Har jeg en spiseforstyrrelse?

Grensen for når et anstrengt forhold til mat og kropp går over i en spiseforstyrrelse er glidende. I denne artikkelen finner du noen svar som er til hjelp.

Sist oppdatert: 30.12.2021 Av: Psykiater Finn Skårderud og psykologstudent og sekretær ved Villa SULT Anna Celine Røstbakken

To unge jenter som koser seg med pizza
SKJULE: Mange prøver å skjule at de har et vanskelig forhold til mat, og grensen for når det går over i en spiseforstyrrelse er glidende. Foto: Andreea Pop/Unsplash

Noen ganger kan vi bekymre vi oss for hva vi spiser og hvordan vi ser ut, og andre ganger tenker vi ikke så mye på det. Slike følelser og tanker kan komme og gå i perioder. Dette er normalt.

Hva betyr det å ha en spiseforstyrrelse?

Grensen for når et anstrengt forhold til mat og kropp går over i en spiseforstyrrelse, er glidende. Spiseproblemer blir alvorlige når tanker og følelser konsentreres rundt mat og kropp så mye at det overskygger resten av livet – forholdet til venner og familie, skole, jobb og interesser. Man kan føle seg underlagt en kontroll som styrer tanker, handlinger og valg i hverdagen.

Spiseforstyrrelsen blir et kontinuerlig prosjekt som man ikke bare kan bestemme seg for å legge fra seg eller slutte å tenke på.

Mange isolerer seg og trekker seg gradvis vekk fra livsområder som tidligere ga glede fordi spisemønster, treningsplaner eller frykt for å konfronteres med spiseproblemene overskygger og dominerer livet.

Ofte er det ikke bare vanskelig å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser, og ofte til andre mennesker.

Kan jeg ha en spiseforstyrrelse?

  • Dominerer tanker og følelser omkring mat, vekt og kropp livet ditt?
  • Hender det at du kaster opp etter et måltid fordi du føler deg for mett?
  • Er du redd for å miste kontrollen over hva du spiser?
  • Har det vært betydelige svingninger i vekt?
  • Du som er jente, har du mistet menstruasjonen?
  • Opplever du deg selv som for stor, selv om andre sier at du er for tynn?
  • Er det vanskelig å spise mat som er laget av andre?

Det finnes flere andre tegn. Men svarer du ja på flere av disse, er det grunn til å tro at du er i faresonen.

Handler om mer enn mat og vekt

Selv om spiseforstyrrelser handler om ulike måter å kontrollere mat og vekt på, handler lidelsen først og fremst om følelser.

For den enkelte kan symptomene man ser utad, ha mange ulike meninger og funksjoner. For noen kan det dreie seg om at man forsøker å dempe eller kvitte seg med opplevelser av kaos og forvirring, ensomhet, nummenhet eller utilstrekkelighet.

Vanskelige følelser på innsiden ”flyttes” til utsiden, og blir forsøkt løst gjennom konkret håndtering av kropp og mat. Følelser av lykke og ulykke, av suksess og nederlag knyttes gjerne til konkrete opplevelser av kropp og mat.

Vi kan si at kroppen er blitt et slags språk: Symptomene, som kan være åpne og synlige eller mer subtile og skjulte, blir et uttrykk for underliggende følelser og måten disse følelsene håndteres på.

Selvfølelse og kontroll

Spiseforstyrrelser handler ofte om lav selvfølelse og opplevelsen av å mangle kontroll.

Vår selvoppfatning og selvfølelse er knyttet til evnen til å mestre følelser, og til å kunne forstå hva som skjer både i og rundt oss selv. Personer med spiseforstyrrelser strever ofte med å gjenkjenne, utholde eller sette ord på hvordan de har det og hva de har behov for.

Jo mindre du kjenner egne behov og impulser, jo viktigere og vanskeligere blir det å holde dem under kontroll. Kontrollen over maten og kroppen kan være forsøk på å oppnå bedre kontroll og selvfølelse.

