Knut Eidsten Bjørnå studerte to og et halvt år i Kina, i henholdsvis Beijing og Shanghai, samt ett år på Taiwan og seks uker i Japan. Han jobber nå i ANSA. Han snakker flytende mandarin, litt japansk og er generelt over gjennomsnittlig interessert i Asia.

 

 

- Det første som møtte meg i Beijing var 30 grader og det var knusktørt. Jeg husker jeg gikk gjennom den enorme porten til universitetet og følte meg veldig langt hjemmefra. Spesielt i begynnelsen var jeg veldig glad for at det fantes bildemenyer på de fleste restaurantene.

Grunnen til at Knut valgte å søke seg til utdanning i Asia var fordi han så på verdensdelen som spennende, og fordi den var såpass annerledes enn det vi er vant til her hjemme i Norge.

- Jeg dro først og fremst for å utfordre meg selv, men også fordi jeg hadde lyst til å bli kjent med en verdensdel som er hjemmet til en tredjedel av menneskeheten.

 

Knut Eidsten Bjørnå

STUDERTE I ASIA: Knut Eidsten Bjørnå har bodd i ulike land i Asia i 2,5 år.

 

Søknadsprosessen

Til å starte med utvekslet Knut fra Universitetet i Oslo. Han fikk da tett oppfølging på hvordan søknadsprosessen foregikk, men han anbefaler i tillegg å bruke ANSAs sider om de ulike landene.

Han nevner noen ulikheter fra å søke skole i Norge. Blant annet at de fleste universitetene ønsker søknadsbrev, hvor du legger vekt på hvorfor du ønsker å studere hos dem. De vil også ha vitnemål, økonomisk garanti fra Lånekassen og språktester. Om du skal ta engelsspråklig studium er en engelsk språktest nødvendig, mens du kan ta en nasjonal test om du skal studere på det lokale språket.

- Sett av fire måneder til å søke, det gir deg god tid. Det er ikke vanskelig, men hvert steg tar en stund å fullføre, legger Bjørnå til.

 

Undervisningen

Mange får seg nok et sjokk når de starter på høyere utdanning i Norge. Store forelesningssaler med mange ukjente mennesker. I Asia er læreren, som Knut betegner det, mer «sjef». Generelt sett er det ikke godtatt å komme for sent, du får heller ikke spise eller drikke i timen.

På bachelornivå er undervisningen ofte klasseromspreget. Han legger til at du ikke bør bli overrasket om du får hjemmelekser, og at de faktisk blir sjekket. Om du tar en master er det gjerne mer uformelt, hvor man blir undervist i grupper og med diskusjoner.

Forelesere og veileder er tett på og følger opp regelmessig. De er opptatt av at studentene de veileder skal gjøre det godt. Du kan derfor bli bedt om å stille opp på kontoret med rettelser og nye utkast sent på kvelden.

 

FAKTA

Knuts råd til studietiden i Asia

  • Ta språkkurs! Selv om studiet du tar er på engelsk, vil det hjelpe deg å få mer ut av studiehverdagen. Lånekassen tilbyr støtte til slike kurs.

  • Stå på! Språk, kultur og rutiner kan være veldig annerledes fra det man er vant til hjemme, ikke gi opp av den grunn.

  • Vær åpen for nye ting. Ting blir gjort på en annen måte enn hjemme. Ha i bakhodet at du ikke reiser for å endre verdensdelen, men for å forstå hva som foregår.

  • Reis rundt! Det er ingen grunn til å «mugne» på lesesalen. Kast deg på toget og oppdag en ny del av landet du studerer i.

  • Ta en pause i ny og ne. Asia kan bli litt overveldende til tider. Sett av en dag nå og da med andre nordmenn, les norske nyheter, stream norsk TV. På IKEA kan du få kjøpt kjöttbullar og røkelaks om det virkelig kniper.

  • Skaff deg nettverk. Konsulater og ambassader er ofte veldig involvert i det norske miljøet. Ikke bli overrasket om ambassadøren inviterer til studentmiddag. Norske foreninger og klubber er gjerne fulle av forretningsfolk og entreprenører som kan komme med nyttig informasjon om jobbmuligheter og kontakter.

  • Sist, men ikke minst – lær deg å spise med pinner før du reiser!

 

Språket

Språkene i de ulike landene i Asia kan virke uoverkommelig å sette seg inn i. Det er noen vesentlige forskjeller mellom det vestlige skriftspråket. Alfabetene i de fleste landene i Asia er tegnbaserte, og dette medfører en ny måte å tenke på når man skal skrive og lese.

- Det beste stedet å lære språkene er uansett i landene. Selv om du bare skal kjøpe en liter melk, kan du trene språk, mener Bjørnå.

I Kina er også talespråket helt ulikt den vestlige måten. Mandarin er et tonespråk, det vil si at tonefallet avgjør hva ordene betyr. Hvordan du legger toneleiet ditt avgjør hva setningen betyr, for eksempel om du legger deg litt høyere og sier noe på en spørrende måte vil det bety noe helt annet enn hva du egentlig hadde tenkt ut i fra ordene du benyttet deg av. Japansk og koreansk kan således være noe lettere, da de ikke har toner på samme måte.

- Likevel er det langt fra umulig å lære seg noen av delene – med litt innsats kommer man raskt på et nivå hvor man klarer seg!

I begynnelsen trodde jeg det skulle bli helt umulig, men jeg kom raskt på andre tanker. Kinesere flest blir veldig positive om du prøver å ta noen gloser på kinesisk!

 

Studentmiljøet

- Om du går på et universitet er det alltid lett å komme i kontakt med noen. Mange kinesere er interessert i å øve på engelsk og tar gjerne kontakt, forteller Bjørnå.

Å drive med sport kan være en inngangsport for mange. I Kina er basket veldig populært, sammen med bordtennis og biljard, selv om sistnevnte regnes som litt «skummelt» fordi man av og til drikker øl der det spilles. I Japan og Sør-Korea er fotball populære sporter.

- Miljøet med internasjonale studenter er godt. Man deler opplevelsen av å være sammen i et nytt land, og det er lett å finne aktiviteter.

Han forteller at kinesiske studenter liker å finne på ting, gjerne i klubber eller foreninger, men at du bør være forberedt på at pugging blir tatt seriøst.

 

 

Søk deg til Asia!

Bjørnå anbefaler andre å søke seg til utdanning i Asia. Han anser det som en utrolig spennende verdensdel. Kunnskap om Asia, samt språket og utdanningen ser han på som verdifull og lønnsom å ha i bagasjen.

 

Søkertall

I 2019 er det totalt 1391 norske studenter i Asia. Det har den siste tiden vært enorm økning i interesse spesielt i Sør-Korea, med femti prosent økning i antall studenter. Det er også ventet at antall søkere kommer til å øke i fremtiden.