Noen ganger føler jeg meg ikke bra nokk, fordi alle gutter på min alder tenker på rumper hele tida og jeg har ikke stor rumpe! Jeg blir fort mesundelig på de andre jentene og jeg kunne ønske jeg var som dem. Lange, tynne og stor rumpe
Hei,jeg er en jente på 13 jeg er litt redd for å kysse å klemme hvorfor jeg vil men tør ikke d er mange i klassa vi sånn sier stygge ting om med når vi leker nøtt eller sandhet å de sier du må kysse han på skinne
Hei
Jeg er også litt sån som deg. Blir fort litt flau og er ikke så veldig kysete, men noen ganger prøver jeg å gå litt utenfor konfårsonen og det hjelper masse på min selvtillit.
Sammenligner meg med andre hele tiden men gjør det ikke med vilje.. Det er ikke så lett å unngå å bli påvirka når alt du ser er hvor perfekte alle andre er i forhold til deg..
Sammenligner meg alt for mye med andre. Til og med når gutten jeg har et godt øye til spør om vi kan møtes tenker jeg at "Nei, jeg er ikke god nok for han" og takker nei. Føler at han hadde vært mye lykkeligere/passet bedre med alle andre. Føler meg aldri bra nok. Alltid noen som er bedre,finere penere osv... :/
Jeg er jente på 13 med mange venner. Alle jeg møter på er folk som ikke er venner med ennå. Jeg har ikke vært meg selv i det siste. Egentlig nesten aldri. Jeg vet og sier det selv til alle andre, at man må være seg selv. Men når jeg har det problemet med å sammenligne meg med andre, føler jeg meg verdiløs. Jeg føler at jeg ikke kan være helt meg selv foran vennene mine. I det siste har begynt å fundere på om jeg kan kalle de venner. Noen av dem vet jeg er ekte. Men det føles fortsatt som om alle ser ned på meg. Så begynte den perfekte jenta i klassen vår. Langt umbrea-hår, klare blå øyne, pen, høy, smart, synger som Ariana Grande og er sykt flink i fotball. Selvfølgelig er hun venn med alle. Og selvfølgelig måtte den kjekkeste gutten spørre henne. Jeg er kjempe god venn med henne. Hun får meg til å le hver dag. Dessverre er det siden da selvfølelsen og selvtilliten sank. Og vennene mine forstår meg ikke på den måten de gjorde før. Det er bare tre ting som holder meg gående egentlig. Jeg er viser alltid at jeg er glad, men inni meg er det en berg-og dalbane. Det føles godt å vite at jeg ikke er den eneste.
Du er god nok som du er om du gjør ditt beste. Du kan aldri bli en annen, og en annen kan aldri bli deg. Vær snill og grei, uten å "spille" en annen. Bli likt av andre for din personlighet, da er du toppers!
Samme her, jeg er litt overvektig. Ikke ALT for overvektig, jeg har litt ekstra fett på kroppen enn alle de andre i klassa. Jeg sammenligner meg alltid med de jentene i klassa som ikke spiser noe som helst, jeg tenker på hvor bra jeg hadde sett ut. Desverre, blir jeg bare trist.
okei, jeg skal si deg noe, jeg har levd såpass lenge at jegkan livet. Det er faktisk sånn at man burde være fornøyd med seg selv. Det er viktig. Xoxoxoxoxo gossip girl
har slitt med å sammenligne meg med andre i veldig lang tid, men sier alltid til vennene mine at de er bra nok som de er og trenger ikke å tenke på hvordan andre oppfatter dem, for det hjelper ikke mot noe. Prøver å være som jeg er og hvis noen sier meg imot så spør jeg bare om de er så perfekte at de kan dømme andre og da slutter dem
Jeg har flink pike syndrom så det er derfor jeg blir påvirket av å være best og ingen skal få lov å være bedre enn meg.
Så jeg føler meg ofte ikke bra nok.
Æ e annerledes, det e bare sånn æ e. Æ e annerledes på håret, æ har en Anna klesstil enn dem andre i klassen min, og det e æ glad for, fordi hvis æ hadde vært akkurat likens som alle dem andre hadde æ dødd av kjedsomhet... Æ e glad for at æ e annerledes, ikke for å skill mæ ut, men det e bare sånn æ e!
Jeg bryr meg ikke om at jeg er anderledes. Ingen er like, ingen skal være like. Man skal bare være seg selv. Og man er god nok akkurat sånn man er skapt!
