Jeg er egentlig lei meg, men viser det i form av sinne

Hei

Takk for at du skriver til oss og forteller om dette. Det er fint at du er ærlig og selv innser hva som er utfordringa her, at det faktisk er tristhet og ikke sinne som er den ordentlige følelsen. Kanskje er den enkleste løsninga her bare å tørre å være ærlig med læreren din? Sannsynligvis er det vanskelig for han/henne å vite hvordan de skal behandle deg, ettersom du skjuler den egentlige følelsen din. Læreren bryr seg garantert om deg - mer enn du tror - men lærere er også mennesker. De kan også slite med å vite hvordan du ønsker å bli behandlet, og da er det fint å kunne snakke sammen. Dersom du greier det er det supert om du tør å være ærlig og be om en samtale med læreren din. Hvis ikke kan du ta det opp neste gang dere møtes. Prøv også å tenke på hvorfor du tror at læreren ikke bryr seg. Finn noen eksempler som du kan ta opp, så er det lettere å forstå. Tenk over hva du forventer av læreren, så kan dere sammen finne en god løsning. Dersom du ikke tør å snakke direkte med læreren kan du snakke med en annen voksen du stoler på, eller med en venn, som igjen kan be læreren om å snakke med deg. Lykke til!

ungdomsskolelæreren, ung.no