Noen tar et friår i løpet av videregående skole fordi de er skolelei. Andre får barn, er syke, flytter utenlands for en stund, bytter utdanningsprogram eller ønsker et friår for å komme sterkere tilbake. Andre venter et år etter ungdomsskolen før de begynner på videregående. Noen er også så skolelei at de slutter underveis i skoleåret.

Les huskelisten for hva du må ordne hvis noe av dette gjelder deg.

Pauseår?

Du kan komme tilbake etter et år borte fra videregående skole. Snakk med veilederen eller inspektøren på skolen og be om å få et pauseår, men HUSK å si at du vil ha plassen din tilbake. Via ungdomsretten har du rett til å ta deg et friår eller bruke litt ekstra tid på å gjennomføre videregående.

Gå videre etter pausen

Har du tatt et års pause fra skolen er det mulig å ta opp igjen resten av utdanningen på din 'gamle' videregående. Du kan også fullføre skolen som privatist, på en privat videregående skole eller via voksenopplæring. Er du ung, har du ikke krav på voksenopplæring, men du kan søke. Les mer om voksenopplæring på www.vox.no.

Råd fra ungdom som har tatt pause er:

Begynn igjen. Ikke stopp opp helt. De som er uten videregående skole er ofte de som havner utenfor arbeidslivet først. Ta kontakt med fylkeskommunen der du bor og finn ut hva slags rettigheter og muligheter DU har. Og husk at du kan ta videregående på kortere tid enn hva som er vanlig.

Hva skal du med utdanning?

Noen ganger lurer du sikkert på hva du skal med det du lærer på skolen. Det kan være flere fordeler enn du tror, og ofte venter det belønning i andre enden. Les mer her i artikkelen Hva skal du med utdanning?

Hvor mange fullfører og består videregående opplæring?

Tall fra Utdanningsdirektoratet (gjennomføringsbarometeret 2015) viser at 70,8 prosent av elevene som startet på videregående utdanning i 2009, fullførte og besto innen fem år. Flesteparten av de som fullfører og består videregående innen fem år, går på studiespesialiserende, og det er høyest frafall blant elever som tar yrkesfaglig utdanning.

Forskning på 'drop-outs'

I tre år (2003-2006) jobbet Utdanningsdirektoratet med å finne ut hvordan man kunne sikre at ungdommer fullførte den videregående utdanningen sin. Det er mange og sammensatte årsaker til at elever avbryter videregående opplæring, og det er ingen enkle løsninger. Satsing mot frafall har da også vært preget av store regionale forskjeller, og et mangfold av tiltak. I alle fylker medførte satsingen at flere, både i og utenfor skolen, engasjerte seg i arbeidet mot frafall. Tiltak som syntes å ha god effekt var blant annet:

  • Styrket yrkes- og utdanningsveiledning for elever.
  • Økt involvering av foreldre.
  • Kompetanseutvikling for bl.a. rådgivere, kontaktlærere og NAV-ansatte.
  • Informasjonsutveksling og samarbeid om utsatte elever mellom ungdomsskole og videregående skole.
  • Fokus på å få til en god skolestart.
  • Planlagte, alternative opplæringsløp som fører til kompetanse på lavere nivå enn fullt fagbrev.
  • Alternative opplæringsarenaer for elever som ikke finner seg så godt til rette i den vanlige undervisningen.
  • Rask oppfølging av elever ved fravær.

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Studier viser også at internasjonalt samarbeid kan føre til at flere elever gjennomfører videregående skole. Les mer på regjeringens nettsider.

Kilde: Regjeringen.no og Utdanningsdirektoratet.no.