Min mor og jeg har kranglet mye i det siste

Jente, 16

Min mor og jeg har kranglet mye i det siste. Det har vært mye opp og ned. Jeg har hatt kyssesyken og har derfor vært mye slapp, dette kommentere hun mye på selv om vet om sykdommen min. Hun mente f.eks denne uken at jeg ikke burde gjennomføre eksamen, men det å passe broren min og ordne ute i Hagen var greit. Jeg snakket med faren min om dette, han sendte henne en melding jeg ikke hadde bedt han om å sende. Responsen til mamma gikk derfor utover meg, hun sa masse til meg. «Du er utspekulert, ondskapsfull og slem». «Du ødelegger livet mitt» «Flytt, jeg vil ikke lenger se på deg». Er dette greit for en mor å si til datteren sin? I tillegg blander hun inn folk som ikke har noe med det å gjøre. Hun sitter utenfor rommet mitt og ringer mormor og tante for å snakke om sin grusomme datter. Jeg orker ikke lenger denne oppførselen fra hennes side! Jeg er ellers et lite problematisk barn, aldri bryter jeg regler, drikker ikke eller noe men allikavel ser hun det rettferdig å behandle meg sånn!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det høres ut som om du har hatt det ganske tøft på på flere måter- både i fht å være fysisk nedsatt etter kyssesyken og slik du har det i forholdet til moren din.

Alle kan bli sinte og kjefte noen ganger, men foreldre skal ikke irettesette barn gjennom utskjelling. Foreldre må ta ansvar ved å lytte til, veilede og støtte på barna på en god måte, sinne, kjeft er stort sett en svært lite hensiktsmessige veiledning.

Har voksne vært for sinte skal de også be om unnskyldning for sin oppførsel.

Det står i barneloven at foreldre ikke skal gjøre noe mot barna sine som kan skade eller gjøre barna vondt fysisk eller psykisk. Dette gjelder både å få det vondt i kroppen eller vondt inne i seg. Foreldre har derfor et stort ansvar for å sjekke ut og forsøke å forstå hvordan barn har det i det daglige.

Det kan høres ut som om ikke moren har satt seg godt nok inn i hvordan du har det nå og hva som er dine meninger -hun har derfor har forventninger og krav som er urimelige slik du har det nå. Uansett legitimerer det ikke utskjelling og negative karakteristikker av deg. Dette er absolutt svært urettferdig og er ikke noe du skal tåle eller akseptere.

Det kan hende at moren din ble ekstra sint ettersom du hadde snakket med faren din om dette. Du har rett til å snakke med begge dine foreldre og det er ikke rimelig at det får den konsekvens som du beskriver.

Imidlertid tenker jeg at det er viktig at du sier ifra til moren din om hvordan du har det og hva du trenger av støtte. Likeledes hvordan du opplever henne og forholdet dere har. Det kan være lurt å ta en slik samtale en dag det er rimelig fredelig stemning hjemme.

Opplever du ikke å bli forstått eller lyttet til i en slik samtale, kan du evt ta kontakt med helsesykepleier på skolen din for å drøfte saken.

Sammen kan dere bli enig om hva som vil være nyttig hjelp i din situasjon.

Dersom problemene vedvarer vil du og moren din også hatt nytte å snakke med terapeut på et familievernkontor. Dette er et gratis tilbud. Her arbeider det terapeuter som har spesiell kunnskap i å hjelpe familiemedlemmer som strever med å fungere sammen. Du kan ta selv ta kontakt for å få en avtale.

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei!

Les gjerne artiklene som ligger under, her er det mange nyttige råd og tips for deg.

Ta gjerne kontakt igjen om du trenger det!

Mvh familieterapeuten.

Besvart: 24.5.2019

Oppdatert: 24.5.2019