Jeg er midtveis i tredjeåret på college og fortsatt sender jeg snapper hjem til foreldrene mine og skryter av skolen, miljøet og professorene. Disse fire årene av livet mitt er noe jeg vil se tilbake på med glede, men også en god porsjon vemodighet.

Det er trist å vite at gode venner skal spres for alle vinder. Samtidig er jeg så utrolig takknemlig for at jeg får lov til å oppleve dette.

 

 

Drømmen om college

For min del begynte drømmen om amerikansk college allerede da jeg gikk 4.-6. klasse på barneskole utenfor Washington DC. Det var grunnen til at jeg blant annet valgte IB-linjen (International Baccalaureate) på videregående i Norge. Det var viktig for meg å legge best mulig til rette for å komme inn på et godt universitet i USA.

Allerede i 2. klasse på videregående bør du bestemme deg om du skal til USA på college rett etter videregående. Dersom du først bestemmer deg for å ta utdanning der er det lurt å undersøke nøye hvilken skole du ønsker å gå på. Det finnes flere offisielle rangeringer av de ulike skolene i USA. Jeg anbefaler å bruke tid på å lage deg en «short-list» med skoler du er interessert i. For meg var de akademiske opptakskravene viktigst, men også antall elever ved skolen, hvor mange studenter det er per professor og muligheter for god jobb etterpå var viktige for mitt valg av universitet.

Dersom du har anledning til å besøke noen av skolene på forhånd kan det være med på å gjøre denne prioriteringen enklere. Alle skolene er åpne for besøk og det er bare å melde seg på besøksprogrammer som varer et par timer og inkluderer både presentasjon og visningsrunder.

 

 

Obligatoriske tester

Alle colleges jeg har lest om krever at vi som har et annet morsmål enn engelsk gjennomfører en test som heter TOEFL. De fleste læresteder krever i tillegg at du tar enten SAT- eller ACT-testen. Dette er langt mer krevende tester enn TOEFL og du bør forberede deg godt. Testen består av både språklige, logiske og matematiske utfordringer.

Den største utfordringen for meg var tidspresset. Amerikanerne er drillet på å ta prøver på tid, mens dette ikke er så utbredt for oss nordmenn. Men hvis du øver blir du bedre. Det er denne delen av søknadsprosessen jeg husker som vanskeligst og den som tok mest tid.

«To be wait-listed»

Etter alle tester og endt søkeprosess skjedde det som kan skje alle – jeg havnet på ventelisten på den skolen jeg helst ville til. Jeg kom inn på andre skoler og måtte takke ja siden fristen for å akseptere tilbud går ut før du får vite om du kommer inn fra ventelisten.

Det var 4000 studenter ved UVA som havnet på venteliste. Vi var alle kvalifisert akademisk, men antall elever som kommer inn hvert år fra ventelisten kommer helt an på hvor mange som takker nei. Da er gode råd dyre. Jeg skrev et brev til ansvarlig for «admissions» etter at jeg hadde googlet frem og tilbake. Hvis jeg ikke gjorde noe som kunne fremheve meg kom jeg sannsynligvis ikke inn. Det er viktig at du i dette brevet kommer frem med ny informasjon som viser hvorfor akkurat du skal få tilbud om studieplass.

Dette var nervepirrende dager, og jeg var helt skjelven da de ringte to dager etter akseptfristen var ute og tilbød meg plass.

 

 

Room mate

Det første året bor alle på skoleinternat. På samme rom som en annen student. Heldigvis finnes det egne Facebook-grupper for nye studenter så hvis du ønsker å ha litt kontroll over hvem du skal bo sammen med så kan du poste en kort profil om deg selv.

Jeg ble kjapt kontaktet av en jente fra Arkansas, og vi er blitt bestevenner og kommer helt sikkert til å holde kontakten også etter college. Amerikanere er åpne og inkluderende, og hennes familie har tatt meg med på både «spring break» og «Thanksgiving». Jeg anbefaler å takke ja til alle slike invitasjoner. Reise hjem til Norge kan du gjøre til jul og sommeren, men de amerikanske høytidene er det best å oppleve sammen med de innfødte.

Greek life

På UVA er «Greek life» viktig. Dette er søster- og brorskap innenfor ulike foreninger (alle med bokstavnavn fra det greske alfabetet). Allerede til jul førsteåret må du bestemme deg for om du skal prøve å komme inn i en slik forening. Dette var et veldig fremmed konsept for meg, men jeg valgte å være positiv og bli med. Og det har jeg ikke angret på.

Jeg er medlem i Delta Delta Delta (TridDelta) og hele min omgangskrets er knyttet til Greek life med medlemmer fra flere foreninger selvfølgelig. Kun tredjeårsstudentene kan bo i klubbhuset – TriDelta-huset, og jeg bor der nå. Det er utrolig opplevelsesrikt og er ganske likt som en amerikansk film om college. Dette er viktig for å skape en god balanse med alt skolearbeidet, og jeg ville ikke vært det foruten.

 

To jenter foran en universitetsbygning (Foto: Privat/ung.no)

DELTA DELTA DELTA: På UVA er «Greek life» viktig. Dette er søster- og brorskap innenfor ulike foreninger (alle med bokstavnavn fra det greske alfabetet).

 

Sport er kultur

I USA er det egne ligaer hvor universitetene i ulike deler av landet konkurrerer mot hverandre. Kampene innen alle idretter vises på TV og vi som er studenter, og de som har gått på disse skolene tidligere, er alle store fans.

UVA er en skikkelig sportsskole. Ikke bare vant skolen basketballturnering i år, vi ligger også på topp i fotball, amerikansk fotball, tennis og lacrosse. Da vi vant basketballturnering var vi 40 000 studenter som danset ute i gatene i Charlottesville! Det skaper enorm tilhørighet. Dette vil alle nordmenn kjenne seg igjen i. Det ligner veldig på feiringer når våre beste idrettshelter vinner internasjonale konkurranser. Vi feirer, vi veiver med flagg, vi skriker og skråler. Vi uttrykker stolthet.

 

 

Akademiske utfordringer

Når du går på forelesningene, skjønner du fort hvorfor noen skoler er rangert over andre. De professorene jeg har hatt er utrolig flinke til å formidle komplisert stoff på en lettfattelig og underholdende måte. De er tilgjengelige for prat utenfor timene, og de oppfordrer til at du tar kontakt hvis det er noe du vil diskutere. I tillegg er det helt vanlig at de fleste fag også har diskusjonsgrupper ledet av mastergradsstudenter slik at du får mer eierskap til stoffet.

Det faglige nivået er høyt, og det er krevende å få gode karakterer. Jeg skjønner at jeg er kommet i en annen liga, fordi alle er så smarte, kjappe og på. Det blir lange dager på biblioteket og det er krevende og få toppkarakterer. Men det er bare å stå på.

Kort oppsummert er mitt råd til nordmenn som vil gå på universitet i USA:

  • Søk
  • Stå på
  • Smil