Dysleksi brukes om uvanlig store vanskeligheter med å lære å lese og skrive. Slike vansker kan dreie seg om

  • læringen av bokstavene,
  • problemer med å skille dem fra hverandre,
  • læring av bokstavlydene
  • eller problemer med å forme bokstavene.

Det er ingen sammenheng mellom dysleksi og evnenivå.

 

 

Hva er årsaken til dysleksi?

Årsakene til dysleksi er stort sett forbundet med en svikt i det fonologiske systemet, evnen til å arbeide med lydene i språket, som for eksempel evnen til å høre alle lydene i et ord. Den fonologiske svikten som antas å ligge bak dysleksiproblemet, kan være en feilutvikling i det sentrale nervesystemet, som igjen blir bestemt av arv og miljø i svært ung alder.

Er dysleksi et vanlig problem?

I Norge regnet vi med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad har lese- og skrivevansker.

Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos fem til åtte prosent av befolkningen.

Det betyr at det er elever med dysleksi i nesten alle skoleklasser. Det er også en vanlig oppfatning at flere gutter enn jenter har dysleksi. Dysleksi forekommer ofte hos flere medlemmer i samme familie.

 

 

Hva kan gjøres?

Det er mye som kan gjøres både med lese- og skriveferdigheter, men det finnes ingen råd som passer alle. Dette er også noe som krever tid, stor innsats og tålmodighet. Først og fremst er det viktig å forstå problemer og muligheter, og ikke la andre få deg til å tro at du er dum. Det finnes også mange hjelpemidler for dyslektikere.

Hvordan vet du at du er dyslektisk?

Noen ønsker å bli testet for å få vite om de har dysleksi eller ikke. Testing av lese- og skrivevansker gjøres av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller av privatpraktiserende logopeder, pedagoger og psykologer.

I skolen testes klasser jevnlig slik at skolen kan sjekke at leseopplæringen går som den skal. Elever som har problemer kan plukkes ut og gis ekstra undervisning. Barn som ikke lykkes med å lære å lese blir ofte testet hos PPT.

 

 

Andre plager

Dyslektikere kan også ha andre vansker enn lese- og skriveproblemer. Mange har flere vansker samtidig, og disse vil kunne forsterke hverandre. Det er vanskelig å konsentrere seg lenge om gangen om noe som er vanskelig. Derfor vil mange som har lesevansker ha problemer med å konsentrere seg om lesing.

ADHD kan gi problemer med lesing selv uten språkvansker. Kombinasjonen ADHD og dysleksi kan for mange gi ekstra utfordringer.

Noen dyslektikere har problemer med å lære matematikk, mens andre er gode i matematikk. Det er derfor ingen klar sammenheng mellom lesevansker og mattevansker. I skolen kan lesevansker alene gjøre matematikk vanskelig.

Personer med dysleksi kan også ha språkvansker, og noen lider også av synsproblemer i tillegg til dysleksi.

  • arrow_drop_down_circle  Dysleksi som voksen
    De problemene som gjør det vanskelig å lære lesing og skriving fortsetter ofte inn i voksen alder.

    Voksne dyslektikere vil ofte kjennetegnes ved at de leser langsomt eller usikkert, skriver enkelte ord feil og strever med å skrive lengre tekster. Mange sliter også med lav selvtillit og manglende tro på seg selv. Dette kan for noen være et større problem enn langsom lesing og skrivefeil.