Jeg hater at folk sammenligner meg med andre, noen av de som sammenligner meg med andre er en gruppe jenter som kaller seg "The scittles and Co". De går i klassen min og de har på en eller annen måte alltid klart å gjøre livet surt for meg. Jeg skulle ønske att kunne tenke litt på hvordan det er å være en som alltid blir plaget!!!
Æ må si at det va ganske ... lite overraskanes å se resultate ovenfor. Koffer skal mann gå rundt og føle at man e dårligere enn andre? For at de har noen klær æ ikke har? For at de e veltrent mens æ ikke e det? For at ho har større puppa eller større ræv? Altså, æ mene det ikke proviseranes til noen som helst som har det på den måten, æ prøve bare å få frem kor latterlig det faktisk e. Alle menneska har sin smak når det gjeld andre menneska som betyr at den rette fins for hver og ei mann! Utsende tell i starten ja, men person som date den her "vakre" person e en idiot vess han fortsette å date ho for looksan sin skyld sjøl etter at ho har reveala at ho e ei bitch! Med andre ord: I bunden av alt e det utsendet som tell! And yes, æ e en dude og æ kan bare si når det gjeld dokker jente som e redd for at dokker ikke har store nok "kvinne dela" at det e ikke så viktig som dokker skal ha det til i dokkers egne tanka. Se bare han Dany Boy her! Etter æ starta på videregående kom æ i klasse med ei jente som etterhvert gjorde sæ til å være skjønnheta sjøl, æ e helt vill på ho! Og ho har ikke stor rumpe eller store puppa så det tell ikke like mye! Ps (vet at rumpe, puppa osv ikke e alt som e viktig for hver enkelt person men ... bare for å ha eksempel.) Så jo, vær dokker sjøl og vær stolt av det! Æ e for eksempel my own man og så langt har æ bare tjent på det :D Hjelpe skikkelig på selvtillita!
Føler meg ofte bedre når jeg sammenligner meg med andre! Foreksempel; når jeg kjøper/skaffer meg, klær/sminke/hår/ etc. Så føler jeg meg bedre ! Men selv vet jeg at det er teit å sammenligne seg med andre for å føle seg bedre , men jeg vill med sikkerhet si at det er meget normalt å sammenligne deg med andre :-)
Noen ganger blant folk, føler jeg at jeg ikke er som de andre, jeg føler veldig trang til å komme meg så langt bort fra folk som murlig, jeg er Svert selv negativ.
Jeg synes ikke det er så lurt å ha den ideen nede i 13 års-alderen, jeg synes dere burde vente til jenten og du bli 16 minst. Men det skal altså være en nytelse. Jeg har bestemt å vente til jeg gifter meg.
Jeg vet ikke helt.. Men hvis jeg var deg hadde jeg nok ha ventet litt! Sex kan være godt men også kanskje litt vondt på begynnelsen! Det viktigste er at dere har på kondom.
Jeg sier dere folkens, jobb med psyken deres, hver og en som gjør det kommer til å bli super positiv av d, men vit at dette er konsetrasjn og krever arbeid i hodet ditt. Hver gang det skjer noe negativt, tenk hvorfor tenkte jeg negativ? hva kan jeg tenke neste gang for t det skal bli positivt? hva får meg til å føle meg dårlig? føler jeg meg bedre hvis jeg lar vær å tenke sånn og sånn, eller hvis jeg slutter å gjøre den tingen? Hvit at de beste støttespillerne er deg selv, hodet ditt, helsesøstra og for mange er foreldrene og familiemedlemmer viktig. Jeg har selv begynt å endre tankegangen min, og på det siste halve året som har gått, har jeg ikke følt meg bedre noen gang. jeg ignorerer alle som gir meg signaler om at de ikke vil være sammen med meg, jeg bestemmer meg for at hver eneste tanke inni hodet mitt skal være 100% ærlig jeg skal tenke akkurat slik jeg vil/mener det skal være og jeg skal ikke la meg påvirke av hva noen andre enn meg selv synes. Hør på råd, men det er du som sitter med makta i hodet ditt :)
Jeg samenligner ikke meg selv med andre, men når noen gjør narr av meg for at jeg skiller meg ut tar jeg meg ikke nær av det der og da, men det blir til at jeg tenker lenge på det. (btw, jeg skiller meg litt ut klesmessig) for eksempel i dag hadde jeg på meg en stor hvit jakke, og noen gutter i parallellklassen min kalte meg sau. Der og da brydde jeg meg ikke men senere i dag gikk det skikkelig inn på meg. Men jeg kan ikke fordra alle som skal være like...
