Hopp til hovedinnholdet

Alt du bør vite om røyking

Røykpakke og lighter ved siden av askebeger (foto: ung.no)
DØDELIG: Sigaretter tar livet av mer enn seks millioner mennesker i verden hvert år.

Sigaretter er det farligste produktet som selges og tar livet av mer enn halvparten av dem som bruker det. Det er heldigvis veldig få norske ungdommer som begynner å røyke og mange voksne har klart å slutte. Likevel dør fortsatt rundt 6000 nordmenn av røyking hvert år.

Offentlig og kvalitetssikret
Røykpakke og lighter ved siden av askebeger (foto: ung.no)
DØDELIG: Sigaretter tar livet av mer enn seks millioner mennesker i verden hvert år.

Det er naturlig å spørre seg hvorfor noen i det hele tatt begynner å røyke når det er så farlig? Noen forklaringer kan være at de synes det er spennende, godt, ser kult ut, fordi venner eller familie røyker, eller fordi de feilaktig tror det vil hjelpe mot overvekt, stress eller tristhet.

Nesten alle voksne som røyker begynte da de var tenåringer og de fleste angrer. Det er vanskelig å skjønne hvordan det er å være avhengig når man ikke har vært det selv. De fleste har nok tenkt at de «bare skal røyke litt», men så blir de avhengige.

I denne artikkelen finner du svar på alt du lurer på om røyk.

 

Sigarettens historie

Tobakksplanter vokser naturlig i Amerika og Australia. Urbefolkningen i Amerika brukte antakeligvis tobakk for nytelse, i ritualer og som medisin.

Tobakksplanten kom til Europa tidlig på 1500-tallet og ble populær blant kongelige i Frankrike. På latin heter planten Nicotiana Tabacum, oppkalt etter Jean Nicot, mannen som først sendte tobakk til Frankrike.

I flere hundre år trodde mange at tobakk var en urt som kunne lege sår og kurere sykdommer. For å få effekten skulle man presse ut saft og smøre dette på huden, legge bladene på huden, eller sniffe knust, tørket tobakk gjennom nesen.

Det var lenge et statussymbol å ha råd til tobakk og bare overklassen snuste eller røykte. Tobakkselskapene så med tiden et mye større marked og lanserte på starten av 1900-tallet den billige varianten av sigaretter. Den ble markedsført stort og ble raskt populær i middel- og arbeiderklassen.

I tiden rundt andre verdenskrig ble sigaretten for alvor populær, og tobakksselskapene har siden da tjent ufattelige store summer. Fra å være et rent naturprodukt ble tobakk en industrivare med hundrevis av tilsatte stoffer.

På 70-tallet fant forskere for første gang konkrete bevis på at sigaretter var avhengighetsskapende og svært skadelige for helsa, men industrien klarte å holde dette ganske skjult i 20 år til.

I dag vet vi at sigaretter både er dødelige, men fortsatt er tobakk et av verdens mest lønnsomme salgsprodukter. I de fleste vestlige land går andelen røykere ned og tobakksselskapene søker nå nye kunder i fattige land med svakere lovgivning. Mange tobakksprodusenter investerer også i å utvikle snus og e-sigaretter.

 

Fattigdom og klima

Røyking og produksjon av tobakk har mer alvorlige konsekvenser for fattige land enn rike land. 80 prosent av verdens røykere bor i lav- og mellominntektsland. 6,5 millioner mennesker dør av røyking hvert år.

Tobakksrelatert sykdom hindrer økonomisk utvikling i mange land. Lav- og mellominntektsland har den største sykdomsbyrden og antall dødsfall fra røyking. At mennesker blir syke fratar familier inntekstgrunnlaget, øker helseutgiftene og gjør at barn ikke får utdanning.

I noen land arbeider fattige barn på tobakksplantasjer. Disse er sårbare for å få «grønn tobakkssykdom» fra nikotin som de får i seg gjennom huden når de håndterer våte tobakksblader.

Tobakksproduksjon er skadelig for miljøet. God matjord blir brukt til å dyrke tobakk og skog blir hugget ned. Produksjon av tobakk fører til utslipp av miljøgifter. Sneiper og snusposer forsøpler både i byer og i naturen. På verdensbasis er sigarettsneiper den vanligste tingen man finner når strender ryddes for søppel.

