Samer er en folkegruppe og et urfolk som i dag bor i et område fra Kolahalvøya i nordøst (Russland) til Hedmark i sør i Norge, men også i nordre deler av Sverige, Finland og Russland. Kjerneområdet finner vi i de indre delene av Nordkalotten. Dette området kalles Sápmi på samisk.

Mange navn

Navnet same er den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi (nordsamisk) eller saemie (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og språk. Tidligere har samer blitt kalt finner av nordmennene, og lapper (fi. lappalaiset, ru. lopari) av svensker, finner og russere, og språket har blitt kalt lappisk. Disse uttrykkene blir i dag ofte ansett som nedsettende. Derfor har man i de siste tredve årene tatt i bruk etnonymene (det et folk kaller seg selv) same og samisk også på andre språk.

 

 

Flest i Norge

Det er vanskelig å si hvor mange samer det finnes. Man anslår at et sannsynlig tall ligger på i overkant av 60.000, hvor ca 40.000 lever i Norge. Likevel er det under en tredel av disse som faktisk snakker samisk (15.000 i Norge, 3.000 i Sverige, 2.000 i Finland og 500 i Russland).

Samene i dag

Også i dag eksisterer det mange myter om samer. De færreste bor i lavvo (sametelt) og de tradisjonelle samiske leveveiene som reindrift, småbruk og fiske utøves i dag kun av et mindretall. Faktisk finner man den største konsentrasjonen av samer i Oslo.

 

 

Etter den dramatiske kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 1970-tallet, har den samiske bevisstheten vokst. Motstanden mot utbyggingen ble så sterk at regjeringen i 1980 oppnevnte Samerettsutvalget. De skulle utrede samenes rettsstilling, og utvalgets arbeid førte til Sameloven i 1987. Denne loven la grunnlaget for opprettelsen av Sametinget (1989) og innføringen av samenes rettigheter i Grunnloven. Omsider hadde samene og samisk språk og kultur blitt anerkjent av den norske stat.