Det kan være utfordrende når foreldre får ny kjæreste. Det at foreldre har blitt forelsket i noen betyr ikke at barna deres føler det samme. Det kan foreldre glemme helt. Kanskje har mamma eller pappa hatt det tøft i det siste og vært lenge alene. Endelig har de funnet kjærligheten igjen og de tenker mest på det, og dermed kanskje mindre på deg. Det kan føles ensomt. Det kan føles som at den nye kjæresten tar plassen din – både følelsesmessig men også i praksis.

Mamma eller pappa er forelska igjen, men det betyr jo ikke at du er det

Kanskje flytter den nye kjæresten også inn sammen med dere. Plutselig må du forholde deg til en helt ny, fremmed voksen i det huset som skal være ditt fristed og din trygge plass. Før kunne du bevege deg rundt som du ville i hele huset ditt, løpe rundt uten klær, pelle nese i sofaen eller grine og kjefte litt uten å tenke på å ta deg sammen. Men nå er det ikke sånn lenger. Kanskje er det eneste stedet du kan være helt fri er på rommet ditt?

Det er ikke rart hvis du syns det er vanskelig. Da mamma eller pappa ble sammen med sin nye kjæreste ble ikke du stilt overfor noe reelt valg - du måtte bare godta å bli en del av dette. Det er ingen lett situasjon å være i og det er helt normalt å ikke like sine foreldres nye kjæreste.

FAKTA

Dersom du er modig nok til å prate med dine foreldre om hvordan du har det vil du trolig oppleve å få mer støtte og forståelse i det nye familielivet.

Er det greit at den nye kjæresten blander seg inn i familielivet?

Mange ungdommer opplever at den nye kjæresten som kommer inn i familien plutselig begynner å mene noe om oppdragelse og husregler. Kanskje blir faste rutiner endret på. Tradisjoner oppløses. Tradisjoner du kanskje ikke tenkte over eller skjønte at var viktige for deg, men når de er borte kan det bli et savn. Det at ting er i endring kan oppleves som utrygt for barn og ungdommer. Det kan også oppleves provoserende og fortvilende. Ikke alle foreldre ser eller forstår dette av seg selv, og særlig glemmer de det når de er forelska.

Det kan også hende at du blir trist og lei deg over at din forelder slutter å vie like mye oppmerksomhet til deg og er mer opptatt av en annen. Du kan føle deg verdiløs, oversett, eller urettferdig behandlet. Mange ungdommer beskriver det som en sjalusi. Kanskje hadde du og mamma/pappa noen rutiner du likte, noen aktiviteter dere pleide å gjøre sammen, som nå plutselig gjøres om på eller ikke virker like viktige for mamma/pappa lenger? Det er lov å bli trist for dette.

Det er også lov å si ifra dersom du opplever at mamma eller pappas nye kjæreste lager regler som du ikke er enig i. I hovedsak er det dine foreldre som er ansvarlige for oppdragelsen av deg og som har omsorg for deg. Selvsagt må alle som bor i et hus vise hverandre respekt og bli enige om hvilke regler som skal gjelde. Men det er lov å si ifra hvis du føler at dine grenser blir tråkket over, eller hvis du er uenig i det mamma/pappas nye kjæreste mener og gjør i huset der du bor.

Hjelp, jeg har fått stesøsken

En ting er å forholde seg til en ny voksen. Men hva hvis denne voksne i tillegg har med seg sine egne barn inn i forholdet med din mamma/pappa? Barn som kanskje har det akkurat som deg – føler seg oversett, såra, og kanskje ikke liker den nye situasjonen de føler seg tvunget inn i? Da er det typisk at en slik sårhet vil gå ut over noen som er på ”lik linje” med en selv, altså at stesøsken begynner å mislike hverandre eller krangle. Men husk - at akkurat som deg, har ikke dine stesøsken heller hatt noe reelt valg om å bli med inn i den nye familien. Da er det viktig å ikke bebreide dem for at de er der, men heller plassere ansvaret der det hører hjemme og ta opp problemet med din egen forelder.

Noen ganger opplever ungdommer at foreldrene får barn med sin nye kjæreste og at de – helt uten å ha ønsket seg det, får et nytt halvsøsken. Et søsken som er den eneste i huset som bor sammen med begge sine foreldre og som får masse oppmerksomhet og kjærlighet – kanskje mer enn du føler at du får? Det kan gjøre at du blir sjalu, sint og sår. Det kan være veldig vanskelig å ha disse følelsene ovenfor et barn som er helt uskyldig. Kanskje føler du i tillegg en kjærlighet til dette nye barnet, som tross alt er ditt søsken? Et slikt kaos av følelser er ikke uvanlig når det kommer halvsøsken inn i familien. Du har lov til å reagere! Men det er viktig at du prater om det med noen slik at forholdet mellom dere barna kan få være trygt og godt- og noe helt eget.

Hva kan være bra med å få nye familiemedlemmer?

Hvis noen irriterer oss, har vi ofte lett for å lete etter egenskaper som styrker vår oppfatning av dem om hvor teite de er. Men hva med å snu det på hodet? Har mamma/pappas nye kjæreste noen gode kvaliteter som du kan prøve å sette mer pris på? Og hva kan du gi blaffen i? Kan stesøsken bli en fin alliert, som faktisk vet litt om hvordan det er å få en ny familie uten å be om det? Et stesøsken kan faktisk bli en viktig person du kan dele erfaringer med, hvis du tillater deg selv å bli kjent med vedkommende.

Selv om det er vanskelig å se mammaen/pappaen sin sammen med en ny kjæreste, kan det også være godt og trygt for barna å tenke på at forelderen sin har det bra i kjærlighetslivet sitt. Når foreldre har det bra på kjærlighetsfronten har de gjerne mer overskudd og glede også til andre ting. Tenk etter på hvilken måte du merker det, kan det også være noe i dette som blir positivt for deg?

Hvordan snakke med forelska foreldre om det som er vanskelig?

Det kan være vanskelig å snakke med forelska foreldre om at du føler deg oversett eller ikke liker den nye kjæresten deres, eller dine nye ste-/halvsøsken. Kanskje er du redd for at de vil bli sinte eller såra og ta det som en kritikk mot den nye kjæresten deres? Kanskje føler du deg masete eller sær som ikke er fornøyd med den oppmerksomheten du får? Kanskje tenker du at det letteste for alle er om du bare holder det inni deg og later som alt er bra? Men det viktig at du tør å fortelle om de følelsene du har, selv om det er vanskelig å si noe.

Dine foreldre bryr seg masse om deg, og de vil bli glade for at du tør å si ifra hvordan du egentlig har det. Det er jo bare når de vet det, at de kan hjelpe deg med det. Og så kan det jo hende at mamma/pappa vil fortelle deg litt om hvorfor de har valgt som de har gjort. Og kanskje hvis du forstår dette bedre så er det lettere for deg å godta valget deres og tingene de gjør.

Det at du ber om mer oppmerksomhet eller sier at du ikke liker deres nye kjæreste, kan forståes som et uttrykk for at du er glad i forelderen din og gjerne vil beholde det normale, stabile forholdet som er, uten forandringer. Forandringer er ofte usikre. Du vet jo hva du har men ikke hva du får! Derfor er det ikke rart at du i starten reagerer negativt på en så stor forandring i livet som det å få en ny voksen inn i livet, og kanskje attpåtil et eller flere nye søsken. Dersom du er modig nok til å prate med dine foreldre om hvordan du har det vil du trolig oppleve å få mer støtte og forståelse i det nye familielivet.