Det er mange grunner til å ønske seg en utdanning som kombinerer teori med praksis, og et praktisk yrke. Dette får du hvis du velger yrkesfag i videregående opplæring.

Noen er redd for å velge et konkret yrke så tidlig, men det skal du ikke være. Det å ta yrkeskompetanse betyr ikke at du må gjøre det samme resten av livet. Det betyr at du blir kvalifisert for å jobbe med en gang du er ferdig med videregående, men du kan også bygge videre på yrkeskompetansen på forskjellige måter.

 

På videregående skole

En utdanning på yrkesfag fører fram til yrkeskompetanse, som dokumenteres enten med svennebrev eller med fagbrev eller med vitnemål.

En yrkesutdanning tar fra 3 til 5 år og tilbudet ligger i videregående opplæring, ikke på høgskole eller universitet. Det finnes nesten 200 forskjellige yrker fordelt på følgende utdanningsprogram:

  • Bygg- og anleggsteknikk.
  • Design og håndverk.
  • Elektrofag.
  • Helse- og oppvekstfag.
  • Naturbruk.
  • Restaurant- og matfag.
  • Service og samferdsel.
  • Teknikk og industriell produksjon.

Alle som tar en yrkesutdanning har de samme fellesfagene på skolen, det er fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving, men du får flest timer med programfag. Programfag er teoretiske og praktiske fag spesielt for den utdanningen du velger.

Les mer om den yrkesutdanningen du er interessert i på vilbli.no.

 

Fagbrev, svennebrev eller vitnemål

Det vanligste utdanningsløpet for å få yrkeskompetanse er å gå 2 år på skole og å være lærling i 2 år, i noen få fag er læretida lenger. Som lærling får du opplæring i bedrift. I enkelte utdanninger går du 1 år på skole og er lærling i 3 år. Læretida avsluttes alltid med en praktisk fagprøve eller svenneprøve.

Fagbrev og svennebrev er egentlig det samme, det er helt likestilt dokumentasjon på den kompetansen du har fått. Svennebrev er rett og slett en historisk eldre betegnelse og brukes derfor på de gamle tradisjonelle håndverksfagene, som f.eks. kokk, tømrer, frisør og trebåtbygger. Nyere fag, som f.eks. yrkessjåfør, elektriker, helsefagarbeider og billakkerer, fører til fagbrev.

Les mer om å være lærling på utdanning.no

I noen yrkesutdanninger er man ikke lærling, men går Vg3 på skole. Det er fag som ikke har tradisjon for opplæring i bedrift, som f.eks. helsesekretær, agronom, utstillingsdesigner og hudpleier. På vg3 får du programfag hvor du fordyper deg i faget ditt og får vitnemål med yrkeskompetanse når du er ferdig.

Les mer om yrkeskompetanse på utdanning.no.

 

Yrkeskompetanse som privatist?

Det å ta et fagbrev eller svennebrev som privatist kalles praksiskandidatordningen, da tar du fagbrev eller svennebrev på bakgrunn av relevant jobberfaring uten å gå på skole eller være lærling.

For å gjøre det må du jobbe i minst 5 år i fagfeltet, og så må du bestå en teoretisk eksamen på Vg3 nivå (praksiskandidateksamen) før du kan gå opp til fagprøve eller svenneprøve.

Praksiskandidatordningen er ikke aktuell i de yrkesutdanningene hvor du ikke er lærling, men går Vg3 på skole. Hvis du skal ta en slik yrkesutdanning som privatist må du gå opp til eksamen i alle fag fra alle tre årene i yrkesutdanningen.

 

Bygge videre på yrkeskompetanse

  • Fagskole:

    Med yrkeskompetanse (med vitnemål eller med fag- eller svennebrev) kan du søke på utdanninger på fagskole. Fagskole er korte og praktisk rettede utdanninger som bygger videre på den yrkesutdanningen du har. F.eks. kan en helsefagarbeider spesialisere seg innen kreftomsorg, eller en dataelektroniker kan spesialisere seg innen datasikkerhet.

 

  • Mesterutdanning:

    I en del yrker (med fag- eller svennebrev) kan du ta mesterbrev i faget ditt når du har nok praksis. Det finnes mesterbrev innen fagområdene bygg-, næringsmiddel-, bil-, verkstedhåndverks-, estetiske, grafiske, og møbel- og trefag. Mesterbrev er videreutdanning som gir deg opplæring i etablering og ledelse, og faglig ledelse. Dette kan passe for deg som ønsker å starte eller drive egen bedrift.

  • Les mer om mesterutdanning på utdanning.no.

  • Y-veien:

    Noen fag- eller svennebrev gjør det mulig å søke opptak på universitets- og høgskolestudier selv om du ikke har generell studiekompetanse. Da må den yrkeskompetansen du har være relevant for y-veistudiet. De fleste y-veistudiene er ingeniørutdanninger, f.eks. kan en elektriker søke y-veien som elektroingeniør, eller en bilmekaniker søke y-veien som maskiningeniør, men det finnes også andre y-veistudier, som f.eks. nautikk eller hotelledelse. Nå gjøres det også forsøk på y-veistudier med fagbrev fra Helse- og oppvekstfag, f.eks. at en helsefagarbeider kan søke på vernepleie.

  • Les mer om y-veien på utdanning.no.

  • Generell studiekompetanse i tillegg til yrkeskompetanse:

    I 2014 kom det en ny regel: De som tar yrkeskompetanse (med vitnemål eller med fag- eller svennebrev) før de fyller 24 år får rett til å ta vg4 påbygging etterpå, det innebærer fagene norsk, historie, naturfag og matematikk. Da får du generell studiekompetanse, det kvalifiserer for å søke utdanning på høgskole og universitet. Du kan enten søke på en videre utdanning innen fagfeltet ditt, eller studere noe helt annet.