Å få strengere tobakksregulering i alle land i verden er et delmål i FNs bærekraftmål på veien mot å utrydde fattigdom og stoppe klimaendringene. De fleste landene i verden har allerede signert Tobakkskonvensjonen (WHO Framework Convention on Tobacco Control).

 

Hvor vanlig er det å røyke?

De aller fleste i befolkningen er røykfrie. Flertallet av ungdomsskoleelever og elever i videregående har aldri prøvd sigaretter.

11 prosent av nordmenn over 16 år røyker hver dag. I tillegg er det 8 prosent som røyker av og til (Tall fra Statistisk sentralbyrå 2018). Til sammen er dette omkring 800 000 personer. Det er omtrent like mange menn og kvinner som røyker. De fleste som røyker er over 45 år gamle. Personer med høy utdanning røyker minst.

På 70-tallet var røyking vanlig, da røykte annenhver mann og hver tredje kvinne. De siste tiårene har antallet som røyker gått kraftig ned. Fra 2008 til 2018 ble andelen dagligrøykere faktisk halvert. Grunnen er at flere hundre tusen har klart å slutte, og nesten ingen ungdommer begynner å røyke lenger.

 

Hva står det i Tobakkskadeloven?

Lover som handler om røyking er laget for å beskytte befolkningen, særlig barn, mot helseskader. Noen av de viktigste lovene er:

•Det er 18 års aldersgrense på sigaretter og annen tobakk

•Det er forbudt å røyke inne på offentlige steder

•Det er forbudt å røyke med barn tilstede, også hjemme

•Det er forbudt for elever og ansatte å røyke på skolen

•Det er forbudt for elever å røyke i skoletida, dvs. også på skoleturer

•Det er forbudt å reklamere for røyk

•Tobakk må holdes skjult i butikker.

•På røykpakker må det være bilder med advarsel om helseskade

•Fra sommeren 2018 må alle røykpakker ha samme design

Du kan lese hele tobakkskadeloven her.

 

Hvor mange dør på grunn av røyk?

Alle har hørt at «røyking dreper». Røyking er faktisk den største enkeltårsaken til dødsfall som kunne vært unngått. I Norge dør dagligrøykere gjennomsnittlig 11 år tidligere enn andre.

På verdensbasis dør omtrent 6,5 millioner mennesker hvert år av røykerelaterte sykdommer.

Det dør rundt 6200 nordmenn hvert år av sykdommer forårsaket av egen røyking, i tillegg dør rundt 120 av passiv røyking. Det tilsvarer omtrent nok mennesker til å fylle 20 passasjerfly eller 80 busser, eller alle innbyggerne i Vadsø, Klæbu eller Tvedestrand.

 

All røyking er helseskadelig

Røyking er så skadelig at selv det å røyke en gang i blant øker risikoen for alvorlig helseskade. De som røyker på fest har økt risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag.

Før trodde man at det å bruke filter eller å redusere nikotinmengden ville gjøre sigaretter mindre skadelige, men forskning har vist at dette ikke gjør noen nevneverdig forskjell i hvor dødelig røyk er.

Det er mest vanlig å røyke tobakk, men det finnes også urteblandinger til bruk i piper. Dette gir også økt risiko for alvorlig helseskade i lungene og hjertet. Uansett hva du røyker vil du få i deg helseskadelige stoffer og karbonmonoksid som stjeler plassen til oksygen i blodet.

Her kan du se en kampanjefilm om festrøyking.

 

Ungdomshelse og røyk

Røyking påvirker helsa her og nå. Ungdom som røyker har flere fysiske og psykiske helseplager enn andre ungdommer.

Ungdom som røyker:

  • har oftere lungebetennelse, bronkitt og bihulebetennelser
  • har oftere hodepine, nakke- og skuldersmerter, muskelsmerter,
  • magesmerter og kvalme
  • føler seg mer rastløse og nervøse
  • har mer søvnproblemer
  • er mindre fysisk aktive
  • har større skolefravær på grunn av sykdom
  • bruker mer medisiner (som smertestillende og beroligende medikamenter)

Vi vet ikke sikkert hva som er årsak og hva som er virkning. Det er sannsynligvis en god del av disse plagene som skyldes røyking. Men, det er også sannsynlig at ungdommer som allerede har fysiske og psykiske plager begynner å røyke oftere enn andre.

