Opptak til studier

Det er mulig å søke om særskilt vurdering dersom du mener resultatene dine fra videregående er dårligere enn det som kreves for utdanningen, og at dette skyldes sykdom eller funksjonsnedsettelse. Du må kunne dokumentere at sykdommen eller funksjonsnedsettelsen har påvirket resultatene dine, og at du var på et høyere faglig nivå enn det karakterene dine viser. Du har ikke krav på særskilt vurdering, men det er opp til lærestedet om de vil ta hensyn til det eller ikke. Fristen for å søke om særskilt vurdering er 1. mars. Dersom du ikke får opptak gjennom særskilt vurdering blir du behandlet som en ordinær søker.

Les mer om særskilt vurdering hos Samordna opptak her.

Dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse

Dersom du er under 25 år og kan dokumentere at du på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke er i stand til å oppfylle kravet til generell studiekompetanse, kan du søke om fritak. Det legges vekt på at du har forsøkt å gjennomføre utdanningen.

Les mer om dispensasjon hos Samordna opptak her.

Tidlig opptak

Har du behov for å få tidlig svar på søknaden, kan du søke tidlig opptak. Alle som søker tidlig opptak må være studiekvalifisert til studiet de søker innen 1. mars. Du kan få svar på søknaden allerede rundt 20.mai. Du kan søke om tidlig opptak bare hvis du oppfyller minst ett av følgende krav:

  • Har behov for særskilt tilrettelegging på studiestedet (gjelder ikke dysleksi.) Dette må dokumenteres med legeerklæring
  • Er i jobb og har oppsigelsestid eller må søke permisjon.
  • Er selvstendig næringsdrivende og skal avvikle virksomheten i forbindelse med studier.
  • Må flytte med familie pga. jobb, barnehageplass eller skolebytte.
  • Må søke oppholdstillatelse for å studere.

Les mer om tidlig opptak hos Samordna opptak her.

Kontaktperson og konsulenttjeneste for studenter med funksjonsnedsettelse

På studiestedet finnes det flere instanser som kan bidra med informasjon og praktisk hjelp til deg som student.

Alle lærestedene er pålagt å ha en egen kontaktperson samt en egen handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser og en handlingsplan for hvordan de tilrettelegger for disse. Tilretteleggingstjenesten er ansvarlige for å ha oversikt over og koordinere tilrettelegging på lærestedet for studenter som har behov for dette. Du finner en oversikt over kontaktpersonene ved de ulike lærestedene her. Noen av lærestedene har også en egen konsulenttjeneste som arbeider med tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Hit kan du gå dersom du har behov for praktisk tilrettelegging av studiesituasjonen.

Individuell utdanningsplan

Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, har etter universitets- og høyskoleloven § 4-2 rett til å få en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom utdanningsstedet og studenten, og skal vise hvordan utdanningsstedet legger til rette for at studenten kan komme gjennom et definert læringsmål på normert tid, samtidig som den skal synliggjøre studentens ansvar for å oppfylle studiekravene utdanningsstedet stiller.

Selv om utdanningsplanen skal forplikte både høgskolen og studenten, skal utdanningsplanen være fleksibel. Du kan når som helst be om samtaler om personlig tilpasning eller revisjon av planen, for eksempel når det gjelder særskilt tilrettelegging, studieintensitet eller permisjon. Spør studieveilederen din hvordan dere kan gjøre dette.

Fysisk tilgjengelighet

Det er utdanningsinstitusjonen selv som er ansvarlig for at studiestedet er fysisk tilgjengelig for alle. Dette varierer fra institusjon til institusjon og også mellom hvert enkelt bygg på et lærested. Dersom du har behov for fysisk tilrettelegging må du kontakte høgskolen/universitetet så tidlig som mulig.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 17 bestemmer at offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. § 4-3 i Universitets- og høgskoleloven fastsetter at institusjonen, så langt det er mulig og rimelig, skal legge til rette lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger skal være utformet slik at funksjonshemmede studenter kan studere ved lærestedet. Institusjonen skal også legge til rette for studenter med særskilte behov.

Tilrettelegging av studiehverdagen

Likestillings- og diskrimineringsloven § 21 og og universitets- og høgskoleloven § 4-3 bestemmer at utdanningsstedet skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dette gjelder i studiehverdagen og på eksamen. Det er ditt behov som er utgangspunktet for tilretteleggingen.

Les mer om tilrettelegging av studiesituasjonen her.

Hjelpemidler

Du kan få hjelpemidler både hjemme og på studiestedet. Tilrettelegging av en studieplass kan både være et hjelpemiddel og et ergonomisk tiltak. Hjelpemiddelet skal bidra til å løse dine praktiske problemer som funksjonshemmet student.

Det er kommunehelsetjenesten som kartlegger behovet for hjelpemidler. Trenger du å få utredet hjelpemiddelbehovet ditt, må du ta kontakt med dem. Søknad om hjelpemidler sendes til NAV Hjelpemiddelsentral i det fylket du er folkeregistrert.

Finn søknadsskjema og les om hjelpemidler på nav.no.

Trenger du tolk?

Dersom du er hørselshemmet eller døv, har du rett til tolkehjelp etter folketrygdloven § 10-7. Tolketjenesten for høyere utdanning er organisert i regioner. Kontakt tolketjenesten ved hjelpemiddelsentralen i fylket ditt for nærmere informasjon om hvor du skal henvende deg for tolk på ditt studiested.

Les mer om tolketjenesten her.

