Hva er snus?

Snus er et røykfritt tobakksprodukt som legges mellom leppa og tannkjøttet. Stoffene i snusen kommer inn i blodet gjennom slimhinnen i munnen.

Snus er laget slik at du skal like smaken og opplevelsen, og helst bli avhengig av det. Mennesker som er avhengige er trofaste kunder. Stoffet man blir avhengig av heter nikotin. Nikotin stimulerer belønningssenteret i hjernen samtidig som det gir kroppen en stressreaksjon.

Snus er laget av oppmalte tobakksblader blandet med andre kjemiske stoffer. Snusen er brun, svart eller hvit, og selges enten løs eller i ferdigpakkede porsjoner. Alle typer snus inneholder avhengighetsskapende nikotin og tobakk med stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende.

 

Er snus helseskadelig?

Ja, snus skader kroppen. Hvis du ønsker å ta vare på helsa, er det best å la være å snuse.

Her kan du lese Folkehelseinstituttets rapport om helserisiko ved snusbruk (2019).

  • arrow_drop_down_circle  Liste over alle helseskader fra snus
    Kreft

    Snus inneholder kreftfremkallende stoffer som kan skade arvematerialet. Slike skader kan utvikle seg til kreft, men det kan ta mange år fra skaden skjer til man blir syk. Dette er en av grunnene til at det tar lang tid å få solid kunnskap om risikoen for kreft. Risikoen for kreft påvirkes sannsynligvis av hvor tidlig man begynner å snuse, og av hvor mye man snuser. All forskning på sammenheng mellom snus og kreft er gjort på menn.

    Langvarig bruk av snus gir:

    - sannsynligvis økt risiko for å få kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret.

    - mulig økt risiko for kreft i magesekken og endetarmen.

    - mulig større risiko for å dø av sykdommen hvis du har kreft.

    Trening

    Snus har en sammentrekkende virkning på blodårene. Dette fører til økt blodtrykk og puls mens man har snusen i munnen. Arbeidspulsen hos en som snuser er 15-20 slag høyere per minutt. Dette betyr at hjertet må jobbe hardere under trening. Snus gir dårlig blodsirkulasjon som igjen fører til at musklene får mindre tilførsel av oksygen og næring. Mange som snuser, merker dette på kondisen.

    Tenner og tannkjøtt

    Det er som regel tannleger og tannpleiere som først ser at noen har begynt å snuse. Tannkjøttet kan være ekstra rødt og ha striper i seg. Etter lang tids snusing kan man få fortykket tannkjøtt som ofte kalles «snuslomme». Slike skader blir som regel helt bra igjen når man slutter å snuse.

    Snusing – gjerne kombinert med hard tannpuss der man legger snusen - kan føre til at tannkjøttet trekker seg opp. Dette gir synlige tannhalser og ubehagelig ising i tennene. Dette er en skade som kroppen ikke reparerer når man slutter å snuse.

    Porsjonssnus sliter litt mindre på tannkjøttet enn løssnus. Vi vet enda ikke om det er sammenheng mellom snusing og hull i tennene (karies). Det er også usikkert om snus øker risiko for kreft i munnen.

    Hjernen og psyken

    Nikotinet i snus gir strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen. Nikotinavhengige har flere nikotinreseptorer i hjernen enn andre og det naturlige belønningssystemet er forstyrret. Når man er ung kan nikotin gi varige uheldige effekter på hjernens utvikling.

    Nikotinet i snus kan gi alvorlige effekter på hjernens utvikling hos barn og ungdom. Dette kan påvirke oppmerksomhet, hukommelse og språkutvikling, samt gi økt angst og impulsivitet.

    Det er mulig at snus øker risikoen for å få ikke-affektiv psykose. Det er ikke gjort studier som undersøker risiko for psykiske lidelser blant kvinner som snuser.

    Det er noen som tror at nikotin kan lindre psykiske lidelser (selvmedisinering), samtidig er det grunn til å tro at nikotin gir en risiko for å få psykiske lidelser. Det som er sikkert er at mennesker med psykiske lidelser oftere er avhengige av nikotin enn andre (røyk og snus). Det kan hende at dette skyldes gener.