 

Helseskader - kroppsdel for kroppsdel

Giftstoffene i røyk blir med blodet til alle kroppens organer og kan derfor skade hele kroppen.

Her er en liste som oppsummerer de fleste helseproblemene man har større risiko for å få hvis man røyker:

Huden: Tidligere rynker

Hjernen: Hjerneslag (hjerneblødning eller blodpropp). Slag innebærer at deler av hjernen ikke får oksygen og at celler dør. Røykere har 2-4 ganger høyere risiko for hjerneslag enn ikke-røykere.

Øynene: Blindhet, grå stær

Tenner: Økt risiko for periodontitt (tannkjøttbetennelse som i verste fall kan få tennene til å falle ut).

Hjerte- og karsykdom generelt: Røykere har 2-4 ganger høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn andre. Med «karsykdom» menes sykdommer i blodårer. Eksempler på hjerte- og karsykdom er hjerneslag, hjerteinfarkt og åreforkalkning.

Hjertet: Hjertekrampe (angina) og akutt hjerteinfarkt.

Blodårene: Åreforkalkning, det er avleiringer av fett, kolesterol, betennelsesceller og kalk i blodårenes vegger som gjør blodårene trangere. Hvis blodårene tettes helt og blodet klumper seg (blodpropp) får ikke blodet fraktet nok oksygen til organene.

Beina (blodårene): «Røykeben» kalles det på folkemunne hvis man har alvorlig åreforkalkning i beina. Man får ikke nok blod til musklene i beina og det gjør vondt, det er vanskelig å gå og noen må amputere bena.

Lungene: økt risiko for forkjølelse, bronkitt og lungebetennelse, tuberkulose, astma, kols. Røyking kan trigge astma-anfall hos personer med astma.

(Kols er en kronisk lungesykdom med betennelse i luftveiene som gir hoste og slim og nedsatt lungekapasitet. Ved kols-sykdom er det også vanlig å få emfysem- det betyr at lungeblærer kollapser sånn at man får mindre overflate til å ta opp oksygen og skille ut CO2 fra blodet.)

Bukspyttkjertelen (diabetes): Risikoen for å få diabetes type 2 øker med 30-40 prosent

Fruktbarhet og sex: redusert fruktbarhet for både kvinner og menn.

- Menn kan få potensproblemer og redusert sædkvalitet.

- Kvinner kan komme tidligere i overgangsalderen.

Graviditet/røyking i svangerskapet:

- gir økt risiko for at barnet fødes for tidlig og har for lav fødselsvekt. Det betyr at viktige organer, som lungene, kan bli mindre utviklet.

- gir økt risiko for dødfødsel

- gir økt risiko for ektopisk svangerskap (egget fester seg utenfor livmoren)

- kan føre til at barnet fødes med skader som leppe-ganespalte. Dette gjelder røyking tidlig i svangerskapet.

- gir økt risiko for krybbedød

Skjelettet: økt risiko for hoftebrudd. Røyking assosieres med lavere benmasse hos kvinner.

Ledd: Økt risiko for revmatisme med smertefulle ledd.

«Hele kroppen» - immunforsvar: Røykere har generelt sett dårligere helse gjennom hele livet og dårligere immunforsvar enn ikke-røykere.

«Hele kroppen» - kreftrisiko:

Røyk gir økt risiko for å få kreft i svelget, strupehodet, spiserøret, luftrøret, bronkiene og lungene. Røykere har også økt risiko for å få leukemi (blodkreft) og kreft i magen, leveren, bukspyttkjertelen, nyrene, urinrøret, livmoren, blæren og tykktarmen.

Røykere har 25 ganger høyere risiko for lungekreft sammenlignet med ikke-røykere.

«Hele kroppen» - blodsirkulasjon og oksygentilførsel:

Nikotinet i sigaretter får blodårene til å snevre seg sammen slik at det blir dårligere blodsirkulasjon. I tillegg tar karbonmonoksid (CO) fra røyken opp plassen til oksygen i blodet. Alt vev i kroppen får derfor mindre tilførsel av oksygen når man røyker (og rett etterpå).

