Jeg er redd for at barnet mitt er autist, hva skal jeg gjøre?

Kjære deg!

Det må være så vondt og slitsomt for deg å bekymre deg sånn for at det skal være noe galt med den lille gutten din. 

Autisme har en arvelig komponent, men man vet lite om hvilke gener og prosesser som er involvert. Det er ikke mulig for meg å kunne anslå hvor mye større sannsynlighet det er for at ditt barn er autist sammelignet med et annet barn som ikke har en mormor med Asperger.  

Det høres ut som du bruker mye tid og energi på å lete etter tidlige tegn på autisme hos gutten din. Dette vil ta bort mye av gleden over barnet ditt og tappe deg for krefter.

Du skriver at gutten din er to måneder gammel. Han gir blikkontakt, men du opplever også at han ser mye bort. Dette er helt normalt for et spedbarn i denne alderen. Det å skulle være i gjensidig samspill over tid vil være svært krevende for en liten tass på to måneder. De vil derfor ha behov for hyppige pauser hvor de snur seg vekk fra samspillet. Dette er en måte barnet ditt forsøker å regulere seg på. Det er viktig at du/dere lar han få pausene og venter til han snur seg tilbake igjen til dere før dere fortsetter samspillet. Det er også helt vanlig i denne alderen at de har mest lyder. Høye hyl/hvin er også helt normalt. Det man tenker på som babling kommer gjerne etterhvert (fra ca. 4 mnd. alder).

Jeg ville forsøkt å ikke bekymre meg så mye for dette. I mine ører høres det ut som du har en helt frisk og fin gutt. Gled deg over han og kos dere sammen i tiden fremover. Det er viktig for utviklingen til gutten din. 

Hvis du ikke klarer å legge fra deg bekymringene for at det skulle være noe galt med gutten din så anbefaler jeg deg å snakke med helsesykepleier om dette. Vedkommende har mulighet til å gjøre kartlegginger for å sjekke om barnet ditt utvikler seg slik han skal. Dersom helsesykepleier også skulle bli bekymret for gutten din er det mulig å henvises til Barne- og ungdompsykiatrisk poliklinikk (BUP) til sped- og småbarnsteamet der for utredning. Mange helsestasjoner har også tilknyttet en psykolog. Kanskje det ville vært godt for deg å snakket med vedkommende for å få hjelp til å tenke litt annerledes rundt dette? 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og barnet ditt. 

Med vennlig hilsen psykolog