    Unge mennesker er mer sårbare for å bli nikotinavhengige enn voksne. Nikotinavhengige har flere nikotinreseptorer i hjernen enn andre og det naturlige belønningssystemet er forstyrret.

    Hjertet og blodårene

    Det er sannsynlig at snus øker risikoen for å få høyt blodtrykk. Mens du har snusen inne får du alltid akutt økt puls og blodtrykk.

    Det er usikkert om snusing gir økt risiko for å få hjerneslag og hjerteinfarkt, men om du først får det er det sannsynligvis større risiko for å dø hvis du fortsetter å snuse.

    All spesifikk forskning om hjertesykdom og snus er gjort på menn.

    Mens du snuser får du dårligere blodsirkulasjon fordi blodårene trekker seg sammen. Sår gror raskere og får sjeldnere infeksjoner om blodsirkulasjonen er god. Dyrestudier har vist at mus som får snus/niktoin får dårligere evne til å reparere sår og dårligere immunforsvar. Det kan derfor hende at det er en fordel å være snusfri hvis du har et operasjonssår eller annen skade som skal gro.

    Graviditet

    Hvis du planlegger å bli gravid, anbefales det å slutte med snus.

    Snusing i svangerskapet gir sannsynligvis økt risiko for at barnet fødes for tidlig. Det er mulig at snus øker risikoen for keisersnitt og for dødfødsel. Det er også mulig at barnet kan veie mindre enn det som er vanlig (liten for gestasjonsalder) få leppe-gane-spalte og ha kortvarige pustestans i nyfødtperioden.

    For å finne ut om det vi putter i kroppen vil gi helseskader i fremtiden trengs det gjerne flere tiår med forskning. Ofte må de som forskes på faktisk følges med på helt til de dør. Når man forsker på gravide og fosterets utvikling frem til fødsel, tar det kun 9 måneder. Forskningen på gravide viser at snusing påvirker fosterets utvikling negativt.I Sverige begynte de å registrere snusbruk hos gravide i 1999, mens i Norge er dette noe vi har begynt med ganske nylig.

    Diabetes og vekt

    Å snuse mye (mer enn fire bokser i uka) kan sannsynligvis gi stor økning i risikoen for å få diabetes type 2 og metabolsk syndrom. Det er mulig at snusing gir vektøkning og økt risiko gor fedme. Det vi vet om sammenhengen mellom snus, vekt og diabetes er basert på forskning på menn.

    Noe positivt?

    Det er mulig at bruk av snus reduserer risikoen for Parkinsons sykdom.

FAKTA

En gjennomsnittlig snuser:

  • Har snus i munnen halve døgnet.
  • Bruker 1000 kroner i måneden på snus.
  • Er avhengig av nikotin.

Hva er verst av snus og røyk?

Det er mye mer helseskadelig å røyke enn å snuse. Røyk er det mest helseskadelige produktet som selges lovlig og minst annenhver røyker dør av røykingen sin. Både snus og røyk inneholder avhengighetsskapende nikotin og flere kreftfremkallende stoffer.

Mange lurer på hva man blir mest avhengig av, men det har vi ikke et godt svar på. Sannsynligvis blir man raskere avhengig av røyk enn snus fordi nikotinet fra røyk når hjernen raskere. Forskning viser at det er flere som lykkes med snusslutt enn røykeslutt.

Hvilke regler gjelder for snus?

  • Det er 18 års aldersgrense på snus.
  • Det er forbudt for elever og ansatte å snuse på skolen.
  • Det er forbudt for elever å snuse i skoletida, også på skoleturer.
  • Det er forbudt å reklamere for snus.
  • Snus må holdes skjult i butikker, derfor er de i kjøleskap uten vindu.
  • På snusboksen må det stå at det er helseskadelig og avhengighetsskapende.
  • Snus er forbudt i alle EU- og EØS-land utenom Norge og Sverige.
  • Alle over 18 år kan ta med seg snus til eget bruk på ferie i EU og EØS, med unntak av Malta og Island hvor snus er totalt forbudt.