hvorfor føler vi skam, skyld og at vi ikke er bra nok? vi er ikke født til å tenke slik, vi er blitt lært opp til å tenke sånn. det kalles "Janteloven" ikke "jenteloven" men Janteloven. den går ut på at vi ikke skal stikke oss frem i mengden, og ikke tro vi er noe bedre enn andre, at vi er alle verdiløse. selvfølgelig er dette fullstendig vanvidd og galskap og noe ingen av oss burde høre på. men hvorfor er det så vanskelig? for eksempel en som føler seg for tynn, for tykk, for høy, for lav, for blek, for brun - eller noe som helst annet sprøtt - i forhold til den store mengden. hvorfor føler vedkommende seg som et utskudd eller annerledes? hvorfor vil nesten bestandig personen bli som "alle de andre"? hvorfor er det så farlig å stikke seg ut? svaret: Janteloven! det vil si - vi læres opp til å tenke på og følge Janteloven videre. jeg kjenner til og med en treåring som spurte mammaen sin om hun hadde for stor mage. en treåring!!!!!!!!!!!! en jente på tre år som allerede er redd for at hun er annerledes og er for tykk!!!!!!!!!!!! jenta ville aldri selv tenkt på dette på mange år - minst - hvis ikke noen hadde påpekt dette til henne. altså har noen sagt til henne at hun var for tykk. da begynte hun også å tenke på det, se forskjellene på seg selv og andre, og til slutt faktisk tro at hun var for tykk. selvfølgelig er dette helt tullete. så lenge det ikke går på helsa løs gjør det ingenting om man er litt tynnere eller tykkere enn det store "flertallet". når vi er litt eldre forstår vi dette, men da er det ofte for sent. da har vi allerede begynt å tro på løgnen om at vi ikke er bra nok. og kanskje det værste er at selv om vi EGENTLIG vet at det bare er tull at noen er "for tykke" eller "for bleke", så klarer vi ikke å se forbi løgnen og være fornøyde med oss selv. og sannsynligvis hjelper det ikke uansett hvor mange komplementer vi får. vi er lært opp til å tenke ille om oss selv og å være så lik "alle andre" som mulig. først er det kroppsfasongen, så huden, så håret, nesten, klærne, personligheten, statusen, karakterene, familien, vennene ... det tar aldri slutt. selv om hele verden var full av kloner, prikk like, så ville det fortsette. dessverre finnes det bare EN motgift for all denne galskapen: det er å repetere alt det vi allerede vet. vi må hver dag si til oss selv i speilet: "jeg er fantastisk akkurat som jeg er, uansett hva andre sier. JEG ER BRA NOK" og vi er nødt til å mene det. og vi må gjøre alt vi kan for å videreformidle dette budskapet til andre og neste generasjon, og slå hardt ned på mobbing og all annen form for videreformidling av Janteloven. det er jo det mobbing i bunn og grunn er. mobbing går ut på å trakkasere noen fordi de på en eller annen måte er "annerledes" eller tror de er annerledes. det er det Janteloven går ut på. jeg har tenkt på femomenet "kjendis" i forbindelse med Janteloven. jeg har aldri vært spesielt intressert i kjendiser, men jeg burde vært mer aktiv på å hedre dem. kjendiser er folk som skiller seg ut i mengden, som kjemper mot Janteloven. om de er berømte for sang, film, penger eller noe annet har ingen betydning. de står fremdeles i fronten og kjemper mot alle som hakker ned på folk som stikker seg frem, selv om mange ikke tenker på det slik. vi burde gi litt hyllest til kjendisene for det og ta deres eksempel. jeg mener ikke at vi alle burde bli hollywoodstjerner, men at vi ikke skal skamme oss for å skille oss ut. vi kan jo begynne litt i det små. jeg er kanskje litt over middels intressert i klær, og legger ofte merke til hva folk rundt meg bruker i forskjellige anledninger. jeg er ofte redd for å pynte meg både for mye og for lite. men jeg prøver så godt jeg kan at jeg skal "gi faen" i hva andre tenker om antrekket mitt, og ta på meg den blomstrete toppen om jeg har lyst. kanskje vi alle bare må begynne der. første slaget mot Janteloven. det trenger ikke være vanskeligere enn det, men det er vanskelig nok. jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme! =D DØD OVER JANTELOVEN OG LENGE LEVE INDIVIDESTS FRIHET!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Kommentarer fra brukere Kommentarer