Utsatt for voldtekt - helsepersonell sin taushetsplikt

Jente, 15

Hei, ble ble utsatt for voldtekt for litt over et par uker siden. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre og hvem jeg skulle si det til. Jeg leste på ung.no at hvis jeg fortalte det til helsesøster så kunne hun ikke si det videre til foreldrene mine hvis jeg sa jeg ikke ville at de skulle vite det. Jeg fortalte helsesøster om hva som skjedde og nå sier hun at hun kommer til å si det til foreldrene mine selvom jeg ikke ønsker dette. Hun sier at hun må si det fordi hun er lovpålagt til å si det, men er hun det hvis jeg tungtveiende taler mot at hun sier noe videre? Jeg hadde skjønt det om jeg var i livsfare eller har fått problemer med helsa mi, men det har jeg ikke. Jeg kom til helsesøster fordi jeg trodde jeg kunne snakke med hun i fortrolighet uten at hun sa noe videre, men hun kommer til å si det videre selvom jeg sier at jeg virkerlig ikke ønsker dette og at sier det bare gjør vondt verre. Har hun lov? Er det noe jeg kan gjøre for at hun ikke skal si det? Håper på kjapt svar.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så leit at det skjedde noe så vondt og vanskelig for to uker siden.

Taushetsplikt er viktig for at det skal oppleves trygt å oppsøke helsevesenet med hva som helst.

Selv om helsepersonell i utgangspunktet har taushetsplikt, så er det særlige regler for barn og ungdom under 16 år, når det gjelder å gi infomasjon til foreldrene deres. Man er altså ikke "helserettslig myndig" før man fyller 16 år.

Bestemmelsen om dette står i pasient - og brukerrettighetsloven §§ 3-4.

Hovedregelen er at foreldre skal gis informasjon når barnet er under 16 år. I bestemmelsens annet ledd er det et unntak fra dette. Der står det at når pasienten/brukeren er mellom 12 og 16 år, så skal informasjon ikke gis til foreldrene når pasienten/brukeren "av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette". Et eksempel på grunn som bør respekteres kan være råd om lettere psykiske problemer pga mobbing.

Det er ikke noen klar grense for hva som er grunner som bør respekteres, og hva som ikke er det, det må vurderes i det enkelte tilfellet.

I ditt tilfelle så har nok helsesykepleieren vurdert at det er viktig for foreldrene dine å få vite om det som skjedde for at de skal kunne ta godt nok vare på deg. Men hva som er viktig og hva som er godt nok kan diskuteres.

Du kan si fra til helsesykepleieren at du vil at hun skal skrive i journalen din at du ikke vil at foreldrene dine skal få vite om det du har fortalt. Si også noe om hvordan du tenker at de kommer til å reagere og hva som er grunnen til at du ikke vil at de skal få vite om det som skjedde. Spør helsesykepleieren om det er en grunn til at hun tenker at det haster å snakke med foreldrene dine, og om hun kan gi dette mer tid.

Si at det var viktig for deg å snakke med noen, og at du valgte å snakke med en person du nesten ikke kjenner (helsesykepleieren) fremfor å snakke med foreldrene dine om det. Det var fordi du tenkte det var riktig og viktig for deg. Si at du trenger å ha en klok voksenperson å snakke med utenom foreldrene dine som du er trygg på og har tillit til, og at du tenkte at det kunne være helsesykepleieren.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no og juristen, ung.no

Besvart: 14.1.2019

Oppdatert: 14.1.2019