  • Alle snusbokser må ha likt design.

Hvor vanlig er det å snuse?

De fleste snuser ikke. Flertallet av ungdomsskoleelever og elever i videregående har aldri prøvd snus. På ungdata.no kan du finne tall på hvor mange elever som røyker og snuser der du bor. 12 prosent av nordmenn over 16 år snuser hver dag. I tillegg er det 4 prosent som snuser av og til.

Snus er mer populært blant ungdom enn røyk. Noen forklaringer kan være at snus ikke lukter like mye som røyk, det skader ikke andre enn en selv, det finnes mange smaker å velge mellom, og det er lov til å snuse mange steder hvor det er forbudt å røyke.

Hva skjer når man legger snus under leppa?

De fleste synes det svir litt i tannkjøttet der man legger snusen. Det man ellers merker i kroppen når man tar en snus er effekten av nikotin.

Nikotin går raskt ut i blodet og når alle kroppens organer. Nikotin stimulerer hjernens belønningssenter, samtidig som kroppen blir satt i akutt stressmodus. Snus har derfor både en oppkvikkende og en beroligende effekt. Risikoen for å bli avhengig av denne effekten er veldig høy.

Er man først avhengig, får man fysiske plager (abstinens) når man er uten snus.

Hva er nikotinavhengighet og abstinens?

Det er ingen som planlegger at de skal bli avhengige av snus. Man vil gjerne bare prøve å snuse litt, men så blir det til at man snuser mer og mer. De fleste som snuser er fysisk avhengige av nikotin. I tillegg kan avhengigheten handle om vaner, følelser og sosiale relasjoner.

De fleste som snuser får abstinenser når nikotinnivået i blodet synker. Det er for eksempel vanlig å få sug etter nikotin på morgenen fordi man ikke har fått påfyll om natten. Å snuse fjerner abstinensene som snusingen har skapt. Det er en ond sirkel.

Abstinens kan gi:

  • Uro
  • Angst
  • Rastløshet
  • Irritabilitet
  • Konsentrasjonsvansker
  • Vektøkning
  • Søvnproblemer
  • Depresjon

Andre plager man kan få når man har gått en stund uten snus: svettetokter, hodepine, forstoppelse, sår og blemmer i munnen, muskelverk og svimmelhet.

 

Får man «nikotinsjokk» av snus?

De første gangene man prøver snus er det vanlig å reagere så kraftig at mange kaller det et «nikotinsjokk». Den fysiske reaksjonen er ikke et medisinsk sjokk, men symptomer på forgiftning fra nikotin. Det kan være kvalme, blekhet, svimmelhet, svakhetsfølelse, hodepine, svetting, hjertebank og oppkast. Dette er kroppens måte å si ifra om at den ikke har godt av å snuse.

Selv de som snuser fast kan få forgiftningssymptomer om de får i seg mer nikotin enn de er vant til. Å være veldig sliten, sulten eller syk når man snuser kan gi samme ubehagelige reaksjon. Milde forgiftningssymptomer går over av seg selv når man tar ut snusen.

Hvor lenge er nikotin i kroppen?

Det vil mest sannsynlig ikke være noen målbar mengde med nikotin igjen etter 2-3 døgn.

Nikotin har en halveringstid på 2 timer. Det vil si at 2 timer etter at du har tatt ut snusen er nivået av nikotin halvparten så stort, etter 4 timer er nivået en fjerdedel av hva det var og så videre.

Det er teoretisk mulig å måle at du har snust i flere uker etter at du har gjort det, men dette er ikke noe leger eller helsesykepleiere gjør. De tror deg når du sier at du snuser eller ikke, og er ikke ute etter å bevise om det stemmer.

Hva er «juksesnus»?

Produkter som ligner på snus - imitasjoner - inneholder hverken kreftfremkallende stoffer eller nikotin. Alle lover og regler som gjelder for snus gjelder også for disse. Det betyr at aldersgrensen er 18 år.

Tobakksfri snus med nikotin er et nytt nytelsesprodukt som ligner på vanlig snus. Det er ikke tillatt å selge tobakksfri snus med nikotin i Norge.