[Les artikkelen på nynorsk]

Novellen er en forholdsvis kort fortelling. Den skildrer gjerne en enkelthending eller små klipp fra livshistorien til en person. Handlingen i en novelle spenner vanligvis over et kort tidsrom, og det er få personer med. I novellen kan mye bare være antydet - du trenger ikke skrive alt rett ut, men heller gi små hint.

Som personene i andre typer fortellinger, møter også hovedpersonen i novellen et problem eller en konflikt. I mange noveller bygges spenningen opp mot et høydepunkt nær slutten. Dette høydepunktet er ofte samtidig et vendepunkt der konflikten eller problemet får ei overraskende og uventet løsning og slutt.

Typiske trekk

  • Ofte åpning uten en innledning: man går rett på sak, gjerne midt i en situasjon.

  • Handlingen skjer over et kort tidsrom.

  • Teksten bygger seg opp gjennom en konflikt eller en uro, f.eks. et problem som truer eller en angst hos hovedpersonen.

  • Konflikten topper seg i et kritisk punkt, ofte kalt spenningstopp, høydepunkt eller klimaks.

  • Denne spenningstoppen fører ofte samtidig til et vendepunkt i hovedpersonen eller handlingen.

  • Slutten er ofte overraskende.

  • Novellen skrives som regel i jeg-form (1. person) eller i han/hun-form (3. person).

  • I mange novelletekster finner du repetisjoner: det kan f.eks. være handlinger som skjer flere ganger, eller det kan være ord/uttrykk som forfatteren bruker flere ganger.

  • Ofte mye bruk av kontraster i språk og skildringer.

  • Innholdet i teksten kan være en blanding av handlingsreferat, scene/replikkveksling og skildring.

  • Konsentrert: Stoffet skal være intenst og kortfattet, og engasjementet stort. Skriv økonomisk og overlat en del til leseren å forstå selv.

Konsentrert og kortfattet

Fordi novellen skal være kort, må forfatteren velge bort alle hendelser og detaljer som ikke er strengt nødvendige. Hver opplysning som står igjen, blir dermed tilsvarende mer betydningsfull. I tillegg vekker nettopp det usagte nysgjerrigheten vår, og vi suges inn i historien fordi fantasien vår dikter opp det som ikke sies. Den konsentrerte formen gjør at:

  • Få personer kan delta i handlingen.

  • Du må ikke brette ut person- og miljøskildringen din i stort format. Vær gjerrig med ordene når du skriver en novelle!

  • Prøv å ta fram typiske, karakteristiske detaljer om personen(e) du skriver om. Bruk få og velvalgte ord som sier mye om vesentlige sider ved menneskene som er med i historien din. Tving leseren til å "lese mellom linjene", det vil si at leseren selv må finne eller dikte opp det du velger å ikke skrive.

  • I mange noveller finner du svært korte setninger. Mange uttrykk har dessuten ikke hel eller "normal" setningsoppbygning.

Vanskelig å skrive noveller?

Både ja og nei. Det tar tid å mestre sjangeren, og mange som skriver glemmer ofte å legge inn en utvikling i historien. Personene skal gjerne erfare noe viktig og vesentlig i livene deres. Skriver du om personer, miljøer og hendelser du er har et forhold til, vil det gjøre teksten mer troverdig - og lettere for deg å skrive.

Selv om novellesjangeren har mange typiske trekk, kan du skrive om nær sagt alt mulig. Du trenger ikke starte eller slutte på en bestemt måte, men det du har lest om her er teknikker som er mye brukt. Ta deg gjerne tid til å lese noveller andre brukere har skrevet her på ung.no, så vil du se at virkemidlene varierer en del. Men grunnmønsteret vil du mest sannsynlig finne igjen i de fleste tekstene. Spør også på biblioteket ditt, så kan de som jobber der hjelpe deg med å finne fram til novellesamlinger som passer deg.

Det viktigste er å holde interessen til leseren oppe gjennom hele novellen, og at han/hun føler at han/hun sitter igjen med noe etter å ha lest den ferdig.

Lykke til!