Andre kan søke til kroppen som tilfluktsted for ubehagelige og forvirrende følelser. Indre ubehag blir forsøkt ”spist vekk” eller ”sultet vekk”.

Behovet for kontroll kan ha sammenheng med en følelse av å bli overveldet. Det som skjer i kroppen er noe ukjent og voldsomt, og må bli forsøkt kontrollert. Slippes impulser (for eksempel sult eller sinne) frem, kan noen frykte at det skal løsne et helt skred.

Styringen blir for noen en alt-eller-intet-kontroll, både når det gjelder mat og når det gjelder følelser.

Avhengighet av andre

Lav selvfølelse og dårlig kontakt med følelser gjør at noen mister tillit til kroppens ”indre retningslinjer” for hvordan de har det og hva de trenger.

Når man stoler lite på seg selv, er det lett å bli ekstra følsom for andres blikk og kommentarer. Mange søker bekreftelse og anerkjennelse fra andre, gjennom prestasjoner i for eksempel skole eller jobb.

Noen utvikler en sterk intuitiv evne til å fange opp andres menneskers behov, og bruker mye tid og energi på tilfredsstille dem. Det blir vanskelig å skille mellom egne og andres forventninger. Samtidig som man lengter etter nærhet, kan mange lett føle seg invadert eller oversvømt når kontakten blir for tett.

Spiseforstyrrelsen som venn og fiende

Mange som strever med spiseforstyrrelser opplever lidelsen som både en venn og en fiende. På den ene siden er det å ha en spiseforstyrrelse smertefullt og ensomt, men på den andre siden frykter mange at de også kan miste noe trygt de trenger.

For noen har spiseforstyrrelsen vært en livsledsager og mestringsstrategi i mange år. Noen kan derfor oppleve motstridende følelser mot å skulle bli frisk eller be om hjelp.

Å ta kontroll over maten og kroppen oppleves som en løsning på en vanskelig situasjon. Spiseforstyrrelser stjeler tid, oppmerksomhet og humør, og rammer det sosiale livet. Om du ikke får hjelp, kan det påvirke det psykologiske, fysiske og sosiale negativt.

Har jeg en spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelser er komplekse og vil variere fra person til person. Dersom du tror at du har en spiseforstyrrelse, er det viktig at vanskene ikke bagatelliseres.

Våg å dele det med andre. Det kan i første omgang være foreldre eller andre voksne, eller det kan være en fastlege eller helsesykepleier. Sammen kan dere vurdere hva slags hjelp som vil være riktig for deg.

Nedenfor har vi samlet noen råd som kan være nyttige for veien videre.

Jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse – hva nå?

• Søk hjelp! Det er både ensomt, unyttig og farlig å sitte alene med så alvorlige problemer. Ikke ta sjansen på at dette er noe som går over av seg selv. Spiseforstyrrelser, enten det er anoreksi, bulimi, overspising eller uidentifiserte spiseforstyrrelser (EDNOS), setter kroppen din på harde prøver. Du trenger en legeundersøkelse. Legen, eller annen helsearbeider er vandt til å snakke om disse temaene.

• Det kan være trygghet i å få veiledning om hva som er normalt næringsbehov. Er du under 18 år, er det viktig at foreldrene dine også får den veiledningen for å hjelpe og støtte deg. Mange som strever med spiseforstyrrelser føler seg allerede som ernæringseksperter etter å ha pugget kaloritabeller, men har et forstyrret bilde på hva kroppen behøver.

Dersom du har bulimi, er regelmessige måltider en god hjelp til å bli frisk, helst fire til seks måltider i døgnet. Har du anoreksi, bør du være klar over at jo mer utmagret du blir, jo mer besatt blir du av tanken på mat.

Om du er under eller over 18 år, er spiseforstyrrelse vanskelig å håndtere alene. Det er derfor nødvendig å få støtte til å klare å spise nok mat regelmessig. Foreldre eller andre nære omsorgspersoner kan gi deg den støtten.

