Vi har en liten liten skole med 12 elever (...) min bære sa løyn tror ikk på dæ min bæstevænn liksom de ska gjo tro på det men ehhh eks khæresten min trodd på det æ ble veldig gla får det men bæstevænnen min æ tror egt ikke att han e min bæstevænn æ tror han bære bruker meg får æ sier ikk han sine hemligheter men han gjør det har sakt mine å han bruker meg (...) (Hei, du kan ringe gratis nummer 116 123 hele døgnet og få snakke med noen. Hilsen, redaksjonen, ung.no)
Jeg pleier bare å tenke: Jaja, ikke alle liker alle! Hvis de ikke ser min indre skjønnhet så er det deres problem, og jeg har jo alltid mamma, pappa, tanter, onkler, dyr osv
Hadde to venniere, de ville ikke ha noe med meg å gjør lenger. Så de dicha meg og ble enda bedre venner. Flere månder var de bitch mot meg når de møtte meg f2f. Men på sosiale medier da de prøve å få kontakten med meg var alt plutselig fint, og de synes at det var rart at jeg ikke tilgi dem. ville egt bytte skole men fikk lov , hadde det ikke så fælt mente de:( Det dumme var at jeg jeg måtte snakke med helsesøster og sosiallæren min, og de verste var at alle jeg snakke med + de2 jente ga meg skylda for at dette begynte:/ og de 2 jente prøver å bli venner med igjen, men jeg kan lizzom ikke gjøre noe med siden deg jeg mener er tydeligvis feil. Folk er grei mot meg men jeg føler meg ensom
I klassen min har jeg tre veldig gode venner... De holder meg mye utenfor. Feks i timene når man kan jobbe sammen så jobber de tre sammen og prater og ler imens jeg sitter alene og jobber og har det vondt inni meg...:(
Det høres ikke ut som om de er så veldig gode venner hvis de holder deg mye utenfor... Jeg er også i en gjeng hvor jeg føler jeg blir holdt mye utenfor. Det er en veldig ekkel følelse! Du er ikke alene!
Synes det er deprimerende så jeg skader meg selv hilsen Halvor.
(RED: Ung.no svarer dessverre ikke på spørsmål i kommentarfeltet. Skriv til oss på ung.no/oss, så vil en svarer med fagbakgrunn gi deg råd i situasjonen din. Hilsen ung.no).
jeg er også mye alene. Er introvert og trives egentlig godt i midt eget selskap, men når man går med en klump i magen fordi man ikke føler noen bryr seg er det lett å bli ensom og ikke ha det greit.
Jeg hadde noen bestevenner før men de ville ikke være med meg lenger.Jeg gikk til noen andre jenter i klassen og begynte og være med de, de tar meg inn i gjengen de er snille mot meh men må fritiden så gidder de ikke og snakke med meg de finner på ting rett foran nesen på meg.De orker ikke og innkludere meg.Jeg drar hjem fra skolen er alene vær eneste dag,jeg vurderer og skifte skole.
(De vet hvordan jeg har det, men de vil ikke prøve og hjelpe meg.Jeg skal søke meg inn på en ny skole,jeg skal glemme de jeg trodde var vennene mine)
Hei. jeg har mange venner og mange er glad i meg, (hvertfall det jeg tror) men de som lissom er ment til å være bestevennene mine er de som utestenger meg mest. kanskje fordi de andre som jeg ikke henger like mye med ikke tørr. Men noen av dem har jeg vært venn med i mange år. Men hun jeg trodde aldri kom til å skuffe eller utestenge meg gjorde det idag og det gjorde vondere enn noen andre ting i verden. vi har lissom alltid vert en gruppe på fem jenter og jeg er visst den som de tror ikke bryr seg om hva de sier til meg eller hva de gjør. En av jentene har alltid vært snill mot meg men i blant litt frekk, før så gadd hun ikke å lære seg navnet mitt så da var hun en ganske så bitch. men nå er hun greiere. idag ditcha hun jeg trodde aldri kom til å skuffe meg. hun kom bort til meg og spurte om jeg kunne ta et fellesbilde av de fire andre mens jeg ble den som kom på utsiden som alltid. det hender ofte at jeg går hjem og bare hater livet mitt. det er noen jenter som jeg har lyst til å være med men de som er ment til å være bestevennene mine hater den ene jenta. og om jeg går bort til den ene jenta hater de på meg for resten av måneden. om jeg forteller dem at jeg har litt sterkere følelser for en gutt, går de bort og spør han for meg uten at jeg har sagt at de skal gjøre det og gjør slik at jeg aldri får sjansen til å bli sammen med han eller at det bare blir kleint å møte han og prate med han. som for eksempel å rope ut at jeg crusher på han og ødelegge livet mitt/gjøre det verre om det snart er mulig å gjøre det mer:// jeg klarer ikke å finne noen å prate med eller jeg tør ikke å si til dem hva jeg føler at de gjør det. Jeg er glade i dem men jeg har fortsatt bare ikke så veldig lyst å henge med dem ettersom at de gjør sånne ting..
Har vært i samme situasjon, og det er kjempekleint. Du kan prøve å snakke med dem om det, men hvis de ikke hører etter og tar deg seriøst hadde jeg finnet meg en annen vennegjeng evt.
Hei
du kan prøve å bli kjent med andre du har felles interesser med. prøve å åpne opp en samtale f.eks.
er i samme situasjon og har fremdels ingen venner etter at jeg flyttet i fjor.
Hei, jeg har selv også asperger og det jeg gjorde var at jeg forklarte hva asperger var. Jeg sa at noen ganger kunne jeg oppføre meg litt barnslig enn den alderen jeg er i, men andre ganger mer modent. Det jeg også sa var at hvis det virket som om jeg ikke likte dem, var sure på dem eller ga dem stygge blikk så var det ingen grunn til å tro at jeg hatet eller mislikte dem fordi det var bare slik aspergeren min gjorde det. Jeg anbefaler deg å ta dette opp med enten kontaklæreren din eller miljøterapeut på skolen din(hvis du har en) du kan også gå til helsesøster. Prøv også å spør personene som gjør dette om grunnen til det
Blir ikke akkurat strålende glad, men "hallo" du trenger faen ikke å være populær for å klare deg i livet så gjør egt ikkeno- hilsen upopulær jente lmao
Trenger ikke å være populær så lenge jeg har
1. Selvtillit
2. Familie
3. Noen venner
Og jeg bryr meg ikke om noen sier noe stygt til meg eller om at jeg bli holdt utenfor.
(Hei, du kan ringe gratis nummer 116 123 hele døgnet og få snakke med noen. Hilsen, redaksjonen, ung.no)