Lese- og skrivehjelp

Dersom du er svaksynt eller blind, kan du ha rett til lese- og sekretærhjelp. Slik hjelp støttes av folketrygden og det er hjelpemiddelsentralen i fylket ditt som administrerer ordningen. Les mer om lese- og skrivehjelp på nav.no.

Tilrettelagt studielitteratur

Studieavdelingen i Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek er et statlig bibliotek som formidler pensumlitteratur i egnet format for syns- og lesehemmede studenter. Blinde og svaksynte har rett til å få produsert obligatorisk pensum og lesehemmede har lånerett på eksisterende litteratur. Det tar ofte lang tid å produsere studielitteratur i egnet format. Ta derfor kontakt med lærestedet ditt for å få pensumlisten så tidlig som mulig. Du må selv levere pensumlisten til studieavdelingen i Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek. Jo tidligere du gjør dette, desto større er sjansen for at du får studielitteraturen din i tide.

Tilrettelagt eksamen

Studenter med nedsatt funksjonsevne kan søke om spesiell tilrettelegging ved eksamen. Slik tilrettelegging kan være utvidet eksamenstid, bruk av PC eller alternative eksamensformer. Utdanningsstedet kan normalt kreve at du dokumenterer behovet for tilrettelegging ved legeerklæring eller på annen måte. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Eksamenstilretteleggingen skal for øvrig skje i tråd med gjeldende eksamensreglement. Dette fastsettes av hver enkelt høgskole/universitet og tilrettelegging kan derfor variere fra institusjon til institusjon. Vær oppmerksom på hvilken frist som gjelder for å søke om tilrettelegging på eksamen.

Les mer om tilrettelegging på eksamen.

Tilrettelagt bolig

Du har selv ansvar for å skaffe deg bolig, dersom du flytter fra hjemstedet ditt for å studere. Studentsamskipnadene må sørge for at minst 20 prosent av studentboligene er tilrettelagt for funksjonshemmede. Kontakt studentsamskipnaden ved ditt studiested og meld fra om at du ønsker tilrettelagt bolig så raskt som mulig.

Stipend og lån

Hos Lånekassen kan du søke om stipend og lån til høyere utdanning. Du kan få støtte til høyere utdanning i åtte år.

Hvis du blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen, kan du ha rett til sykestipend. Det betyr at lånet blir gjort om til stipend i sykdomsperioden. Denne ordningen gjelder først når du har vært syk i mer enn 14 dager. Kronisk syke vil normalt ikke bli omfattet av ordningen, fordi det er et krav at du er frisk når skoleåret/semesteret starter. Er sykdommen av en slik karakter at du bare er syk i perioder, kan du søke om sykestipend for disse periodene dersom de varer lengre enn 14 dager.

Hvis du blir forsinket i studiet, gir Lånekassen støtte i inntil ett år utover normert studietid. Hvis du er mer enn ett år forsinket vil Lånekassen i utgangspunktet ikke gi støtte. Elever og studenter i høyere utdanning med nedsatt funksjonsevne som blir forsinket utover dette, kan likevel i visse tilfeller få støtte til tross for forsinkelsen. Dette gjelder dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemmingen din. Da blir hele basisstøtten gitt som stipend. Du kan lese mer om dette på Lånekassens nettsider.

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide ved siden av utdanningen, kan få mer støtte og få støtte for en lengre periode enn andre. Les mer om dette hos Lånekassen.

Hvis du blir minst 50 prosent ufør og mottar uførepensjon fra folketrygden, kan du få delvis eller hel ettergivelse av lånet. Les mer om ettergivelse/sletting av gjeld ved varig uførhet her, eller kontakt Lånekassen for mer informasjon.

Arbeidsrettede tiltak

Du kan få skolegang som et arbeidsrettet tiltak fra NAV. Du kan også få arbeidsavklaringspenger (AAP). Arbeidsavklaringspengene skal være til livsopphold, men dersom du har spesielle utgifter knyttet til gjennomføringen av tiltaket kan du søke om en egen stønad til dette.

NAV avgjør om du får godkjent utdanning som et arbeidsrettet tiltak etter en individuell vurdering av ditt behov for bistand. Tiltaket skal være nødvendig og hensiktsmessig for at du enten kan beholde jobben eller styrke mulighetene for å få en jobb.

Dersom du er over 22 år (19 år ved arbeidsmarkedskurs og yrkesrettet opplæring) kan du kun få ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak hvis du har fått arbeidsevnen nedsatt sånn at du hindres i å skaffe deg eller beholde inntektsgivende arbeid. Utdanning som arbeidsrettet tiltak gis som hovedregel i inntil tre år. Dersom du ønsker å søke om arbeidsrettede tiltak må du henvende deg til NAV.

Du kan ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom du er student som har avbrutt studiet, og har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiet. Det er vedtatt flere endringer i reglene for Arbeidsavklaring med virkning fra 1.januar 2018. Målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb eller studie raskere. Endringen påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP etter januar 2018, men noen av endringene vil også påvirke de som allerede mottar AAP. På NAV sine nettsider kan du lese mer om regelendringene.

Bostøtte

Dersom du har store boutgifter, kan du ha rett til bostøtte eller supplerende sosialhjelp. Kontakt NAV i den kommunen du skal bo i for nærmere informasjon. Vær oppmerksom på at du som student bare har rett til bostøtte dersom du deltar i et arbeidsrettet tiltak gjennom NAV, kvalifiseringsopplegg eller introduksjonsprogram. Studenter som forsørger egne barn kan også ha rett til bostøtte.

Nyttige lenker:

Universitets- og høgskoleloven

Samordna opptak