Spørsmål og svar

Tror hun sliter med Münchausens syndrom.

Jente, 17

Så um,, jeg tror jeg har Munchausen syndrom. Jeg finner ofte meg selv i å fake å være syk. Jeg får meg selv til å falle og skade meg for å få omsorg av andre. Ikke mamma da, jeg vil ikke ha omsorg av henne.. vi har ikke et bra forhold og hun hadde mye sinne problemer når jeg var liten. Jeg er bare redd for å si dette til noen. Jeg går på BUP, men hvis jeg sier det så vil folk bli sinte på meg hvis jeg faker noe igjen. De vil ignorere det. Da vil ikke jeg få omsorg og folk vil tenke stygt om meg. Men jeg vil bare være normal. Sånn som alle andre. Men jeg klarer ikke. Jeg føler meg bare alene, og det jeg aller mest vil ha er en stor klem og en skulder å gråte på..

Svar

Hei

Münchausens syndrom er en tilstand der en pasient presenterer symptomer og tegn som viser seg å være fabrikerte eller selvpåførte. Pasienten produserer altså selv bevisst sine symptomer og funn, som vedkommende ofte på dramatisk vis presenterer som et problem for helsevesenet. Münchausens syndrom har sjelden noen økonomisk sekundærgevinst, men det kan være et rop om oppmerksomhet. Pasienten gjør det ikke for å lure seg unna en eller annen konsekvens (for eksempel militærtjeneste). Pasienten lider av et dypt følt behov for å være syk, en trang som kan bli så sterk at den får vedkommende til å skade eller forgifte seg selv for å opprettholde illusjonen om en kroppslig sykdom.

Jeg kan love deg at du ikke sliter med Münchausens syndrom! Du er for ung og du har ikke et utall innleggelser bak deg. Det du sliter med er at du kanskje ikke opplever å få nok omsorg hjemme av din mor og derfor er du desperat etter å få det av noen andre voksenpersoner. Kanskje dine behandlere på BUP blir en slags "morsfigur" for deg. De gir deg den oppmerksomheten og omsorgen som du ikke får hjemme. Derfor sier du kanskje at du sliter med noe som du ikke gjør. Du vil ikke at forløpet på BUP skal bli avsluttet. Du vil blir frisk men du vil samtidig ikke miste den omsorgen du får.

Det du skal gjøre er å snakke med dine behandlere om akkurat dette. Jeg kan love deg at de har møtt andre med samme problemstilling. Vis gjerne dine behandlere det du har skrevet her til oss i UNG.no. De vil ikke bli sint på deg eller avslutte din behandling. Men de vil hjelpe deg slik at du på sikt ikke trenger en slik oppmerksomhet eller omsorg.

Stor klem sender jeg til deg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.6.2019

Oppdatert: 18.6.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål