Det finnes to ulike herpesvirus; HSV-1 og HSV-2, hvor HSV-1 er mest vanlig og opptrer primært i og rundt munnen og kalles derfor ofte munnherpes. HSV-2 kan også være årsaken til munnherpes, men er det viruset som oftest fører til kjønnsherpes, og anses å være et mer hissig virus som gir oftere og kraftigere utbrudd enn HSV-1.

Viruset smitter ved kontakt med hud eller slimhinne, og kan dermed smitte ved samleie, munnsex eller analsex. Begge variantene av herpes, både HSV-1 og HSV-2, kan smitte til underlivet.

Virusene kan kryssmitte. Det vil si at dersom en person med munnherpes gir munnsex, kan personen som får munnsex bli smittet, og kan få kjønnsherpes. Dersom en som har kjønnsherpes får munnsex, kan den som gir munnsex få munnherpes.

De fleste, over 50%, får ingen plager. Blant de som får plager, kan det første utbruddet være svært ubehagelig. Dersom symptomene kommer, skjer det gjerne fra 3 dager til 3 uker etter smitte. Kjønnsorganene blir rødlige, hovne og ømme, og det dannes smertefulle blemmer. Disse vil etter hvert briste og føre til dannelse av små sår. Utbruddet medfører ofte slapphet, hodepine og feber. Det er også vanlig med leddsmerter. Vannlatingen kan være meget smertefull. Ubehandlet går tilstanden over etter tre til fire uker.

FAKTA

Genital herpes

  • SMITTEMÅTE: Direkte kontaktsmitte mellom hud/slimhinner og virus (for eksempel vaginalt eller analt samleie og munnsex).
  • SYMPTOMER: Ekte primærutbrudd gir smertefulle sår på kjønnsorganer og influensalignende allmennsymptomer. Senere utbrudd kan også gi smertefulle sår. De fleste har ubetydelige utbrudd eller er asymptomatiske.
  • SMITTEVERNLOVEN: Er ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom.

Det finnes ingen medisiner som fjerner herpes-viruset fra kroppen, men det finnes medisiner som hemmer virusets vekst og aktivitet, og som reduserer smitteoverføringen. Skal medisinen ha noen effekt, er det viktig at man starter så tidlig som mulig etter utbruddet har startet.

Hvordan forholde seg til sykdommen

Til tross for at kjønnsherpes er en vanlig infeksjon (nesten hver tredje nordmann er smittet), er det ikke uvanlig at sykdommen vekker følelser av skam og skyld hos den som har symptomer. Det kan da være lurt å snakke med en som kan noe om herpes. Fastlegen din har mest sannsynlig møtt mange med samme problemstilling, og vil kunne gi deg råd om hvordan du best lindrer symptomer og unngår å smitte andre.

I praksis regnes du som smittsom kun ved utbrudd. Smitterisikoen er ellers svært liten. Som en tommelfingerregel er man smittsom fra det tidspunktet man begynner å kjenne kløe og prikking i huden og frem til sårene har grodd. Unngå derfor samleie og munnsex mens du har utbrudd.

Hvordan fortelle partner at du har genital herpes?

De fleste forhold bygger på åpenhet og tillitt. Det kan likevel være vanskelig å fortelle partneren at man har kjønnsherpes, særlig i starten av et forhold. I følge norsk lov har du ingen plikt til å informere om at du har herpes, men mange vil mene at det sømmer seg å informere framtidige partnere om at man er smittet. Dersom du velger å ikke informere din nye partner, bør dere bruke kondom. Bruk av kondom ved samleie reduserer smittefaren, men vær klar over at kondom kun beskytter dersom det dekker alle herpessårene.

Hvis du bestemmer deg for å fortelle partneren din at du har viruset, er det stor forskjell på om du er «i kjelleren» eller om du har klart å forsone deg med smitten. Om du sliter med å akseptere smitten selv og merker at dette påvirker deg emosjonelt eller gjør det vanskelig for deg å innlede nye forhold, kan det lønne seg å finne en profesjonell samtalepartner. Helsesykepleier og rådgiver i SiO Helse er vant med problematikken og kan hjelpe deg. I tillegg til hvordan du selv forholder deg til det faktum at du er smittet, vil det også ha betydning hvilken kunnskap du har om herpes og hvor god smitteveiledning du selv har fått når du skal fortelle det. Om du er godt informert, vil det være lettere å ha svar på spørsmål partneren eventuelt stiller. Det beste er kanskje å finne en passende anledning der dere kan være helt uforstyrret og så fortelle det rett frem, saklig og helt uten dramatikk, med så mye informasjon som mulig.

Du kan lese mer om herpes i Emetodebok for psykisk helse. eller i denne artikkelen