Hjelp, barnet mitt bruker narkotika
Å oppdage at ens barn ruser seg, er ofte et stort sjokk for foreldrene. Ofte får vi høre utsagn som «Han er jo så snill ellers» og «hun er jo egentlig kjempeintelligent». Det er vanlig at foreldre kjenner på mislykkethet når barnet begynner å ruse seg. Det kan kjennes som om du ikke har klart oppgaven å få barnet ditt trygt og godt gjennom livet og over til at de klarer å ta vare på seg selv. Dette er følelser mange foreldre kjenner på, enten barnet er 15 eller 40.
Snakk med barnet ditt om det som bekymrer deg i forhold til ditt dets rusbruk. Du bør ikke gå inn i samtalen med mål om å ordne opp eller få hen til å slutte, men først og fremst for å forsøke å forstå. En slik innfallsvinkel kan være langt mer konstruktivt for den videre dialogen.
Å finne en løsning i løpet av en samtale, er for ambisiøst. Å forvente en erkjennelse om rusproblemer, er også ambisiøst. Tenk gjennom hva du ønsker å oppnå med samtalen, og sett deg et mål med samtalen.
Det er viktig at dere lager en avtale om ny samtale. I mellomtiden kan barnet ditt få tid til å reflektere over samtalen og veien fremover. Fastsett tidspunkt for en ny samtale om kort tid. En oppfølgingssamtale gir anledning til å vise både at du bryr deg og at du følger med.
Det er viktig å huske på at selv om barnet ditt ruser seg, uansett hvor mye eller lite; så betyr det ikke at alt det andre hen er, forsvinner. Det å kun ha fokus på rusbruken, og ikke se det positive de klarer eller fremskrittene ditt barn viser, vil kunne skape større avstand mellom dere.
Det vi anbefaler er å formidle til barnet ditt at du/dere tar klart avstand fra barnets rusbruk, og at du/dere ikke synes det er ok. Vis bekymring, sett grenser, men også gjør det klart at hen kan komme til deg om hen trenger hjelp til å slutte.
Mer informasjon finner du hos Rustelefonen