Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
116111.no
116111.no

A-Å

Hjelp i hverdagen

Hånd og ordet \"Hjelp\"
Hjelp

Du som har en funksjonshemning har rettigheter til hjelp og støtte i hverdagslige aktiviteter. Nærstående som gir hjelp og pleie kan få støtte og avlastning.

Offentlig og kvalitetssikret
Hånd og ordet \"Hjelp\"
Hjelp

Hjelpemidler hjemme og på jobb

Reglene om stønad til tekniske hjelpemidler finner man i folketrygdloven §§ 10-5 til 10-7. Det er NAV man må henvende seg til for å få tekniske hjelpemidler. Folketrygdloven skiller mellom tekniske hjelpemidler i arbeidslivet og i dagliglivet.

I arbeidslivet gis det stønad til tekniske hjelpemidler som kan bidra til at man kan få eller beholde arbeid.

I dagliglivet gis det stønad til tekniske hjelpemidler når det er nødvendig for å bedre funksjonsevnen eller for å kunne bli pleid i hjemmet.

Det er ikke laget noen liste over hvilke hjelpemidler det kan gis stønad til, men NAV har forhandlet frem avtaler med leverandører av ulike hjelpemidler.

Normal saksgang er at man får bistand av ergoterapeut i kommunen til å finne ut av hvilke behov man har for hjelpemidler. Les mer om hjelpemidler på nav.no.

 

Praktisk bistand, støttekontakt, avlastning med mer

Retten til omsorgstjenester finner du i pasient- og brukerrettighetsloven, mens kommunens plikter står i helse- og omsorgstjenesteloven.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 sier at «kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester». Dette vil gjelde personer som av sosiale og helsemessige årsaker ikke kan ta omsorg for seg selv og er avhengig av hjelp for å greie daglige gjøremål. Både personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, nedsatt funksjonsevne, sosiale problemer eller rusmiddelproblemer er omfattet.

Hvilke tjenester kommunen skal tilby, fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3. Dette er blant annet:

  • Helsetjenester i hjemmet, f.eks. hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi
  • Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt
  • Plass i institusjon
  • Til den som har særlig tyngende omsorgsarbeid kan det gis:
    • avlastningstiltak
    • omsorgslønn

     

    Personlig assistanse; praktisk bistand, opplæring og støttekontakt

    Personlig assistanse omfatter praktisk hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, hjelp til egenomsorg og personlig stell. Dette kan for eksempel være hjelp til å stå opp, kle på seg, innkjøp av varer, matlaging, vask av klær, og snømåking. Opplæring går ut på å bli bedre i stand til å klare dagliglivets ulike gjøremål. Hjelpen kan være organisert som hjemmehjelp, Brukerstyrt personlig assistent (BPA) eller på annen måte. Bistand til å delta i fritidsaktiviteter er også omfattet.

     

    Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

    Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. At den personlige assistenten er brukerstyrt innebærer at den som trenger hjelp selv er arbeidsleder og dermed har mer kontroll og medbestemmelse over hjelpen som gis. Kommunen plikter å ha et tilbud om BPA, men i en del tilfeller kan kommunen velge å organisere hjelpen på en annen måte om de finner det mest hensiktsmessig. Kommunens valgfrihet innskrenkes imidlertid for brukere med et langvarig og stort behov for praktisk hjelp. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d har du en individuell rett til å få BPA når behovet for hjelp overstiger 32 timer per uke. Ved behov på minst 25 timer per uke skal hjelpen også gis som BPA med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad. Uansett hvor stort hjelpebehovet er, bestemmer pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 at det skal legges stor vekt på hva du selv mener om at praktisk bistand skal organiseres som BPA eller på annen måte.

    Du kan lese mer om BPA på uloba.no.

     

    Støttekontakt

    Støttekontakten har som oppgave å hjelpe den personen han eller hun er støttekontakt for, til å oppnå en meningsfull fritid. Oftest er det snakk om å følge personen til ulike aktiviteter. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en støttekontakt eller organisering av ulike aktivitetsgrupper og individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Støttekontakten kan være med på konserter, kino, fotballkamper og mange andre fritidsaktiviteter.

     

    Medvirkning og informasjon

    Etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 bør tjenestetilbudet utformes i samarbeid med deg og du har rett til å være med å bestemme hvordan det skal gjennomføres. Det skal altså legges vekt på hva slags hjelp du selv mener at du trenger. Alle som jobber i kommunen har plikt til å gi deg informasjon og veiledning om hvilke tjenester som finnes og hvilke rettigheter du har. De kan ikke tvinge deg til å ta imot hjelp du ikke ønsker.

    Nyttige lenker

     

    Klagemuligheter

    Når kommunen avgjør om du skal få hjelp og hva slags hjelp som skal gis, skal det gis et skriftlig og begrunnet enkeltvedtak. Dersom du ikke er fornøyd med dette kan du klage. Det er Fylkesmannen som behandler klagen, men du skal likevel sende klagen til kommunen først. Kommunen kan da omgjøre vedtaket sitt og gi deg medhold, eller sende klagen videre til Fylkesmannen. Du kan lese mer om klagerettigheter på helsenorge.no.

     

    Ledsagerbevis

    Personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for ledsagelse til ulike former for aktiviteter kan få ledsagerbevis. Ledsagerbevis er ikke en lovpålagt ordning, men de fleste kommuner har likevel innført ordningen. Ordningen skal gi fri tilgang for ledsager til offentlige kultur- og fritidsarrangementer og offentlige transportmidler som godtar ordningen. Brukeren bestemmer selv hvem som til enhver tid skal ledsage. Søknad om ledsagerbevis sendes til kommunen.

    Du kan lese mer om ledsagerbevis på helsenorge.no.

     

    Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FFOs Rettighetssenter.

  • Var dette til hjelp?
    Var dette til hjelp?

    Kommentarer fra brukere Kommentarer


    Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

    Legg inn en melding!

    Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

    (HTML-tagger fjernes)

    Spørsmål og svar

    Kan en jeg kjenner bli støttekontakt?
    Hei Hvis man har det vanskelig sosialt, eller har ulike sammensatte problemstillinger, så kan det være mulig at man kan få en støttekontakt.  Du...