49 % av studenter oppgir at de er redde for å holde muntlige fremlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger. (SHoT undersøkelsen 2018). Og hvis du er en av dem, har jeg møtt mange som deg på Ta Ordet kurs de siste ti årene. Jeg har sett studenter skjelve, hviske, gråte, ja nesten besvime i dette eksponeringsverkstedet vi arrangerer i SiO Helse. For det krever sitt når man skal møte frykt med mot. Jeg vet om deg som ikke har våget å melde deg på kurset også. At du har hoppet av studieretninger, latt være å søke jobber, blitt hindret i å gå opp til eksamen grunnet manglende muntlig presentasjon.

Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor noen utvikler sterk angst for muntlige presentasjoner. Jeg har hørt deg fortelle om ekkoet av latteren fra bakerste rekke på barneskolen. Om tankene i hodet ditt om å miste all kontroll i påsyn av dem du helst vil imponere. Om følelsen av karakterbrist; at du som ellers er så veltalende og sosialt anlagt, omdannes til et forskremt rådyr, som frosset i frykt foran lyktene av en lastebil. Men, som SHoT resultatene sier; du er ikke alene, det er bare sånn det føles. Les gjerne den siste setningen en gang til.

Din fryktreaksjon er fantastisk, når den kommer i situasjoner der den trengs. Den er en enorm energimobilisering som hjelper deg å flykte eller sloss, for å overleve. Når en fare registreres, skiller du automatisk ut adrenalin, som får hjertet til å hamre, pusten til å øke og blodet til å konsentrere seg om de store musklene som inngår i kamp eller flukt. Den økte muskelspenningen gjør deg anspent, og du føler deg nervøs. Dette forklarer også at bein og armer skjelver og at temperaturen i kroppen svinger sånn at du det ene sekundet svetter og det neste fryser. Mens du aksepterer å oppleve hjertebank, rask pust og svetting mens du er på løpetur, opplever du disse fysiologiske reaksjonene som faretruende når du skal stå i ro og for eksempel snakke foran en forsamling.

Det er derfor du som er livredd for foredrag, mest sannsynlig har utviklet en fabelaktig evne til å unngå. Unngåelse er fryktens topp-kort, Spar-Esset i stokken, den som stopper deg fra å lene deg for langt ut, hoppe fra for høyt opp, dykke alt for langt ned. Men for deg med taleangst er den jokeren. Den som stopper deg fra å korrigere gamle opplevelser, erverve nye ferdigheter, og ikke minst; den som får dette til å bli en udiskuterbar sannhet; du får det ikke til.

Finn ut hva du er redd for

Unngåelse gjør deg altså ikke til en bedre taler, den gjør deg mer redd. Men hva er det egentlig du er redd for? Hva er det med denne situasjonen som får stemmen til å skjelve, hjernen til å glippe, hjertet til å slå? Ved å prøve å svare på dette spørsmålet, vil du kunne få viktig informasjon du kan bruke for å hjelpe deg selv. Det de aller fleste er redd for, er å bli vurdert negativt av andre mennesker. Kanskje er det sånn med deg også, at du tenker at andre vil tolke din nervøsitet som mangel på kompetanse, som svakhet eller karakterbrist? Lag deg en liste over absolutt alt du er redd for, ved det å tale i forsamlinger. Forsøk ikke å dømme det, men la deg heller undres over din egen skremmende fantasi. Noe av dette vil du kanskje selv se er lite sannsynlig at vil inntreffe, mens mange av tingene på lista kan være realistiske. Hvis du er redd for å begynne å skjelve på hendene, rødme eller miste konsentrasjonen; jepp, svært sannsynlig. Når du har fått en liste over konkrete fenomener du frykter, begynner arbeidet med å lage strategier for å møte disse.

La meg få forklare deg hvorfor dette er så viktig, ved hjelp av et lett gjenkjennelig eksempel; sykling. Når foreldrene dine skal lære deg å sykle, gir de deg instruksjoner, eller strategier, om du vil: Hold på styret, tråkk med beina, se i retningen du sykler, og så videre. Det er dårlig sykkelopplæring å si; ikke fall av, da slår du deg skikkelig og alle vil le av deg. Dette er den vanligste instruksen mennesker med taleangst gir seg selv: Du må ikke bli nervøs. Fokus er på det som ikke må skje, eller det verste som kan skje, og det finnes ingen instruksjoner på hva du skal foreta deg.

Finn ut hvordan du ønsker å fremstå.

Hvordan ser en god foredragsholder ut for deg? La deg inspirere av andre, se på foredragsholdere på youtube eller i klasserommet. Hva er det med den presentasjonen som gjør at du liker den? Som ved den andre øvelsen, må du være detaljert her også. Hvis du for eksempel ønsker å fremstå som kompetent og trygg, er det lurt å reflektere over hvordan det ser ut.

Kompetanse

Hva gjør et foredrag kompetent? Innholdet. Altså manus. Det er her all din kunnskap kommer fram, hva du skal formidle. Du bør vite at det du har planlagt å si er riktig og aktuelt for denne oppgaven.

Jeg møter veldig mange som vegrer seg for å skrive manus, muligens fordi de tror det står i veien for en trygg og ledig stil. Men manus har lite med stilen din å gjøre. Et godt faglig foredrag er et gjennomtenkt manus. I tillegg er manus en strategi for å møte jernteppe. Hvis du har et manus du følger, tar det deg mindre enn ti sekunder å finne tilbake tråden. Og det aller beste; sjansen for å få jernteppe minsker betraktelig, når du vet du har en strategi for å møte det.

Trygg

Hvordan ser du ut når du er trygg? Hvor er blikket ditt, hva gjør hendene dine? Hvordan puster du?

Ved å bli bevisst ditt eget kroppsspråk og øve på det hundre ganger, kan du kopiere dette kroppsspråket, selv om nervene herjer innvendig. Her er manus også hjelpsomt, for du kan skrive ned koder til deg selv i margen; husk se opp, pustepause etc. Du kommer ikke til å føle deg trygg, men andre vil oppfatte et fast blikk, et hyggelig smil, en presis gestikulasjon.

Noen av de fysiologiske reaksjonene i frykt kan ikke øves bort, som for eksempel rødming eller skjelving. Men du kan øve på hva du skal gjøre når dette inntreffer. Skjelvende hender legges fast bak på ryggen, eller der du pleier å ha hendene når du er rolig. Unngå å holde i løse papirark. Skjelvende knær eller ben kan gjemmes bak en talerstol, men det aller mest effektfulle er å bevege seg for å få blodgjennomstrømming. Øv deg på å bevege deg mens du snakker høyt for deg selv hjemme, hvis dette er et gjentagende problem for deg. Rødming er vanskelig å stoppe, så her trenger du en avledningsmanøver. Et pent smil til bakerste rad? En liten pause hvor du konfererer manus eller tavla bak deg? Rødming går over mye fortere dersom du har en plan for hva du skal gjøre når den inntreffer. Skjelvende stemme er ofte et resultat av overfladisk pust. Å planlegge gode pustepauser i foredraget ditt, kan hjelpe. Oppvarmingsøvelser i forkant er også en god strategi.

Samspillet mellom kroppsdeler, instruksjoner og omgivelser tar tid å beherske. De fleste av oss falt av sykkelen når vi lærte å sykle. Fikk plaster på knærne og oppmuntring om å prøve på nytt. Jeg håper du gir deg selv støtte og oppmuntring i opplæringen og ønsker deg tålmodighet og godt humør i prosessen.

Trenger du andre råd eller noen å snakke med når det gjelder taleangst? SiO Rådgivning tilbyr kurs og individuelle samtaler og snakker gjerne med deg.