Studier viser at 65% av 16-19 åringer bruker mer enn 30 minutter på å sovne når de legger seg. Det er altså vanlig at det tar litt tid før man sovner. Søvnlengde i ukedagene er i snitt 6,25 timer hos ungdommer - det anbefalte er mellom 8,3 og 9,2 timer.

Trøbbel med for lite søvn

Ikke uventet gir dårlig eller lite søvn ofte skolefravær, og det går også ut over karakterer. Spill, pad, TV er forbundet med dårlig og lite søvn. Får du før lite søvn over tid, øker sjansene for økt vekt, diabetes 2, hjerte-og karsykdommer og dødelighet.

 

 

Tips til deg som sover dårlig

Sliter du med søvn har vi gode råd til deg. Disse er også nyttige for deg som ønsker å forebygge søvnproblemer. Prat gjerne med en fagperson som kan støtte deg hvis du ikke får orden på søvnvanskene alene. Fastlege, helsesykepleier, psykolog eller kanskje sosiallærer kan støtte deg.

 

  • Det er viktig med regelmessig mosjon, men avslutt minst 3 t før sengetid.
  • Unngå å sove på dagtid (eventuelt tillate en middagslur på under 20 minutter).
  • Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid.
  • Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helga.
  • Få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 t etter at du har stått opp).
  • Unngå å bli eksponert for sterkt lys dersom du må opp om natta.
  • Unngå kaffe, te og koffeinholdige drikker (Cola, Battery o.l.)) etter kl. 17. Røyk forstyrrer også søvnen.
  • Unngå å være sulten eller å innta tungt måltid ved sengetid.
  • Bruk senga til å sove i, ikke til å spille i.
  • Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk ev. maske og ørepropper.
  • Ikke se på klokka hvis du våkner om natta.
  • Sett av en "problemtime" om ettermiddagen/tidlig kveld hvor du tenker gjennom dine bekymringer og problemer. Unngå å ta med deg bekymringer/problemer i sengs.
  • Unngå regelmessig bruk av sovemidler.

 

 

Hvem kan hjelpe deg?

Først bør du prate med foreldrene dine om at du trenger litt hjelp til å få gode søvnvaner. De kan minne deg på leggetid, å slå av data, TV, mobil og lys, og med å vekke deg om morgenen.

Du kan også prate med helsesykepleier på skolen din, på helsestasjon for ungdom, eller du kan prate med fastlegen din.

Du kan gjerne fylle ut et søvnkartleggingsskjema og ta med til dem når du skal prate med dem. Hvis du fyller ut skjemaet, får du selv god oversikt over problemet, og det blir lettere for dem å gi deg god hjelp. Kanskje kan du også selv gjøre noen små forandringer når du mer tydelig ser hva hovedproblemene er.