Alle mennesker i Norge har ytringsfrihet. Retten til ytringsfrihet står i Grunnloven § 100 og i menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10. Den står også i barnekonvensjonen artikkel 13, som gjelder spesielt for barn.

Alle barn og unge har i utgangspunktet rett til å søke, motta og å meddele alle typer opplysninger gjennom alle typer uttrykksmåter.

Retten til ytringsfrihet henger tett sammen med andre rettigheter du har etter barnekonvensjonen, særlig retten til å uttale deg i viktige saker som angår deg (artikkel 12), retten til tanke-, samvittighets – og trosfrihet(artikkel 14) og retten til informasjon (artikkel 17).

 

Hvorfor har vi ytringsfrihet?

Det finnes flere gode grunner til at vi har ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en forutsetning for demokratiet vårt. Det er viktig for den politiske debatten og utviklingen i samfunnet at alle skal kunne si hva de mener uten å risikere å bli straffet for det.

For at den enkelte skal kunne danne seg egne frie meninger, er det nødvendig å få høre argumentene og synspunktene til mennesker som mener forskjellige ting, slik at man selv kan gjøre seg opp en mening.

Hvordan kan du uttrykke meningene dine?

Det finnes flere måter du kan gi uttrykk for meningene dine. Du kan uttrykke dem skriftlig, f.eks på sosiale medier, SMS eller i et leserinnlegg i avisen.

Du kan også gi uttrykk for meningene dine i diskusjoner i kommentarfelt eller debattforum. Videre kan du uttrykke meningene dine muntlig gjennom samtaler, diskusjoner og taler, og du kan uttrykke dem gjennom for eksempel demonstrasjoner, musikk, skuespill, klær og tatoveringer. Det å publisere bilder og film på internett kan også være en måte å uttrykke meningene sine på.

Ytringsfriheten gjelder over alt

Du har ytringsfrihet på mange forskjellige områder, både i familien din, på skolen eller arbeidsplassen, i foreninger og organisasjoner, overfor offentlige myndigheter, eller ved at du deltar i samfunnsdebatten.

Begrensninger i ytringsfriheten

Retten din til ytringsfrihet er ikke ubegrenset. Både Grunnloven, menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen aksepterer at norske myndigheter kan begrense ytringsfriheten gjennom bestemmelser i loven. Disse begrensningene må være nødvendige av hensyn til andre menneskers rettigheter, eller for å beskytte samfunnets sikkerhet og den offentlige orden.

Eksempler på viktige begrensninger i ytringsfriheten er:

  • Forbudet mot diskriminerende eller hatefull ytringer overfor noen på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne (straffeloven §185)
  • Forbudet mot krenkelse av privatlivets fred ved offentlig meddelelse (straffeloven § 267)
  • Forbudet mot trusler (straffeloven § 263)
  • Deltakelse i eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger
  • Spredning av opplysninger der man har lovbestemt taushetsplikt

 

Straff og erstatningsansvar

Hvis du er over 15 år, kan du straffes for å ytre noe som er ulovlig. Hvis du er under 15 år kan du ikke straffes, men politiet kan likevel etterforske saken, og innkalle deg og foreldrene dine til en samtale.

Du, eller foreldrene dine, kan også blir erstatningsansvarlig, f.eks for ærekrenkelse eller krenkelse av privatlivets fred (skadeerstatningsloven §§ 1-1 og 1-2, jf. § 3-6 og § 3-6a).

Har foreldrene dine rett til å begrense ytringsfriheten din?

Det står i barneloven § 30 at foreldrene dine har rett og plikt til å ta avgjørelser for deg i personlige forhold, og at de skal ivareta dine interesser og behov.

Kanskje har foreldrene dine bestemt at du ikke får surfe fritt på nettet etter informasjon, bilder og videoer? Kanskje sier foreldrene dine at du ikke får lov til å legge ut bilder, dele personlig informasjon, eller skrive politiske ytringer på bloggen din eller på sosiale medier?

De aller fleste foreldre har gode grunner for slike regler og begrensninger. Grunnen kan være at de vil skjerme deg mot skadelig informasjon, eller at de vil beskytte deg mot å legge ut noe på nett som du senere kan angre på, men som blir liggende der for alltid.

Det er ingen klar grense for hvor langt foreldrenes oppdragelsesrett går, sett opp mot retten din til ytringsfrihet. I barnekonvensjonen artikkel 5 står det at landene skal respektere foreldrenes ansvar, rettigheter og forpliktelser for å gi barnet veiledning og støtte tilpasset dets gradvise utvikling, under barnets utøvelse av rettighetene i barnekonvensjonen.

Det er viktig å vite at selv om foreldrene dine bestemmer over deg frem til du fyller 18 år, så har du krav på at de skal lytte til meningene dine. Etter at du har fylt 12 år skal foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener (barneloven § 31). Du skal gis mer og mer ansvar og frihet jo eldre du blir.