Sniffing

Noen stoffer kan inhaleres og gi rus. Og du finner dem mange plasser. I spraybokser og på bensinstasjoner, lim og lakk, nesten overalt. Men samtidig er det kanskje det rusmiddelet som skader hjernen aller mest. Skadevirkningene er fatale og rusen varer i kort tid.

Det er produkter som inneholder løsemidler og aerosoler som er de vanligste sniffestoffene. Disse brukes både i industrien og hjemme. Rensevæsker, flekkfjernere og tusjpenner inneholder også sniffemidler.

Det gjelder også bensin som er ekstra farlig. Men stadig flere produkter tilsettes stoffer slik at de blir uegnet til å sniffe. Lynol er for eksempel ikke lenger sniffbart, og forsøk vil medføre sterk svie og irritasjon i halsen.

Rusen

Virkningen er avhengig av brukerens tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet tas inn i, type stoff og om det samtidig brukes alkohol eller narkotiske stoffer. Korttidsvirkningen kommer raskt etter sniffingen og forsvinner som regel meget raskt. Virkningen gir seg gjerne etter få minutter. Sniffingen må derfor skje mer eller mindre kontinuerlig for at virkningen skal holde seg.

Selve rusen ligner stort sett alkoholrus. Noen får en følelse av oppstemt lystighet, og blir pratsomme med livlige fantasier. Kvalme, økt spyttproduksjon, nysing, hosting, dårlig koordinasjon av musklene, nedsatte reflekser og sterkere følsomhet for lys forekommer ofte.

Farer

Dyp inhalasjon av sniffemidler gjentatte ganger over en kort periode kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap og krampeanfall. Risikoen for plutselig død er da relativt stor. Døden inntrer først og fremst ved hjertearytmier, surstoffmangel og kvelning. I tillegg kommer ulykker og skader forårsaket av nedsatt vurderingsevne under rusen.

Symptomer i form av synshallusinasjoner og nedsatt bevissthet kan ofte påvises. Langtidsbruk kan føre til svinn av hjernesubstans. Symptomer på hjerneskade omfatter betydelige psykiske forstyrrelser, problemer med muskelkoordinasjonen og skjelvinger. Bensinsniffing kan dessuten medføre atferdsendringer som følge av blyforgiftning.

Noen løsemidler kan gi redusert blodcelleproduksjon i benmargen, mens andre nedsetter lever- og nyrefunksjonen.

Avhengighet

Misbruk av løsemidler fører vanligvis til toleranseøkning, slik at dosen må økes for å gi samme virkning. En daglig misbruker må derfor etter få måneder innånde temmelig store mengder av stoffet for å opprettholde virkningen. Hvis stoffinntaket plutselig stanses, kan de fysiske abstinenssymptomene være plagsomme. Hodepine, magesmerter, muskelkramper og i spesielle tilfeller delirier (bevissthetsforstyrrelser som uro, angst og hallusinasjoner.)



LES MER OM SNIFFING hos Folhehelseinstituttet (www.fhi.no)

Les også

Ring, chat eller send sms til RUStelefonen: 08588 Kan man røyke bananskall? Hva er khat? Hva er bivirkningene av amfetamin? Hvordan virker LSD? Hvordan regner man ut promille? Hva er en "bad trip"? Blir man kåt av Ecstasy? RUStelefonen har svarene på det du lurer på. Les mer

Avhengighet Bruken av rusmidler og tobakk (nikotin), kan føre til avhengighet. Hva det skyldes, og hvordan det oppleves kan du lese mer om her. Les mer