Samtidig som den norske identiteten blomstret opp, slo sosialdarwinismen rot. Det var tanken om «den sterkestes rett», og mange mente samene var laverestående og bare kunne overleve hvis de ble norske. Et offentlig utvalg mente i 1924 at ”Samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning”. Dette synet på samer og samisk kultur som mindre verdt, var utgangspunktet for hele fornorskningspolitikken.

Offentlig diskriminering

Politikken og tankegangen var tydelig i lovene, og det norske språket og kulturen ble favorisert overalt. Etter 1888 kunne bare nordmenn og svensker kjøpe seg jord i Norge, og du kunne bare få norsk statsborgerskap om du kunne snakke norsk.

I 1902 ble det lagt fram en ny lov om salg av landområder i Finnmark, hvor bare nordmenn kunne kjøpe jord. De som kjøpte måtte kunne snakke, lese og skrive norsk språk og bruke det til daglig. Denne loven gjaldt faktisk helt fram til 1965, og gjorde blant annet at mange familier endret navn til noe norsk for å kunne kjøpe jord. Dermed forsvant mange samiske slektsnavn.

 

 

Forbudt å snakke samisk på skolen

På skolen var det også fokus på det norske språket. Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i Nordland, Troms og langs kysten av Vest-Finnmark. I 1898 ble dette området utvidet til å gjelde hele det norske området av Sápmi, og det var forbudt å snakke samisk i friminuttene. Dette ble ikke opphevet før i 1959.

Etter 2. verdenskrig begynte synet på språklige og etniske minoriteter å endre seg. Det ble inngått avtaler om folkerett som fikk innvirkning på Norge. I 1948 kom det en rekke forslag for å tilpasse skoletilbudet for samiske barn, og i 1956 ble det satt ned en komité som skulle utrede samespørsmål. De mente at det var "innlysende at det var begått feil", blant annet i skolepolitikken.

 

 

I 1967 ble undervisning i samisk en rettighet, og samme år ble det etablert en samisk videregående skole (gymnas). Likevel er alle samiske språk i større eller mindre grad utrydningstruet, og en del er utdødd eller nesten utdødd.

Nye erttigheter

På 1970-tallet arbeidet samiske organisasjoner aktivt for å delta i det internasjonale urfolksarbeidet. Etter Alta-saken, der samer demonstrerte mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ble det tydelig at de trengte et nytt lovverk og et organ som kunne jobbe for samene. Derfor kom det en ny samelov i 1987, en egen grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn i 1988, og Sametinget ble åpnet i 1989.

 

 

Under åpningen av Sametinget i 1997 ba kong Harald om unnskyldning for måten staten hadde behandlet samene på. Han sa blant annet:

    «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»