Myte: Alle med en alvorlig spiseforstyrrelse er sykelig undervektige.

Fakta: Alvorlighetsgraden av en spiseforstyrrelse avgjøres ikke av hvor lite man veier. De fleste som strever med spiseforstyrrelser er overvektige, normalvektige eller svinger i vekt. Man kan ikke finne ut om en person har en spiseforstyrrelse bare ved å se på dem. Det er den enkeltes forhold til maten, kroppen og vekten som er avgjørende når man skal vurdere grad av alvorlighet.

Myte: Spiseforstyrrelser er bare en fase i tenårene

Fakta: Alle typer spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som krever profesjonell behandling og oppfølging. De forsvinner ikke av seg selv. Halvparten av de som rammes av en spiseforstyrrelse utvikler symptomer før fylte 18 år,

men sykdommen rammer alle aldersgrupper – fra små barn til eldre. Spiseforstyrrelser er en allmenn lidelse som kan oppstå på tvers av kulturell- og sosioøkonomisk bakgrunn, uavhengig av kjønn, alder og legning.

Myte: Spiseforstyrrelser rammer bare kvinner.

Fakta: Majoriteten av de som rammes av spiseforstyrrelser er kvinner. Det betyr ikke at spiseforstyrrelser er en såkalt ”kvinnelidelse”. Omtrent 10-20% av de som utvikler anoreksi og bulimi er gutter og menn. Tallet er høyere for gutter og menn som utvikler overspisingslidelse.

Myte: Anoreksi er den verste og vanligste formen for spiseforstyrrelser.

Fakta: Alle spiseforstyrrelser er alvorlige, og kan ha potensielt livstruende konsekvenser. Anoreksi er generelt den lidelsen med høyest mortalitet. Dødeligheten er lavere for dem som er i aktiv behandling enn dem som er utenfor behandling.

Anoreksi der det foreligger undervekt er den tilstanden som tradisjonelt utløser mest omtale og oppmerksomhet fordi det er så synlig for omverdenen. Forekomsten av bulimi og overspisingslidelse er imidlertid mange ganger høyere. Overspising rammer hyppigst; 90% av alle med spiseforstyrrelser overspiser i form av tvangsspising eller bulimi. Bulimi er som anoreksi en alvorlig medisinsk tilstand, og er ofte forbundet med mye skam knyttet til episoder med overspising og påfølgende oppkast. Mange som strever med bulimi er ofte livredde for å legge på seg, men går langt for å skjule sin spiseforstyrrelse.

Myte: De som har anoreksi kan bare bestemme seg for å spise igjen

Fakta: På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt, men symptomene kan være uttrykk for vanskelige følelser og måten disse følelsene håndteres på. Å bli frisk fra en spiseforstyrrelse krever behandling over tid. Bedring i seg selv krever hardt arbeid, og involverer mer enn bare å bestemme seg for å spise med viljestyrken. Mange har et ønske om å bli frisk, men er samtidig ambivalente da spiseforstyrrelsen i de fleste tilfeller blir en måte å takle intense og forvirrede følelser. Det er all grunn til å tro at alle ville bli frisk fra spiseforstyrrelsen om de bare visste hvordan.

Myte: Det er ikke mulig å bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse

Fakta: Med behandling, tid, tålmodighet og mot er det mulig å bli helt frisk. Majoriteten av de som lider av en spiseforstyrrelse blir helt friske. Desto raskere man får hjelp, desto bedre er prognosene.

Myte: Spiseforstyrrelser er et moderne fenomen skapt av dagens vestlige kultur

Fakta: Spiseforstyrrelser er ikke et nytt fenomen. Sykdommen har eksistert i mange hundre år, og hatt utbredelse i ulike kulturer. I enkelte tilfeller kan høyt kroppsfokus i samfunnet fungere som en trigger, men er ikke i seg selv årsaken til at noen utvikler en spiseforstyrrelse.

Myte: Man velger selv om man vil ha en spiseforstyrrelse

Fakta: Ingen velger – eller kan velge – å utvikle en sykdom. Spiseforstyrrelser utvikles over tid og krever profesjonell behandling og oppfølging. En streng diett kan virke som utløsende faktor for en spiseforstyrrelse, ved at begeret renner over, eller at man ikke klarer å stoppe dietten i tide. Den farlige tankegangen ”bare litt til” knyttet til vekt, muskelmasse eller kosthold kan bidra til utviklingen av en behandlingskrevende spiseforstyrrelse.

Myte: Å bli normalvektig betyr at man er frisk

Fakta: Ved alvorlige ernæringstilstander er det alltid en nødvendig del av behandlingen å normalisere matinntaket. Men å fjerne kroppslige sykdomstegn er ikke alltid tilstrekkelig for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Selv om den fysiske helsen er bedre i en periode, kan personen fremdeles ha de samme spiseforstyrrede tankene.

Myte: Personer med spiseforstyrrelser er bare ute etter oppmerksomhet

Fakta: Feil. Mange skammer seg over sykdommen og gjør alt de kan for å skjule symptomer. Ofte er den som har spiseforstyrrelse ikke engang klar over at noe er galt.

Myte: Man må være veldig tynn for å be om hjelp

Fakta:

Alvorlighetsgraden av en spiseforstyrrelse handler ikke om grad av underernæring. Personer som lider av spiseforstyrrelser kommer i alle former og størrelser, og man kan ikke finne ut om en person har en spiseforstyrrelse bare ved å se på dem. Dersom sykdommen ikke blir oppdaget tidlig, kan spiseforstyrrelser bli en svekkende og livstruende tilstand. Det er viktig å søke hjelp. Du fortjener hjelp like mye som alle andre.

Artikkelen er skrevet av Forfatter Kristine Getz, Psykologspesialist Bente Sommerfeldt og sekretær ved Villa SULT Anna Celine Røstbakken.