 

Røyking og psykisk helse

Mennesker med psykiske lidelser røyker mer enn andre. Mange forteller at de bruker røyk for å håndtere vanskelige følelser. Dessverre er det en kortvarig løsning som også kan skape nye bekymringer og plager.

Nikotin trigger utskillelse av dopamin som gir en følelse av velbehag. Er man avhengig, vil det å tilføre nikotin også føles godt fordi det demper abstinens. Det blir en ond sirkel. Nikotinet i seg selv skaper fysisk stress med økt puls og blodtrykk.

Det er en utbredt myte at røyk demper angst. Forskning viser at personer med psykiske lidelser får færre symptomer på angst og depresjon etter å ha sluttet å røyke. Det kan være ekstra vanskelig å komme gjennom den første tida uten røyk. I perioden man har abstinens er det vanlig å være mer nedstemt og nervøs enn man ellers er. På grunn av dette kan det være lurt å be fastlege, psykolog eller annen behandler om hjelp til å slutte å røyke.

Hvis du bruker medisiner bør du si ifra til legen eller psykiateren hvis du slutter å røyke. I noen tilfeller må dosen på medisinene endres.

 

Hva inneholder sigaretter?

Tobakken, papiret og filteret i sigaretter inneholder flere tusen stoffer. Hundrevis av disse har en skadelig virkning på kroppen, og rundt 50 av dem er direkte kreftfremkallende. Tobakksindustrien må rapportere til myndighetene om innholdet i sine produkter.

Dette er noen av stoffene man får i seg når man røyker:

  • Ammoniak. Et etsende stoff som brukes blant annet i gjødsel. Bryter ned lungene og kan føre til alvorlige lungesykdommer.
  • Arsenikk. Giftstoff som ellers blir brukt i blant annet rottegift.
  • Cyanid. Fargeløs og svært dødelig gass. Det er denne tilsetningen som gir hodepine eller kvalme hos mennesker som røyker for første gang, eller som røyker svært mye over en kort periode.
  • Nikotin. Det viktigste virkningsstoffet i sigaretter, kan både virke beroligende og stimulerende. Nikotin er svært avhengighetsskapende. Undersøkelser viser at unge kan bli avhengige lettere enn voksne, og uten å røyke daglig.
  • Karbonmonoksid (CO). Usynlig og luktfri gass. CO binder seg lettere til de røde blodcellene enn oksygen gjør og hindrer dermed transporten av oksygen rundt i kroppen. Når man røyker får man redusert oksygentilførsel til alle cellene i kroppen. Dette gjør at man kan føle seg tungpustet og slapp etter å ha røykt en sigarett. I tillegg gjør CO at blodet blir tykkere, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag.
  • Tjære. Et av de andre hovedstoffene i røyken. Satt til for å få nikotinen mer effektivt inn i lungene. Det er tjæren i sigarettene som er hovedårsaken til hjerte- kreft- og lungesykdommer.
  • Nikkel og bly. Tungmetaller som øker sjansen for lungeinfeksjoner og kan være skadelige for en rekke indre organer.

 

Følelsesmessig avhengighet og vaner

De fleste som røyker er avhengige både fysisk og følelsesmessig. Røykere forbinder gjerne den positive følelsen av å røyke med steder, følelser og andre ting i miljøet. For eksempel røyker man med venner, når man drikker kaffe, eller når man er sint og stressa.

Hvis du er fysisk avhengig lærer du deg kanskje at du blir irritert når du ikke har røykt på en stund (nikotinabstinens). Du vet at det å røyke lindrer den irritasjonen (påfyll av nikotin tar vekk nikotinabstinens). Koblingen du skaper i hjernen er at det å røyke hjelper mot irritasjon. Å ha lyst til å røyke blir derfor en naturlig reaksjon hver gang du blir irritert, selv om du ikke er irritert på grunn av nikotinabstinens.

Mange av sigaretter røykes helt automatisk uten å tenke over det. Du pleier jo å gå og ta en røyk på den tida. Det krever mer energi å velge å gjøre noe annet enn det man pleier. Å endre på vaner og koblinger i hjernen er derfor ikke lett, men det er mulig.

