Hopp til hovedinnholdet
Følg ung.no på Snapchat
116111.no
116111.no

A-Å

Rehabilitering

Stetoskop og hjerte (colourbox.com)
REHABILITERING: målet med rehabilitering er å gi deg best mulig selvstendighet, mestringsevne og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Retten til helsehjelp kan blant annet innebære hjelp til rehabilitering. Rehabilitering skal bidra til å gi deg best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Offentlig og kvalitetssikret
Stetoskop og hjerte (colourbox.com)
REHABILITERING: målet med rehabilitering er å gi deg best mulig selvstendighet, mestringsevne og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Hva er rehabilitering?

I forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3 er rehabilitering definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

 

Rett til rehabilitering i kommunen

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 skal kommunen tilby sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering. Dette kan for eksempel være fysioterapi.

Litt forenklet kan man si at kommunen har ansvaret for den helsehjelpen som spesialisthelsetjenesten (sykehusene/helseregionene) ikke har ansvaret for. Grensen for hva kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvaret for går i hovedsak på hvor spesialisert helsetjenesten er. For eksempel er det ikke kommunen som har ansvaret for å foreta en utredning av hjertesykdom. Dette ansvaret har spesialisthelsetjenesten.

Hvem som har rett til hjelp i kommunen står i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2, som sier at alle som oppholder seg i Norge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det er egne regler for de som ikke har fast opphold i Norge i forskrift om tjenester til personer uten fast opphold.

Det er både personer med somatisk sykdom eller skade, psykiske problemer eller lidelser, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne som har krav på hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Minstestandard

Nødvendig helsehjelp, inkludert rehabilitering, skal gis innenfor det som kalles en forsvarlig minstestandard. Det betyr at man ikke vil ha rett til et optimalt helsetilbud, men det helsetilbudet som tilbys må være forsvarlig ut fra en faglig vurdering.

Skjønnsmessige vurderinger

Den konkrete vurderingen av om du har rett til nødvendig helsehjelp beror på en del skjønnsmessige avveininger. Det må først avklares om du har et nødvendig behov for rehabilitering. Så må det avklares hvordan rehabiliteringen skal gis og i hvilket omfang, for eksempel 5 eller 10 timer i uken.

Det nærmere innholdet i rehabiliteringen må fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Kommunen står i utgangspunktet fritt til å velge hvilken type rehabilitering de vil tilby, men rehabiliteringen må kvalitativt og kvantitativt oppfylle det juridiske kravet til nødvendig helsehjelp. Det vil si minimum oppfylle minstestandarden.

 

Rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a sier at det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder sykehustjenester.

Spesialisthelsetjenesten omfatter også rehabilitering.

Om man har rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten kommer an på om man defineres som rettighetspasient. Pasient- og brukerrettighetsloven har regler for hvem som har et juridisk krav på nødvendig helsehjelp som for eksempel rehabilitering.

I pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b står: “Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i løpet av vurderingsperioden, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §2-2 første ledd, fastsette en frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever."

"Nødvendig helsehjelp" i pasient- og brukerrettighetsloven omfatter også rehabilitering.

Hvem som er å anse som rettighetspasient og dermed har rett til å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er nærmere presisert i prioriteringsforskriften § 2, hvor hovedvilkårene er at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Prioritering mellom pasienter skal vurderes ut fra alvorlighets- og hastegrad.

 

Hvordan kan jeg vite hvilket tilbud som er best for meg?

Det kommunale rehabiliteringstilbudet gis i hovedsak gjennom fysioterapitjenesten i kommunen. Du bør derfor sjekke med kommunen om hvilket tilbud de har.

Når det gjelder mer spesialisert rehabilitering vil dette være et ansvar for de regionale helseforetakene. Hver enkelt helseregion har ansvaret for å tilby nødvendig rehabilitering til sine innbyggere. Tilbudet om rehabilitering gis dels ved egne helseinstitusjoner og dels ved eksterne opptreningsinstitusjoner som har avtale med helseregionen.

Det finnes også noen landsdekkende opptreningsinstitusjoner som for eksempel Sunnaas og Beitostølen helsesportssenter. Du kan selv ta kontakt med opptreningsinstitusjonen. De kan gi deg informasjon om hvordan du søker om plass.

Hva hvis jeg ikke er fornøyd med det tilbudet jeg har fått?

Hvis du mener at du ikke får et godt nok tilbud, kan du klage til Fylkesmannen. Du finner reglene for klage i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7. Du kan kontakte pasient- og brukerombudet i ditt fylke for å få hjelp til å klage.

 

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FFOs Rettighetssenter.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Plager etter ulykke
Hei gutt,   du skal vite det at du ikke er alene om å slite mye etter en slik ulykke. Det kan ta lang tid å komme tilbake, men du kommer til å...