Etter vg1 og vg2

For å ha rett til inntak på vg2 må alle fag fra vg1 være fullført og bestått, inkludert eksamener. Hvis du er redd for at du skal stryke er det viktig at du får god veiledning i hva du kan gjøre for å bestå faget - og at du selv gjør en skikkelig arbeidsinnsats og jobber systematisk for å unngå stryk. Snakk med faglæreren din. Husk at læreren din også vil at du skal klare å bestå!

Det er mulig å få inntak selv om du har en stryk, hvis skolen vurderer at du har faglig kapasitet til å klare det neste året. Du stiller imidlertid svakere når du skal konkurrere om plass, fordi du formelt ikke har noen rett til inntak.

Hvis du likevel ikke får gå videre må du gjøre et omvalg eller gå på nytt.

Det vil variere fra fylke til fylke hvordan dette gjennomføres i praksis, så ta kontakt med skolen din eller med inntakskontoret i hjemfylket ditt for få klarhet i hva som skjer i ditt tilfelle.

Stryk på Vg3

Du vil dessverre ikke få vitnemål hvis du stryker på en eksamen på vg3, selv om du har en bestått standpunktkarakter i faget. Når du har tatt opp eksamen og bestått vil du få et ordinært vitnemål, men ikke et førstegangsvitnemål. Ett av kriteriene for å få førstegangsvitnemål er at man fullfører og består alle fag på normert (fastsatt) tid, som vanligvis er tre år. Hvis du stryker på en eksamen har du ikke fullført og vil ikke få vitnemål. En eventuell søknad til Samordna opptak vil bli stoppet.

Man får ikke rett til å gå et skoleår på nytt når man slutter etter en viss dato, eller hvis man fullfører uten å bestå alle fag. Når du har gått vg3 har du brukt opp ungdomsretten din, uansett resultater, og har ikke rett på mer opplæring i gratis offentlig videregående skole.

Fra vg2 til lærling

Du kan gjerne søke læreplass selv om du har strøket i et fag, så sant du finner en bedrift som vil ta deg inn på det grunnlaget. Men selv om du får læreplass må du ta opp og bestå faget før du kan gå opp til fagprøven.

Lilla strek

Dette gjelder for alle

Hvis du har fått karakteren 1 i standpunkt og/eller eksamen skal skolen gi deg mulighet til å gå opp til eksamen i faget som elev ved første anledning, vanligvis på høsten. Begge karakterene kommer på vitnemålet ditt. Hvis du takker nei, ikke møter eller stryker på nytt må du ta opp faget som privatist. Hvis du har fått karakteren IV (ikke vurdert) må du uansett ta faget som privatist. Det er kun eksamenskarakteren kommer på vitnemålet ditt.

Når du er trukket ut til eksamen i et fag, er eksamen nødt til å være bestått for at faget skal defineres som fullført - selv om du har en bestått standpunktkarakter. Du kan klage på eksamenskarakteren innen en gitt frist. Hvis du har fått karakteren 1 i standpunkt, men består eksamen, regnes faget som fullført selv om du strøk til standpunkt. Begge karakterene kommer på vitnemålet ditt. Hvis du har fått karakteren IV (ikke vurdert) i standpunkt vil en eventuell eksamenskarakter bli annullert (slettet) og du må uansett ta faget som privatist. Kun privatistkarakteren kommer på vitnemålet ditt.

Å ta et helt skoleår som privatist

Privatist er ikke en ordning man melder seg til, det er en måte å ta eksamen i enkeltfag på, uten opplæring. Du kan ikke være privatist i et fag du er elev i, så hvis du skal ta hele vg3 som privatist kan du ikke være elev på vg3 samtidig.

Som privatist tar du ansvar for alt selv. Vi anbefaler aldri noen som har rett på gratis opplæring i videregående skole å ta et helt skoleår som privatist, fordi det krever stor selvdisiplin og er ekstremt krevende. Du må selv skaffe seg oversikt over hvilke fag du må ha, pensum, eksamensform og hva som er lurt å forberede seg på, i tillegg til å lære seg pensum - i alle fag. Du må også skaffe bøker selv. Du får ingen veiledning, ingen tilbakemeldinger og ingen å sammenligne deg med underveis. I tillegg kan det bli veldig ensomt, for alle andre er jo på skolen.

For å få et godkjent vitnemål til slutt må du opp til eksamen i alle fag fra vg3, i noen fag til flere eksamener (f.eks. i norsk, som er to skriftlige og en muntlig eksamen). Prisen er 1000,- pr. eksamen. Vær klar over at selv om man tar noen fag før jul og noen før sommeren, er det vanskelig å få tatt alle fagene man skal i løpet av ett skoleår.

Rent formelt spiller det ingen rolle om du har tatt fag som privatist eller som elev når du skal søke høyere utdanning, så sant alt er bestått, du har en godkjent fagkombinasjon og har tatt alle fag på normert tid (3 år).

Bruk gjerne tid på å sette deg inn i læreplanene og eksamensformene, så du vet hva du eventuelt går til. Du finner dem på www.udir.no. Det er fylkeskommunen der du bor som har ansvaret for å utstede vitnemål når du er ferdig, ofte vil det bli delegert til din gamle skole.

Det finnes privatistskoler som hjelper til med oppmelding, pensum og annet praktisk, du kan sjekke hva som finnes lokalt. Men vær klar over at dette er private tilbud som koster en del penger.

 

Alt om det praktiske rundt det å melde seg opp som privatist finner du i artikkelen "Privatist".

Les mer-lupe

Å ta vgs på nytt - fra generell til fagutdannelse

Alle har rett på videregående utdanning, men bare én gang. Dersom du f.eks. har valgt et løp som gir generell studiekompetanse, har brukt opp din ungdomsrett på det - uansett om alt er bestått eller ikke. Det er dessverre ikke så enkelt å da ta en fagutdanning når du allerede har brukt opp ungdomsretten din, fordi slike utdanninger tilbys kun i videregående skole. Har du brukt opp ungdomsretten din, vil du heller ikke få voksenrett når du blir 25 år.

For å være kvalifisert for å bli lærling må man ha programfagene fra vg1 og vg2. Du trenger ikke å ta fellesfagene på nytt og du kan gjerne søke et nytt vg1, men du vil bli vurdert først etter at alle med ungdomsrett er tatt inn. Sjekk gjerne om du finner private skoler som tilbyr de programfagene du trenger. Du kan eventuelt ta programfagene som privatist, selv om det ikke nødvendigvis er så enkelt med praktiske fag.

Etter at du har tatt programfagene kan du bli lærling, vanlig læretid er 2 år. Du må selv skaffe deg læreplass. Lærebedrifter får mindre tilskudd for en lærling uten ungdomsrett, og det gir deg en ekstra utfordring. På den annen side er det noen som foretrekker voksne lærlinger.

Et annet alternativ er å ta fagbrev etter praksiskandidatordningen. Det får du ved å jobbe innen fagfeltet, istedenfor skole/lære. Du må selv skaffe deg relevant jobb.

Kravet for å melde seg opp til fagprøve etter denne ordningen er at du må dokumentere 5 års relevant og allsidig praksis fra fagfeltet og i tillegg bestå en teoretisk eksamen på Vg3 nivå (praksiskandidateksamen) før fagprøve kan avlegges. Fagopplæringen i fylket ditt kan gi deg mer informasjon om denne ordningen dersom det er aktuelt for deg.