 

Hvorfor blir du avhengig av nikotin?

All tobakk inneholder nikotin. Når du røyker blir nikotin raskt tatt opp via lungeveggen og ført ut i blodbanen. Dette gir en akutt stressaktivering i kroppen med økt puls og blodtrykk.

Blodet frakter nikotin til hjernen. I hjernen fester nikotinet seg til en del av sentralnervesystemet som kalles belønningssystemet. Dersom du røyker flere ganger vil dette systemet bli vant til at du tilfører nikotin og endre den naturlige måten systemet fungerer på.

Når du har røykt en liten stund blir den gode følelsen av å røyke mindre merkbar. For å få noe positiv stimuli må derfor antallet sigaretter økes. Nesten alle som røyker blir fysisk avhengige. Når du er avhengig har du ofte sterkt sug etter å røyke, og «må» røyke for å hindre abstinensplager.

Abstinens kan gi:

• Uro

• Angst

• Rastløshet

• Irritabilitet

• Konsentrasjonsvansker

• Vektøkning

• Søvnproblemer

• Depresjon

Andre plager man kan få når man har gått en stund uten røyk: svettetokter, hodepine, forstoppelse, sår og blemmer i munnen, muskelverk og svimmelhet.

For de fleste som slutter å røyke går abstinensene gradvis over i løpet av 2-4 uker. Noen kan være plaget lenger. Det er ikke farlig å ha abstinens.

Les tips til røykeslutt her.

Les mer om avhengighet her.

 

Hva er «Nikotinsjokk»?

De første gangene man prøver å røyke er det vanlig å reagere så kraftig at mange kaller det et «nikotinsjokk». Den fysiske reaksjonen er ikke et medisinsk sjokk, men symptomer på forgiftning fra nikotin. Det kan være kvalme, blekhet, svimmelhet, svakhetsfølelse, hodepine, svetting, hjertebank og oppkast. De fleste hoster ganske mye. Dette er kroppens måte å si ifra om at den ikke har godt av å røyke.

Selv de som røyker fast kan få forgiftningssymptomer om de får i seg mer nikotin enn de er vant til. Å være veldig sliten, sulten eller syk når man røyker kan gi samme ubehagelige reaksjon. Milde forgiftningssymptomer går over av seg selv.

I noen få tilfeller kan nikotin gi alvorlige overdosesymptomer som pustestans, kramper og blodtrykksfall. Dette er veldig sjelden, selv etter intens røyking. Pasienter med nikotinoverdose er stort sett barn som har spist tobakk, eller personer som har svelget nikotin i flytende form. Ved overdose skal man ringe ambulanse 113.

 

Hvor lenge er nikotin i kroppen?

Det vil mest sannsynlig ikke være noen målbar mengde med nikotin igjen etter 2-3 døgn.

Nikotin har en halveringstid på 2 timer. Det vil si at 2 timer etter at du har røykt er nivået av nikotin halvparten så stort, etter 4 timer er nivået en fjerdedel av hva det var osv.

Det er teoretisk mulig å måle at du har fått i deg nikotin i flere uker etter at du har gjort det, men dette er ikke noe leger eller helsesykepleiere gjør. De tar pasientens ord for om de røyker eller ikke og er ikke ute etter å bevise om det stemmer.

Forskere tar prøver av blod, spytt, urin eller hår for å se hvordan kroppen bryter ned stoffene fra tobakk. De første dagene kan man finne spor av nikotin, og etter det kan man finne et stoff som heter kotitnin. Det tar flere uker før kroppen bryter ned alt kotininet.