Fakta

Hvem kan hjelpe deg?

  • Venner/familie

Det viktigste er at du snakker med noen. Hvis du synes det er vanskelig å ta skrittet å snakke med noen utenforstående alene, kan det være godt å ha med seg noen i familien eller en god venn. Sannsynligheten er stor for at de vet om spiseforstyrrelsen din allerede, selv om du kanskje aldri har sagt noe før. Ofte kan det føles godt å dele vonde tanker og følelser med noen uansett.


  • Helsesykepleier/helsestasjon for ungdom

Du treffer helsesykepleier på de fleste skoler og helsestasjoner for ungdom. Du kan gå til helsesykepleier med spørsmål om det meste, slik som kropp og helse, og vanskelige tanker og følelser. Helsesykepleier kan hjelpe deg videre hvis du trenger hjelp fra andre instanser.


  • Fastlegen

Fastlegen din kan også være et godt sted å starte for å få hjelp med spiseforstyrrelsen. Fastlegen kan i tillegg til å hjelpe deg med behandlingstilbud, også undersøke deg hvis det har oppstått kroppslige problemer i forbindelse med spiseforstyrrelsen.


  • Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO)

SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller sliter med forholdet mat, kropp og vekt. De har aktuelle info om spiseforstyrrelse på nettside og blogg. De gir informasjon og støtte på telefon og chat. Når du kontakter Spiseforstyrrelsesforeningen treffer du alltid personer som har egenerfaring eller er pårørende, og alle har taushetsplikt.


  • ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

ROS er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse – for deg som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for dine pårørende. De tilbyr gratis støtte, råd og veiledning fysisk ved lokale sentre og digitalt på video, e-post, telefon og chat.

Stengt

SpiseforstyrrelserMat og kosthold
To unge jenter som koser seg med pizza
SKJULE: Mange prøver å skjule at de har et vanskelig forhold til mat, og grensen for når det går over i en spiseforstyrrelse er glidende. Foto: Andreea Pop/Unsplash

Fakta

Hvem kan hjelpe deg?

  • Venner/familie

Det viktigste er at du snakker med noen. Hvis du synes det er vanskelig å ta skrittet å snakke med noen utenforstående alene, kan det være godt å ha med seg noen i familien eller en god venn. Sannsynligheten er stor for at de vet om spiseforstyrrelsen din allerede, selv om du kanskje aldri har sagt noe før. Ofte kan det føles godt å dele vonde tanker og følelser med noen uansett.


  • Helsesykepleier/helsestasjon for ungdom

Du treffer helsesykepleier på de fleste skoler og helsestasjoner for ungdom. Du kan gå til helsesykepleier med spørsmål om det meste, slik som kropp og helse, og vanskelige tanker og følelser. Helsesykepleier kan hjelpe deg videre hvis du trenger hjelp fra andre instanser.


  • Fastlegen

Fastlegen din kan også være et godt sted å starte for å få hjelp med spiseforstyrrelsen. Fastlegen kan i tillegg til å hjelpe deg med behandlingstilbud, også undersøke deg hvis det har oppstått kroppslige problemer i forbindelse med spiseforstyrrelsen.


  • Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO)

SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller sliter med forholdet mat, kropp og vekt. De har aktuelle info om spiseforstyrrelse på nettside og blogg. De gir informasjon og støtte på telefon og chat. Når du kontakter Spiseforstyrrelsesforeningen treffer du alltid personer som har egenerfaring eller er pårørende, og alle har taushetsplikt.


  • ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

ROS er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse – for deg som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for dine pårørende. De tilbyr gratis støtte, råd og veiledning fysisk ved lokale sentre og digitalt på video, e-post, telefon og chat.

Stengt

SpiseforstyrrelserMat og kosthold

Spørsmål og svar

Fikk du svar på det du lurte på?