Rullestolbasket
Å få delta i det man har interesse for og være en del av laget er viktig for alle. En funksjonshemning kan noen ganger være til hinder, men mye er mulig hvis man bare tenker annerledes og tilrettelegger litt.

Når er du gammel nok?
Når kan du gjøre hva?

Du har egne rettigheter fra du er født, for eksempel retten til å ha et navn og statsborgerskap. Her finner du en liste med oversikt over aldergrensene for når du kan gjøre hva, fra 0 til 21 år.

Hva kan du bestemme selv?
Armene i kors (colourbox.com)

Det er viktig å være klar over at du i utgangspunktet har selvbestemmelse i alle saker som angår din helse fra du har fylt 16 år. Det er den helserettslige myndighetsalderen. I noen tilfeller kan du bestemme selv allerede fra 12 år hvis det er naturlig ut fra alder og modenhet, f.eks. i spørsmål om prevensjon.

Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen

Du har rett til å si hva du vil. Du har rett til å uttrykke det du er opptatt av, det du har på hjertet, det du tenker og føler og mener. Det står i alle barn og unges grunnlov.

Her finner du en kortversjon av Barnekonvensjonen.