 

 

 

Kilder:

Helsedirektoratet.no

Statistisk Sentralbyrå

Fristedet.no

Folkehelseinstituttet.no

Verdens helseorganisasjon

Surgeon General - The Health Consequences of Smoking

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Pris på tobakk
Hei En vanlig røykpakke med 20 sigaretter koster 109 kr i vanlig dagligvarebutikk. Dette betyr at en røyk koster 5,45 kr. Røyker man 5 røyk dagli...
Hva gjør nikotin med kroppen?
Hei Nikotin gir forandringer i hjernen som kan være uheldig for hjernens utvikling. Nikotin stimulerer hjernen og gir en både oppkvikkende og avsla...
Hvor mye nikotin må til før det er farlig?
Hei gutt 18 år! Nikotin er et giftig stoff som tobakksplanten lager for å beskytte seg mot insekter. Et naturlig sprøytemiddel altså.Dødelig nik...
Konsekvenser av røyking og snus
Hei Nedenfor kan du lese litt om hva røyk og snus kan gjøre med helsen din. Røyk: Røyk inneholder flere tusen kjemiske stoffer, og mange av diss...
Hvordan kan jeg få tak i røyk når jeg er 14?
Hei jente 14 år! Det er ulovlig for voksne å gi deg røyk når du er 14 år. Hvis du skal få tak i det, må du få noen over 18 til å bryte den l...
Er det farlig å få i seg nikotin? ("nikotinsjokk")
Hei Dette spørsmålet ble besvart for noen dager siden. Skriv gjerne et nytt spørsmål hvis jeg ikke skjønte hva du trengte svar på, eller om det...
Nikotinsjokk
Hei Snus inneholder flere tusen ulike kjemiske stoffer. Disse tas opp i slimhinnene i munnen og føres ut i blodet hvor det påvirker kroppen på uli...
Hvilke sykdommer kan man få av å røyke?
Hei! Snus og røyk gir økt risiko for å få mange alvorlige helseskader. Snus og røyk inneholder giftige og avhengighetsskapende stoffer. Disse ...
Hvorfor er tobakk farlig?
Hei   Tobakk har mange skadevirkninger på kroppen. I tobakksrøyk finnes det over 4000 kjemiske stoffer, og mer enn 50 av disse stoffene er kreftf...
Hva regnes som  "offentlige steder" med røykeforbud?
Hei jente 16 år,  Takk for gode spørsmål!Jeg skjønner godt at det er plagsomt når folk står og røyker rett i nærheten av deg. Det er lov til...
Hvor mange dør hvert år av å røyke?
Hei Alle har hørt at «røyking dreper». Røyking er faktisk den største enkeltårsaken til dødsfall som kunne vært unngått. I Norge dør dagli...
Hvordan vil tobakk, snus, alkohol og narkotika påvirke helsa?
Hei Spørsmålet ditt er svært omfattende og vi kan ikke gi noe enkelt svar. Hvordan disse stoffene vil påvirke helse kommer blant annet an på hv...
Er det farlig å røyke fyrstikker. Innhalerer røyken fra fyrstikken.
Hei Takk for at du kontakter Ung.no. Nå inneholder ikke fyrstikker tobakk så skadene fra tobakk vil du ikke merke. Røyk fra fyrstikker i små meng...
Er det 18-års aldersgrense på nikotintyggis på apoteket?
Hei Det er ikke aldersgrense på nikotintyggis på apoteket, men det betyr ikke at du har krav på å få kjøpt nikotintyggis når du er mindreårig...
Hvilke stoffer inneholder sigaretter?
Hei Du lurer på hvilke stoffer sigaretten inneholder. Moderne sigaretter er høyteknologiske industriprodukter hvor smak, nikotininnhold og andre f...
Hva heter den mildeste røyken?
Hei Røyk varierer i hvor mye nikotin de inneholder. Jeg har ikke noen oversikt over hvilke merker som inneholder minst. Hvor mye nikotin en får i ...
Er det sant at røyk øker forbrenningen??
Hei Takk for spørsmål!   Røyk gir en kunstig høy forbrenning, siden kroppen er i en slags stresstilstand så lenge man røyker. Dette betyr al...
Er det farlig å røyke tørket kjuke fra trær?
Hei Du trenger ikke å være redd for at kroppen har fått alvorlig helseskade ved å prøve én gang, men du bør ikke gjøre det igjen. Røyking e...
Jente 16 år! Jeg blir mobba fordi jeg røyker og går med jakke av dyreskinn.
Hei! Det er ikke greit at du blir mobba av de andre i klassen din, uansett hva årsaken er til at du blir mobbet. Å mobbe andre er ikke lov og skal...
Se alle